NA24.no

Disse er avslørt i Norge

Foto: Anders Minge / Stavanger Aftenblad
Sist oppdatert:
Myndighetene har intensivert kampen mot økonomisk kriminalitet. Disse er dømt for innsidehandel.

GRATIS OPPSETT: Les NA24 på mobil

Mandag ble Acta-gründer Fred Ingebrigtsen og fire andre personer siktet i det som ser ut til å være Norges største innsidesak.

NA24 - din næringslivsavis

Det skal dreie seg om investeringer i 100-millionersklassen og de fem siktede skal ha vært organisert som en gruppe, ifølge Rogaland politidistrikt.

Innsidesaker er et relativt nytt fenomen i norsk rettshistorie. Innsidehandel ble straffbart i 1985. Begrunnelsen for forbudet var å forhindre bedrageri. Tankegangen var at hvis du blir solgt noe fra noen som vet at det de selger er galt, men de velger allikevel å holde kjeft, da blir du lurt.

Den første innsidedommen her til lands ble avsagt i 1995.

Peppes-saken
En porteføljeforvalter i Vesta fikk 31. august 1994 vite av en bekjent at det ville komme et bud på Peppes Pizza. Hvis disse opplysningene ble offentlig kjent ville aksjene i selskapet stige i verdi. Han kjøpte 2.000 aksjer. Dagen etter kom Narvesen med budet på pizzabakeriet, og forvalteren solgte aksjene med en gevinst på rundt 35.000 kroner.

Dom: Porteføljeforvalteren ble dømt til seks måneders betinget fengsel. Forvalteren fikk også en bot på 40.000 kroner og erstatningskrav fra Sparebanken Fond på 35.350 kroner for å ha misbrukt innsideinformasjon i kjøp av Peppes Pizza-aksjene.

Ingenting skjedde de to neste årene og to saker ble henlagt i 1997. To år etter, i 1999, ble enda en frifunnet. Økokrim «vant» en sak for kursmanipulasjon med en bot på 30.000 kroner. Det ble to henlagte saker i 2000.

I perioden 2001-2003 var ti saker på bordet til Økokrim. Fire innsidesaker og en kursmanipuleringssak ble henlagt. Fem av sakene ble pådømt og kun en for innsideinformasjon med 90 dager betinget og en bot på 50.000 kroner. De fire kursmanipuleringssakene ble alle pådømt med bøter med tre på 25.000 og en fra januar 2003 på 50.000 kroner i bot og 90 dager betinget.

2004 var et år den sentrale enhet for etterforskning og påtale av økonomisk kriminalitet fikk mye å gjøre.

«Noe ville skje»
Hele elleve saker ble frontet og kun to saker henlagt dette året. En for innsidehandel og en for kursmanipulering.

Økokrims korstog ble innledet mot finansmannen Einar Nagell-Erichsen.

16. desember 1998 ble Einar Nagell-Erichsen oppringt av aksjemegler Jan Petter Collier med beskjeden om at «noe ville skje» med Finansbanken, og la inn en ordre om å kjøpe 200.000 aksjer i selskapet til 28 kroner stykket.

Den 6. januar 1999 ble det kjent at Storebrand ville kjøpe aksjene for 40 kroner.

Borgarting lagmannsrett godtok bevisene om at Nagell-Erichsen la inn ordre om å kjøpe 200.000 aksjer i banken, etter å ha mottatt et fortrolig tips om at «noe ville skje» med selskapet.

Dom: Ett års fengsel, der en måned var ubetinget.

Økokrim vant også fire kursmanipuleringssaker hvor den strengeste var på et år betinget og en måned ubetinget fengsel. De tre andre sakene var bøter og inndragning av penger.

Hele fem innsidesaker ble gevinsten for Økokrim og de fire andre – utenom Einar Nagell-Erichsen – fikk fengsel i 30-45 dager fengsel. Halvparten betinget.

Teknologi-tipsing
I samme periode som Nagell-Erichsen-saken, 7. januar 1999, ble det kjent at dataleverandøren Intel ville bruke Birdsteps teknologi i et nytt produkt. På bakgrunn av denne informasjonen kjøpte investoren Asbjørn Myrvang 6.000 aksjer i selskapet. Han ble tipset av markedsdirektør i Birdstep, Henning Klemp.

Da nyheten nådde markedet, steg kursen kraftig.

Etter en måned solgte Myrvang 13.000 aksjer, og dagen etter raste kursen. Det viste seg at en avtale med Hewlett Packard ikke ble noe av. Klemp hadde tipset Myrvang igjen.

Dom: Klemp fikk bot på 40.000 kroner og 60 dagers betinget fengsel. Myrvang fikk 30 dager ubetinget fengsel og inndragning av gevinsten på 40.000 kroner.

Oppkjøpstipsing
Aksjemegler i DnB Markets, Jan Thomassen, tipset tre investorer 4. september 2001 om at Tomra-topper var i ferd med å kjøpe seg opp i selskapet.

Jan-Olav Steensland var en av dem som ble tipset. Han ringte med en gang til en annen megler og la inn en stor kjøpsordre på Tomra. Fire timer senere solgte han med en gevinst på 70.000 kroner.

Dom: Steensland ble dømt til 45 dager betinget fengsel og fikk en bot på 40.000 kroner samt 10.000 kroner i saksomkostninger. Thomassen fikk 30.000 i bot og 60 dager betinget fengsel.

Innsidesakene de siste årene
De tre siste årene har det vært oppe seks innside- og kursmanipulasjonssaker hos Økokrim.

14. mars i 2005 ble en sak henlagt. Fem saker har endt med domfellelse. Ved inngangen til 2005 ble det 74 dagers ubetinget fengsel i Frank Müller-saken i Hedemarken tingrett. Han ble dømt for medvirkning til innsideinformasjon og brudd på verdipapirhandelloven.

Den andre sakene Økokrim «vant» ble Sense-saken i september 2006 hvor resultatet ble seks måneders ubetinget fengsel. Direktør John Thoresen fikk – til da – den strengeste innsidedommen i Norge for handel i telefonselskapet Sense.

Otrum-saken ble rettskraftig 21. februar i fjor og dommen ble 21 dager ubetinget fengsel. Jan Brekke handlet aksjer i hotell-TV-selskapet Otrum med kunnskap om en «vesentlig» kontrakt som var på trappene.

Strengeste til nå
Tidligere P4-sjef Rune Brynhildsen fikk i fjor sommer tidenes strengeste innsidedom på ti måneders ubetinget fengsel for å ha lekket innsideinformasjon om kundene Via, Findexa og Ignis.

Straffeutmålingen ble anket og Borgarting lagmannsrett bestemte mandag å opprettholde dommen på ti måneders ubetinget fengsel.

Norges største?
Mandagens siktelse mot Acta-gründer Fred Ingebrigtsen og fire andre menn, for investeringer i 100-millionersklassen, ser ut til å bli Norges største innsidesak. I tillegg er en kvinne på 38 år siktet. To selskaper er også siktet.

Politiadvokat i Rogaland politidistrikt Gro Stangeland opplyste på mandagens pressekonferanse at siktelsen dreier seg om skjellig grunn til mistanke om at de involverte har handlet verdipapirer i et børsnotert selskap på bakgrunn av mottatt innsideinformasjon.

- Vi pågrep tre personer bosatt i Rogaland tidlig i morges. Ytterligere en person ble pågrepet i Sør-Trøndelag, mens den femte siktede oppholder seg i utlandet, sa Stangeland.

Under pressekonferansen kom det frem at politiet har ransaket åtte adresser mandag morgen, og at dette pågår fremdeles.

- Verken selskapet eller andre ansatte i selskapet er siktet eller mistenkt i saken, sa Stangeland.

Acta skriver at selskapet vil bidra til at politiet får tilgang til all nødvendig informasjon fra selskapet. Dette forholdet får ingen direkte innvirkning for den daglige driften i Acta, heter det i meldingen.

Kredittilsynet har jobbet med saken lenge, for så å oversende den til politiet.

Hva er galt med innsidehandel?
Hva er så begrunnelsen for et lovforbud mot innsidehandel? Er det for eksempel riktig at en investor som tjener penger på å kjøpe aksjer etter å ha fått hemmelig informasjon kan straffes hardere enn bankraner (ran straffes i Norge med inntil fem år, mens innsidehandel med inntil seks år)?

Hovedpoenget med børssystemet er å få penger inn i næringslivet. Men foreligger det mistanke om innsidehandel, vil ikke de investorer som er avskåret fra tilgang på slik informasjon investere. Det verste scenarioet er at det til slutt ikke er noen som investerer og dermed vil næringslivet ikke få tilgang på kapital og bryte sammen. Det er her begrunnelsen for et forbud mot innsidehandel ligger.

Noe lignende som er like straffbart som innsidehandel, men verre å finne fellende bevis for, er såkalt «hausing». Hausing er en form for kursmanipulering hvor ofte media benyttes.

Har du et næringslivstips - kontakt NA24

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere