- En overgang til dagpenger vil gi en økonomisk smell for mange. For folk med høye lønninger, som for eksempel i oljebransjen kan kuttet bli svært stort fordi grunnlaget for dagpenger ikke kan være større enn 555.476 kroner (6 G). Tapet blir i de tilfellene ekstra stort, opplyser privatøkonomiekspert Rune Pedersen i smartepenger.no.
Dagpenger er ment å delvis erstatte bortfall av arbeidsinntekt for å sikre deg inntekt i den tiden det tar deg å få nytt arbeid.
Regn ut selv hva du får i dagpenger med Dagpengekalkulatoren
Hvem kan få dagpenger?
For å ha krav på dagpenger må du har fått redusert arbeidstiden din med minst 50 prosent
Les: Så mye kan du få i uføretrygd
Det er også krav til at du har tjent mer enn 1,5 G (grunnbeløp i folketrygden) det siste kalenderåret. G er for tiden 92.576 kroner, slik at 1,5 G er 138.864 kroner. Eller du må ha tjent minst 3 G (277.728) i løpet av de siste tre kalenderårene.
Du må være registrert som arbeidssøker, og sende meldekort hver 14. dag. Meldekortet kan sendes elektronisk.
Du må være reell arbeidssøker, altså at du aktivt søker arbeid, og holder CV-en oppdatert på nav.no.
Les: Gyllen regel: Dette skal du gjøre for hver million du har i lån
Du må bo eller oppholde deg i landet
Du kan som hovedregel ikke skal være skoleelev eller student
Du kan ha rett til dagpenger også i disse tilfellene:
Er permittert helt eller delvis
Etablerer egen virksomhet
Er blitt arbeidsløs pga konkurs
Er EØS borger på visse vilkår
Er en nydimmitert vernepliktig
Dette får du i dagpenger
Hvor mye du får utbetalt i dagpenger er avhengig av dagpengegrunnlaget ditt. Dagpengegrunnlaget består av arbeidsinntekt og eventuelle folketrygdytelser du fikk utbetalt i siste kalenderår (fjor), eller gjennomsnittet for de tre siste årene før du søkte om dagpenger.
Disse stønadene teller med i dagpengegrunnlaget: Dagpenger, foreldrepenger ved fødsel og adopsjon, omsorgspenger, opplæringspenger, pleiepenger, svangerskapspenger, sykepenger.
Dagpengene er 2,4 promille av dagpengegrunnlaget. Dette gis for fem dager i uken, slik at dagpengene er 12 promille (1,2 prosent) per uke. Dette tilsvarer i gjennomsnitt 62,4 prosent av tidligere inntekt før skatt (antall hverdager varierer noe år for år).
Dagpenger beregnes ikke av inntekter som er større enn 6G, det vil si 555.476 kroner. Maksimal dagpengeutbetaling blir dermed 346.604 kroner per år.
Forsørger du barn under 18 år, får du 17 kroner per dag for hvert barn fem dager i uken.
Regn ut selv hva du får i dagpenger med Dagpengekalkulatoren
Noen eksempler på størrelsen på dagpenger:
Dersom du delvis er i arbeid, delvis er sykmeldt eller mottar forskjellige pensjoner, blir dagpengene redusert etter bestemte regler.
Dagpenger er skattepliktige og er med i grunnlaget for pensjonsopptjening i folketrygden. Utbetaling av dagpenger skjer seks til tolv dager etter at meldekortet er sendt.
Regn ut hva du taper etter skatt
Dette er tapet ved å motta dagpenger når det blir regnet inn hva skatten betyr.
Har du for eksempel en inntekt på 500.000 kroner, blir tapet etter skatt på 116.732 kroner per år. På månedlig basis blir det 9.728 kroner.
Du kan selv regne ut hvor stort tapet blir på alle inntekter ved å bruke dagpengetapskalkulatoren
Søknad om dagpenger
Første trinn er at du registrerer deg som arbeidssøker. Dette kan du gjøre enten elektronisk, eller møte opp på et NAV-kontor.
Neste skritt er å gå til skjemaveilederen for å søke om dagpenger. I veilederen krysser du av for hvilke vedlegg, og dokumentasjon du må legge ved.
Dagpenger kan tidligst utbetales fra og med den dagen du setter fram krav, altså registrerer deg som arbeidssøker. Men det forutsetter at du søker om dagpenger innen rimelig tid - vanligvis fire uker - etter at du har registrert deg som arbeidsledig.
De første 3 dagene av den dagpengeperioden du har fått innvilget, vil ikke bli utbetalt. Disse dagene kalles ventedager, og fungerer som en egenandel.
Hvis du selv er skyld i arbeidsløsheten øker ventetiden med minst 8 uker.
Meldekort
Meldekortet som du altså må sende inn hver 14. dag inn forteller om du fortsatt ønsker å stå som arbeidssøker. Her skal du oppgi om du har arbeidet, og i så fall hvor mange timer du har jobbet. Du må også krysse av for sykdom, ferie, kurs og andre opplysninger. Vær nøye med utfyllingen av meldekortet. Meldekortet kan sendes elektronisk til NAV.
Siste frist for å sende meldekortet uten å få trekk i neste utbetaling, er kl. 23.00 mandag en uke etter du skulle ha sendt kortet. Hvis meldekortet sendes senere enn dette vil du få trekk i neste utbetaling tilsvarende antall dager det sendes for sent.
Meldekort
Meldekortet som du altså må sende inn hver 14. dag inn forteller om du fortsatt ønsker å stå som arbeidssøker. Her skal du oppgi om du har arbeidet, og i så fall hvor mange timer du har jobbet. Du må også krysse av for sykdom, ferie, kurs og andre opplysninger. Vær nøye med utfyllingen av meldekortet. Meldekortet kan sendes elektronisk til NAV.
Siste frist for å sende meldekortet uten å få trekk i neste utbetaling, er kl. 23.00 mandag en uke etter du skulle ha sendt kortet. Hvis meldekortet sendes senere enn dette vil du få trekk i neste utbetaling tilsvarende antall dager det sendes for sent.
Hvor lenge kan du motta dagpenger?
Lengden avhenger av hvor høy arbeidsinntekt du har hatt i kalenderåret før, eller i gjennomsnitt i de tre kalenderårene før du søker om dagpenger.
104 uker ved arbeidsinntekt på minst 2 ganger grunnbeløpet (185.182 kroner)
52 uker ved arbeidsinntekt lavere enn 2 ganger grunnbeløpet
For noen grupper gjelder disse særreglene:
Nydimitterte vernepliktig kan få dagpenger i maksimalt 26 uker
Permitterte kan få dagpenger i inntil 30 uker innenfor en 18-månedersperiode (hvis arbeidstiden er redusert med minst 50 prosent)
Feriepenger
Opptjening av feriepenger opphørte med virkning fra 1.januar 2015.
Så mye kan du få i uføretrygd
Pushvarsel! Få nyhetene kjapt og gratis på iPhone her
Pushvarsel! Få nyhetene kjapt og gratis på Android-telefon her
