*Nettavisen* Økonomi.

Dette sjekker hodejegerne om deg på Facebook og Twitter

Foto: Alexander Winger (Mediehuset Nettavisen)

Uforsiktig bruk av sosiale medier kan koste deg en fremtidig jobb. Slik unngår du å spenne bein på deg selv.

25.08.13 21:32

De fleste skjønner at det ikke er veldig smart å snakke stygt om sjefen eller jobben på sosiale medier som Facebook og Twitter. Ifølge en fersk undersøkelse utført av bemanningsbyrået Xtrea personell vil negative kommentarer om arbeidsgiver gjøre deg uaktuell for jobb hos seks av ti norske ledere.

De spurte lederne i undersøkelsen sidestiller negative kommentarer om arbeidsgiver med rasistiske uttalelser og nakenbilder.

- I en tid hvor vi deler stadig mer av vårt liv på internett og således ytrer oss offentlig, enten det være seg på Facebook, Twitter, egen blogg, diskusjonsforumer eller kommentarfelt, er det viktig å være bevisst på hvilke konsekvenser ulike ytringer eller delinger kan ha. Det som er gøyalt å dele med venneflokken, kan vise seg å være nok til at du ikke fikk den jobben du søkte på eller ønsker deg i fremtiden, sier administrerende direktør Hanne Zimmermann i Xtra personell.

Negativ utsagn om arbeidsgiver like ille som rasisme
I bemanningsselskapet Xtra personells lederundersøkelse 2013 er 512 norske ledere med personalansvar spurt om hvilke i en bakgrunnssjekk som vil gjøre en jobbsøker uaktuell for en stilling i virksomheten. Og svarene er tydelige: Rasistiske ytringer, negative utsagn om arbeidsgiver, nakenbilder, uhøflig og kranglete oppførsel og ytterliggående politiske utfordringer vil få mer enn halvdelen av alle norske sjefer til å vurdere deg som helt uaktuell i rekrutteringsprosess.

- Undersøkelsen viser at arbeidsgivere setter lojalitet svært høyt når de sidestiller negative utsagn om arbeidsgiver med rasistiske ytringer, som man kanskje skulle tro var helt åpenbar diskvalifiseringsgrunn, sier Zimmermann.

Mangel på dømmekraft
- Det gjelder samme regler for oppførsel i sosiale medier og i real life. Det at man skriver negativt om sjefen sin eller om arbeidsplassen sin viser en total mangel på dømmekraft. Er man med i rasistiske diskusjonsgrupper slår det selvfølgelig svært negativt ut i forhold til jobb, sier daglig leder i rekrutteringsbyrået Hammer&Hanborg Trine Larsen.

Ifølge Larsen har de fleste skjønt at de bør ha en lukket profil på Facebook slik at ikke alle kan se statuser og bilder. Men hva gjør du om sjefen din sender seg venneforspørsel? Er litt kjipt å ikke si ja til det...

- Nå råder jeg alltid sjefer om å ikke legge til ansatte som venner i sosiale medier, men takke ja om medarbeiderne tar initiativet. Jeg anbefaler også at du sorterer vennene dine, slik at du velger hvem som skal få se hva, sier Larsen.

Hvor ofte og når
Hun røper at hodejegere ser på mere enn bare innhold på sosiale medier.

- Vi legger merke til om en potensiell kandidat er overaktiv på sosiale medier og om vedkommende har mange oppdateringer i arbeidstiden eller på nattestid i helgene. Det behøver ikke være diskvalifiserende, men det teller ikke i positiv retning dersom en person er hyperaktiv på nevnte tidspunkt, spesielt ikke i arbeidstiden. Har vedkommende i så fall tid til å i det hele tatt jobbe? Og å være svært aktiv på nattestid i helgene signaliserer også noe og kan telle negativt, sier Larsen.

Andre åpenbare blemmer er dersom en person som jobber med ungdom legger ut «fyllemeldinger». Er du sykmeldt er det heller ikke smart å legge ut bilder at du pusser opp stua.

Arbeidssted i profil
- En annen ting med Facebook, som mange ikke tenker på, er at har du oppgitt arbeidsstedet ditt på din profil kommer dette opp når du kommenterer saker på nett. Da representerer du på en måte din arbeidsgiver. Du bør da forsikre deg om at dine meninger er overens med bedriftens, sier Larsen.

- MItt generelle råd er å utvise sunt fornuft. Ikke skriv ting du ikke ville sagt til en person, sier Larsen.

Et sekunds ubetenksomhet kan ødelegge en yrkeskarriere
Det sies at tiden leger alle sår, men undersøkelsen til Xtra personell avslører at ledere trenger lang tid for å tilgi. 45,5 prosent av sjefene sier at eventuelle negative funn må være mer enn 5 år gamle for at de skal se bort fra dem. 17,2 prosent mener at de kan se bort i fra hvis de er mellom 3-5 år gamle.

- Det har etter hvert blitt nok av eksempler på utsagn på Facebook, Twitter eller i blogg som har medført at personer har mistet jobben sin. Det denne undersøkelsen viser er at dette ikke bare har betydningen for den jobben du har, men også de jobbene du søker på etterpå. Kort sagt, en sekunds ubetenksomhet på Facebook kan ødelegge en hel yrkeskarriere, sier Zimmermann.

Kun 8,4 prosent vurderer funnene som for gamle etter ett år.

- Dette viser at det som sies og gjøres på internett kan hefte ved deg i lang tid. Hovedutfordringen er likevel som jobbsøker at selv om et eventuelt nakenbilde eller negativt utsagn om arbeidsgiver er ”foreldet”, så vil du ha en ulempe hvis de du konkurrerer med ikke har noe som hefter ved seg. Selv om mange lederne prinsipielt sier de ser bort fra mer enn 5 år gamle internetthendelser, så tror jeg praksis vil være en annen så lenge det finnes flere godt kvalifiserte kandidater, sier Zimmermann.

Skrivefeil og dårlig språk påvirker negativt
41,2 prosent av lederne i undersøkelsen sier at funn av skrivefeil og dårlig språk også vil gjøre jobbsøkeren uaktuell. Flest ledere godtar festbilder, kun 33 prosent mener man da er uaktuell for en stilling i bedriften.

- Internett gir helt andre muligheter til bakgrunnssjekker av jobbsøkere enn tidligere, og kan da for eksempel avsløre at søkere har fått skrivehjelp til jobbsøknaden, mens det reelle språklige nivået er et annet. Min oppfordring til alle som ytrer seg på internett er å passe på hva du skriver, og at du uttrykker deg så språklig korrekt som du bare kan, sier Zimmermann.

- Jeg tror det er viktig at man gjør på internett som man vil gjøre ”In real life”. Hvordan du ytrer deg eller hva du deler, bør du tenke deg om med tanke på hva slags yrkeskarriere du vil ha. Det er klart det er mindre problemfylt med skrivefeil hvis du ønsker deg en butikkjobb enn hvis du ønsker deg en jobb innen bank og forsikring, mens det for begge typer karriere kan være svært vanskelig å få jobb hvis du har ytret deg negativt om din nåværende arbeidsgiver i sosiale medier, avslutter Zimmermann.

Dette synes ledere er verst:
Rangering av hva norske lederne mener diskvalifiserer for en jobb de er ansvarlig for (prosenttallet angir andel som mener man da er uaktuell):

Rasistiske ytringer, 60,5 prosent

Negative utsagn om arbeidsgiver, 58,6 prosent

Nakenbilder, 57,2 prosent

Uhøflig og kranglete oppførsel, 55,5 prosent

Ytterliggående politiske ytringer, 50,6 prosent

Skrivefeil og dårlig språk, 41,2 prosent

Festbilder, 31,8 prosent

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.