NA24.no

Dette betyr statsbudsjettet for lommeboken din

Færre får toppskatt «kakseskatt» og marginalskatten (skatt på overtid) synker i 2015 sammenlignet med 2014. Illustrasjonsbilde fremleggelse av statsbudsjett.
Færre får toppskatt «kakseskatt» og marginalskatten (skatt på overtid) synker i 2015 sammenlignet med 2014. Illustrasjonsbilde fremleggelse av statsbudsjett. (NTB Scanpix / Nettavisen)
Sist oppdatert:
37000 flere nordmenn slipper unna «kakseskatt».

Se alle de nye skatte- og avgiftssatsene her

Redusert marginalskatt (høyeste effektive marginale skattesatser)
Maksimal marginalskatt på lønnsintekt (også kalt skatt på overtidsjobbing) synker (marginalskatt er skatten på den siste kronen du tjener). Mens du i år kan risikere å betale 47,2 prosent inntektsskatt på den siste kronen du tjener, synker makssatsen til 47,1 prosent neste år.

Redusert skatt på formue
Regjeringen foreslår å redusere formuesskattesatsen med 0,25 prosentenheter til 0,75 prosent, og bunnfradraget økes til 1,2 millioner kroner for den enkelte eller 2,4 millioner kroner for ektepar. Forslaget gjør det mer lønnsomt å spare og kan gjøre det lettere å finansiere investeringer. 

Minstefradraget på inntekt øker
Regjeringen legger vekt på at brede grupper av befolkningen skal få skattelettelser. Det høyeste nivået på minstefradraget for lønn og trygd økes med om lag 1 000 kroner utover lønnsjustering, og satsen i minstefradraget for pensjon økes fra 27 til 29 prosent. Forslaget om økt minstefradrag gjør at mange lønns- og trygdemottakere og pensjonister med lav inntekt og lav formue får skattelettelser.

Mange får redusert trygdeavgift
Trygdeavgiften for lønn og trygd og næringsinntekt reduseres med 0,1 prosentenhet.

Færre får toppskatt (kakseskatt)
Innslagspunktet i toppskatten økes med 7500 kroner utover lønnsjustering. I 2015 vil anslagsvis 960 000 personer betale toppskatt med en videreføring av dagens regler. Toppskatten utgjør 9 pst. av personinntekt utover 527 400 kroner og 12 pst. av personinntekt utover 857 300 kroner i 2014. Til sammenligning utgjør gjennomsnittlig årslønn i en heltidsstilling anslagsvis 523 800 kroner i 2014. I tråd med Sundvolden-erklæringen foreslår regjeringen å øke innslagspunktet i trinn 1 i toppskatten med 7 500 kroner utover lønnsjustering til 552 300 kroner. Det vil føre til at om lag 37 000 færre personer vil betale toppskatt i 2015 enn i 2014. Økt innslagspunkt i toppskatten vil stimulere til økt arbeidstilbud. Forslaget anslås å redusere provenyet med om lag 630 mill. kroner påløpt og 500 mill. kroner bokført i 2015. Innslagspunktet i trinn 2 i toppskatten justeres med anslått lønnsvekst til 885 600 kroner, jf. punkt 3.2.4.

Arbeidsledige mister feriepenger
Regjeringen foreslår å avvikle ferietillegget med virkning fra 1.januar 2015. Dagpengemottakere som har mottatt dagpenger i mer enn åtte uker i løpet av et kalenderår, har rett til ferietillegg. Ferietillegget tilsvarer om lag 9,5 prosent av brutto utbetalte dagpenger i løpet av foregående kalenderår. Ferietillegget utbetales året etter opptjening, og de fleste som mottar dette tillegget er da tilbake i jobb. Ordningen er dermed en lite målrettet overføring. Ferietillegget kan også gi uheldige insentiveffekter når det gjelder overgang til arbeid, heter det i Statsbudsjettet 2015.

Fagforeningsfradraget blir mindre verdt
Regjeringen holder fagforeningsfradraget uendret på 3850 kroner, noe som betyr at det blir mindre verdt som skattefradrag grunnet inflasjon.

Verdien på sekundærboliger øker
Samtidig øker verdsettingen av sekundærboliger utover den først anskaffede og næringseiendom fra 60 til 80 prosent av markedsverdien. Alle skattytere vil fortsatt kunne ha én sekundærbolig som verdsettes som i dag. Verdsettingen av primærbolig og fritidseiendom endres ikke med Regjeringens forslag.

Fjerner skatteklasse 2
Regjeringen mener ordningen med å la personlige skatteytere lignes i skatteklasse 2 svekker arbeidsevnen til mange hjemmeværende fordi skattefordelen forsvinner dersom den hjemmeværende begynner i lønnet arbeid.

Ligning i skatteklasse 2 for ektepar har vært aktuelt i de tilfellene hvor dette samlet gir lavere skatt enn om de hver for seg lignes i skatteklasse 1. Maksimal skattefordel av å bli lignet i klasse 2 ble om lag halvert til i underkant av 6.300 kroner i 2014, fra rundt 13.200 kroner i 2013. 145.000 ektepar ble skattet i skatteklasse 2 i 2012. I 2015 anslår regjeringen at rundt 70.000 ektepar ville blitt lignet i denne klassen uten regelendring.

Regjeringen mener også at klasse 2 ikke er tilpasset dagens ulike samlivsformer. Den peker på at mens en som forsørger sin samboer, ikke får denne fordelen, vil en som er gift få den.

NRK-lisensen fryses
I forslaget til statsbudsjett for 2015 fryses lisensen på dagens nivå, altså 2.527 kroner. I tillegg kommer 8 prosent merverdiavgift. Reelt sett innebærer det et kutt i kringkastingsavgiften, noe regjeringen begrunner med en bedring i NRKs økonomiske rammevilkår.

Pendlerfradrag for reiser med bil øker
Satsene for skattefri kilometergodtgjørelse ved bruk av egen bil på arbeidsreiser økes til 4,10 kroner per km for reiser inntil 10 000 km og holdes nominelt uendret på 3,45 kroner per km for reiser utover 10 000 km.

Påslaget i normrenten øker
Påslaget i normrenten ved beregning av skattlegging av fordel ved lån i arbeidsforhold økes med 0,25 prosentenheter, slik at normrenten blir mer i tråd med gunstige markedsrenter på boliglån.

Grensen for frikort økes til 50.000 kroner
Grensen ligger i dag på knapt 40.000 kroner. I forslaget til statsbudsjett for neste år vil regjeringen legge 10.000 kroner på beløpet man kan tjene skattefritt. Studenter og andre med lav arbeidsinntekt vil ha glede av at beløpet økes, heter det i budsjettforslaget.

Bilavgiftene går ned
Regjeringen vil redusere bilavgiftene med 1,3 milliarder kroner. I forslaget til statsbudsjett for neste år foreslår regjeringen blant annet å kutte drastisk i avgiften for å omregistrere biler. Denne avgiften bli redusert med 35 prosent. Vektavgiften for tyngre kjøretøy foreslås halvert. I tillegg fjernes årsavgift for campingvogner, pluss at engangsavgift for motorsykler og snøscootere reduseres med 30 prosent.

Studenter fra land utenfor EU må betale skolepenger
Regjeringen foreslår å innføre skolepenger for studenter fra land utenfor EU. Forslaget kommer i neste års forslag til statsbudsjett, ifølge TV 2.

Hever netthandel-grense til 500 kroner
regjeringen vil heve momsgrensen for netthandel i utlandet til 500 kroner, opp fra 200 kroner i dag.

BSU-grensen på stedet hvil
Regjeringen vil ikke foreslå å heve grensen for sparing i BSU. Unge kan maksimalt sette inn 25.000 kroner i året i boligspareordningen og kan til sammen spare 200.000 kroner. I forslaget til statsbudsjett holder regjeringen denne grensen uendret.

Kan omsette for 150.000 kroner før man må mva-registrere seg
Den alminnelige grensen for registrering i Merverdiavgiftsregisteret økes fra 50 000 til 150 000 kroner i avgiftspliktig omsetning. Dette reduserer de administrative byrdene til mange små virksomheter.

Dyrere å lease/leie bil lenge - billigere med kortidsleie
Regjeringen foreslår endringer i merverdiavgiften for utleie- og leasingbiler. Bilen må eies i 4 år, mot tidligere 3 år, for å oppnå fullt fritak for merverdiavgift (avskrivningsperioden). Samtidig gis det høyere avskrivning det første året. Korttidsutleie av biler kan få noe lavere avgiftsbelastning enn i dag, mens leasing/langstidsutleie av biler får økt avgiftsbelastning. Det gjør at leasing av bil ikke får like stor avgiftsfordel som i dag.

Flere mister skattebegrensning
Skattebegrensningsregelen er komplisert og er opphevet for flere grupper av skattytere de senere årene. Regjeringen foreslår at regelen også oppheves for mottakere av supplerende stønad til personer med kort botid i Norge.

Ny uføretrygd
Uførereformen skal gjøre det lettere og mer oversiktlig å kombinere uføretrygd og arbeidsinntekt. Den nye uføretrygden skal skattlegges som lønn, og skattebegrensningsregelen oppheves for uførepensjonister.

Oppheving av skattebegrensningsregelen vil føre til at en del uførepensjonister får høyere eller lavere netto inntekt etter skatt, avhengig av hvilke inntekter og fradrag de har i tillegg til uførepensjon og standard fradrag. Uførepensjonister med store renteutgifter kan få en merkbar nedgang i nettoinntekten. Skattebegrensningsregelen innebærer at rentefradrag har en skatteverdi på opptil 55 pst. Ved overgang til ordinære skatteregler vil verdien av rentefradraget reduseres til 27 pst.

Regjeringen foreslår å innføre en overgangsordning for å lette overgangen til ny uføretrygd og lønnsbeskatning for uførepensjonister som får en betydelig nedgang i netto inntekt etter skatt på grunn av lavere skatteverdi av inntektsfradrag.

Overgangsordningen utformes som et individuelt beregnet skattefradrag for skattytere som både mottok uførepensjon fra folketrygden i 2014 og ny uføretrygd i 2015. Skattefradraget beregnes ved å sammenligne inntekt etter skatt gitt dagens uførepensjon med inntekt etter skatt gitt ny uføretrygd. Ordningen avgrenses til uførepensjonister som er omfattet av skattebegrensningsregelen for inntektsåret 2014, som uten overgang til lønnsbeskatning ville vært omfattet av skattebegrensningsregelen for 2015, og som har negativ kapitalinntekt i 2014 og 2015. Skattefradraget for 2015 settes lik beregnet nedgang i nettoinntekt fratrukket 6 000 kroner. Maksimalt skattefradrag settes til 20 000 kroner. Skattefradraget trappes ned jevnt i 2016 og 2017.




Rapporter om feil i artikkelen

Mest sett siste uken

Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere