*Nettavisen* Økonomi.

Dette tjener fastlegen på deg

SØKELYS PÅ FASTLEGEN: Fastlegers inntekt består av tre deler. Blant annet mottar de et tilskudd fra kommunene for å ha pasienter på listene sine hvert år. De har selv ansvaret for å rapportere inn til folketrygden hvor mye de skal ha i refusjon. Illustrasjonsfoto. Foto: Paul Weaver (Mediehuset Nettavisen)

Her er prislista legen din forholder seg til.

27.10.16 11:12

En fastleges inntekt baseres ikke kun på det du betaler på vei ut fra legekontoret, men er satt sammen av flere deler.

Egentlig får legen din inn en god del penger bare ved å ha deg på listen sin - og i tillegg betaler folketrygden en del av behandlingen.

Nettavisen vil i en serie artikler framover sette fokus på fastlegeordningen, som fyller 15 år i år.

Klikk på bildet for å forstørre.

Har du et tips om fastlegeordningen? Kontakt Nettavisens journalister, Astrid Helen Holm og Jørgen Berge.

- Kommunen har ansvar for å betale basistilskuddet, som er på 442 kroner per pasient per år. Deretter kommer en refusjon fra folketrygden. Takstheftet for refusjon inneholder over hundre takster, med alt fra enkle telefonsamtaletakster til mer avanserte ting som mindre kirurgiske inngrep. Så har vi en mindre egenandel pasientene betaler selv, sier avdelingsdirektør ved Avdeling for behandlingsrefusjon i Helsedirektoratet, Steinar Mathisen, til Nettavisen.

Klikk på bildet for å forstørre.

Avdelingsdirektør for avdeling for behandlingsrefusjon i Helsedirektoratet, Steinar Mathisen. Foto: Rebecca Ravneberg

En fastleges inntektsgrunnlag kan altså deles i tre:

1. Basistilskudd fra kommunen/per capita-tilskudd: 442 kroner i året per pasient på pasientliste. Denne summen er gjeldende fra 1. juli 2016.

2. Refusjonsbeløp fra folketrygden: Delen av honoraret som dekkes av folketrygden.

3. Egenandel/egenbetaling fra pasientene: Det du selv betaler etter å ha vært hos legen.

Fastlegen din får 442 kroner i året for å ha deg på pasientlisten sin - uten at du nødvendigvis har vært på legetime. I tillegg kommer det du betaler på konsultasjon, og det folketrygden finansierer.

Les flere artikler om fastlegeordningen:

Disse legene har lengst pasientliste

Tjener én million -før de har begynt å jobbe

Nettavisen mener: Fastlegene blir millionærer på statens regning

Fakta

Søkelys på fastlegeordningen

Ekstrakostnad for deg eller staten

Her er noen eksempler på hva et legebesøk vil koste deg og staten:

I et tenkt tilfelle ville du kunne komme til fastlege og det vil bli tatt blodprøver. Dette vil medføre en ekstrakostnad for deg både for konsultasjon og for prøvetaking:

  • Kr. 152,- for vanlig konsultasjon (takst 2ad)
  • Kr. 49,- dersom legen er spesialist i allmennmedisin (takst 2dd)
  • Kr. 54,- for prøvetakingen (takst 701a)

I et annet tilfelle vil det kunne skje at konsultasjonen din med fastlegen varer lenger enn 20 minutter.

Da kan legen din kreve tidstakst, men dette dekkes helt av folketrygden. Det koster altså ikke deg mer dersom konsultasjonen varer lenger.

For hvert påbegynte 15. minutt utover de 20 første minuttene, kan legen kreve honorar på 178 kroner.

Les også: Her kan du skifte fastlege - og gi fastlegen karakter

- Rent praktisk hvordan melder en lege fra om refusjon?

- Legen skal sende inn sine fakturaer to ganger i måneden til Helfo (Helseøkonomiforvaltningen, journ. anm.), som er vår underliggende etat. Dette er fullelektronisk og hvis alt er i orden, betales refusjonen automatisk ut til legen, sier Mathisen.

Under kan du se enkelte av de fastsatte takstene for ulike tjenester hos fastlegen. Tabellen viser det totale honoraret til legen, hva som refunderes av folketrygden og hva du betaler i egenandel.

(Artikkelen fortsetter under tabellen)


Fastsettes årlig

- Hva som er refusjonsberettiget og hvor mye pasienten skal betale i egenandel, er et resultat av årlige forhandlinger mellom Legeforeningen, Helse- og omsorgsdepartementet, Kommunenes Sentralforbund og regionale helseforetak, fortsetter Mathisen.

- Folketrygden har alltid vært med på å finansiere deler av helsetjenesten. Dette fordi det skal være likt tilbud i hele landet. Et alternativ ville vært å gi det finansielle ansvaret til kommunene, men kommuneøkonomien er veldig forskjellig. Dette med likt tilbud til befolkningen uavhengig av hvor i landet du bor, er et viktig prinsipp, sier han.

Totaløkonomien i fastlegeordningen er fullt ut regulert. Det skal nevnes at takstene er absolutte, og legen kan ikke kreve noe utover det som fremgår av forskriften.

- Når pasienten har nådd frikorttaket på 2185 kroner, får pasienten et frikort som gir rett til gratis undersøkelse og behandling hos fastlegen, sier Mathisen.

Tjener i gjennomsnitt 1,7 millioner

Avdelingsdirektør Steinar Mathisen i Helsedirektoratet kan opplyse at omkring 70 prosent av en gjennomsnittlig leges omsetning kommer fra folketrygden og egenandeler, og cirka 30 prosent kommer fra basistilskuddet.

Ifølge tall fra Helfo har en gjennomsnittlig lege her til lands omkring 1130 pasienter på sin pasientliste.

Dette gir en helt vanlig norsk fastlege en gjennomsnittlig årlig omsetning på nesten 1,7 millioner kroner i året.

Skal man overføre Helfos regnestykke over på fastlegene med fulle pasientlister, det vil si maksantallet på 2500 pasienter, gir dette en omsetning på nesten 3,7 millioner kroner i året.

Helsedirektoratet opplyser at dette som et teoretisk regnestykke kan stemme.

De fleste fastleger er selvstendig næringsdrivende og har en rekke utgifter til hjelpepersonell som legesekretær og kontorleie.

Les også: Jeg følte meg presset til å ha flere pasienter

Og denne: «Snille» leger koster samfunnet 2,4 milliarder

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag