Gå til sidens hovedinnhold

Dette koster deg 100.000 i året

Og det kan være helt unødvendig ...

Småutgifter er ofte småutgifter når du ser på dem per gang, men sett på ett års sikt kan de vokse til velvoksne utgiftsmonstre.

Den daglige kaffen, kantinelunsjen - eller en bensinstasjon-pølse i ny og ne - koster deg atskillig mer enn du tror. «Tjue kroner her, og førti kroner der - bare småpenger», tenker du kanskje når du punger ut for en avis i kiosken, kaffe i kaffebaren eller pølse på bensinstasjonen.

Mange bekker små gir tusenlapper vinger å gå på
Summerer du opp alle disse småsummene du bruker i løpet av et år, ser du plutselig at det kan bli overraskende mange tusen kroner ut av det.

I eksemplet under har vi å gjøre med det vi må kunne kalle en storsløser, som tar villig for seg av det de måtte ha å by på i småutgiftskategorien i butikker, kiosker, utesteder og bensinstasjoner.

Personen i vårt eksempelregnestykke er ikke akkurat ikke-røyker og avholdsmann, noe som naturlig nok er med på å dra opp beløpet med en god del tusen i året.

Men totalsummene for hver enkelt utgiftstype viser svært godt at mange bekker små så definitivt blir til en stor å, slik at totalforbruket også utenom alkohol og tobakk blir på atskillige tusen i året.

Fra 48.000 til 107.000 kroner årlig
For eksempel blir den daglige kantinelunsjen til 40 kroner til over ti tusen kroner i året. Og morgenkaffeforbruket i vårt regneeksempel - hvor vi antar at eksempelpersonen kjøper en kaffe til 25 kroner - blir på seks og et halvt tusenårlig.

Hver for seg koster ikke en kaffe, en sjokolade eller en lunsj mange kronene. Men til sammen koster dette forbruket på «småting» eksempelpersonen mer enn 100.000 - eller mer nøyaktig 106.705 - kroner årlig.

Vi har også sett på hvor mye eksempelpersonen kan spare på å kutte litt ned på sløsingen sin - for eksempel ved å kjøpe en én brus mindre i uka eller kutte ut røykingen (se kolonnen «Nytt antall»). I eksempelet vil vår «sløser» spare 58.085 kroner på dette årlig.

Har du andre småutgiftsposter enn vi har brukt i vårt eksempel, kan du legge inn ditt eget småforbruk i Småutgiftskalkulatoren utviklet av Rune Pedersen i smartepenger.no. Kalkulatoren lar deg endre prisene, dersom du for eksempel har for vane å kjøpe kaffe som er dyrere enn i vårt regnestykke.

Ikke nødvendigvis unødvendig - men rett prioritering?
De aller færreste har så mye penger at de ikke trenger å prioritere. Det er så enkelt at bruker du 10.000 kroner et sted, har du 10.000 kroner mindre å bruke et annet sted.

Det viktigste spørsmålet er ikke om en utgift er «unødvendig» eller ikke. Det er hva du ønsker å prioritere du må finne ut av. Det kan være lettere å vite hva du bør og skal prioritere i fremtiden, dersom du vet hva småutgifter i realiteten koster deg.

Og kanskje får de store summene i eksempelregnestykket deg til å tenke deg om én gang til, før du plukker med deg den brusen på bensinstasjonen. Spesielt når du setter dem opp mot andre alternativer du kunne tenke deg å gjennomføre. For eksempel at du kan redusere nedbetalingstiden på et lån på én million kroner med 11 år, hvis du legger inn et ekstra beløp på 30.000 kroner i året.

Her skal vi se på hva du kan gjøre med tre forskjellige beløp 15.000, 30.000, og 60.000 kroner i året) som du teoretisk kan spare ved å kutte ned (eller ut) på småutgifter.

Null pølser og morgenkaffe på vei til jobb = mye raskere nedbetalt lån
Tabell Aunder viser hvor mye raskere du ville nedbetalt lånet ved å øke innbetalingen tilsvarende de tre sparte beløpene på tre lånestørrelser.

Har du et lån på 2 millioner og betaler inn 30.000 kroner ekstra, vil lånets nedbetalingstid forkortes med 7,1 år. Lånet har en rente på 4 prosent, med en nedbetalingstid å 25 år (som annuitet).

En annen måte å se det på er hvor stort lån beløpet per år dekker av boliglån. Tabell B under viser hva de tre beløpene dekker av et lån med 20 års nedbetalingstid som annuitet, og 4 prosent rente. Som vi ser vil et beløp på 30.000 kroner dekker et slikt lån på 451.000 kroner.

En tredje innfallsvinkel er å sjekke hva de tre sparebeløpene vokser til med ulike sparehorisonter med banksparing. Her beregner vi både hva beløpet har vokst til i løpet av spareperioden, og hva beløpet er verdt i dagens pengeverdi. Tabell C under viser hvor mye du kunne ha hatt på sparekontoen din.

Reklame

Her kan du levere Vikinglotto