NA24.no

Valuta USD 8,08 EUR 9,62 GBP 10,93 SEK 91,28
Oslo Børs 0,83

Disse gutta tjener en årslønn på en uke

SHERPA-KARER: Nima Nuru Sherpa, Dorjee Sherpa, Bhala Kaji Rai og Pruna Bahadu Magar er fire av de mange sherpaene som har arbeidet med steinprosjekter i Telemark. Det er snekkermester og fjellbonde Geirr Vetti som formidler alle sherpajobbene.
SHERPA-KARER: Nima Nuru Sherpa, Dorjee Sherpa, Bhala Kaji Rai og Pruna Bahadu Magar er fire av de mange sherpaene som har arbeidet med steinprosjekter i Telemark. Det er snekkermester og fjellbonde Geirr Vetti som formidler alle sherpajobbene. Foto: Borghild Krossli
Sist oppdatert:
Med nesten bare håndmakt og sterke rygger har sherpaer fra Nepal bygget noen av Telemarks vakreste bygg av stein.

I disse dager er de i ferd med å sluttføre det siste prosjektet – de siste 100 meterne til Gaustatoppen, skriver Telemarksavisa

Arbeidet med steintrappene startet tilbake i 2009 gjennom det kommunale samarbeidsprosjektet til Vinje og Tinn kommuner, Vidda Vinn. Målet var å sette Hardangervidda nasjonalpark på kartet på en slik måte av både villreinen, grunneierne og reiselivsaktørene bokstavelig talt skulle vinne på det. Reiselivsbedriftene var fornøyd. Grunneierne var det ikke.

Bildeserie: Se de flotte steintrappene

– Dette er noe fanteri som må stoppes med en gang, sa en grunneier. Han mente norsk natur måtte vernes fra brukerne.

Til kassene

Prosjektet ble uansett satt i gang og ble finansiert av Direktoratet for naturforvaltning, Telemark fylkeskommune og kommunene Vinje og Tinn. Styringsgruppen som ledet utviklingen og byggeprosjektene representerte både næringslivet, reiselivet, grunneiere, landbruket, villrein- og miljøverninteresser. Konseptet som ble hamret ut var at man skulle satse på naturvennlig tilrettelegging for sommerturister i randområdet utenfor Hardangervidda nasjonalpark. Hele poenget var å kanalisere turisttrafikken utenfor de sårbare områdene på vidda og dit hvor de lokale «kassaapparatene» langs Hardangervidda nasjonalparkrute lå.

Sju mål

Tilretteleggingen man startet med var flere informasjonstavler, flere parkeringsplasser – og steintrapper. I tillegg til steintrappene ble det også etter hvert bygget flere «lavterskel-turveier». Sju destinasjoner ble pekt ut. Kvennavegen ved Mogen på Møsstrond i Vinje er en lett tur på 1,9 kilometer langs elva Kvenna. Den åpnet 29. juni 2011. Veien dit er en dagstur med båten Fjellvåken og inn til Mogen Turisthytte.

Til Falkenknuten

Året etter, også det i juni, åpnet man Solstien ved Krossobanen på Rjukan i Tinn. Dette er den korteste veien til Hardangervidda. Man tar Krossobanen opp til Gvepseborg og det var her man hyret inn sherpaer for første gang. Sherpaene starter sin trening allerede som femåringer og de er avært stolte av arbeidet de gjør. Flere av dem som har jobbet i Telemark har vært på toppen av Mount Everest. Sherpaene steinsatte Solstien i 2010 og løypa er i dag en rundtur på 4,3 kilometer.

Sherpaene ble også brukt på Falkeriset på Rauland i Vinje. Gjennom sommeren 2011, 2012 og 2013 lagde de en steinsatt sti på 1,5 kilometer som ender ved Falkenuten, 1096 meter over havet. Stien ble ferdig i 2013.

Interaktiv reise

1. juli 2013 ble den steinsatte stien ved Skinnarbu åpnet. Den er 210 meter lang, går fra brygga til Nasjonalparksenteret, og knytter Fjellvåken sammen med viddasenteret.

Vasseventyret på Haukelifjell er ikke sherpalaget. Det er en rundtur på 1,3 kilometer ved Arbuvollen i Vågslid i Vinje, rett ved E134. Denne stien er tilrettelagt for barnevogner og første del er tilrettelagt for rullestoler. Turen er en interaktiv reise som forteller om vanndråpen «Sildre». Turen inneholder også et minikraftverk der de yngste kan produsere strøm. Denne turstien ble finansiert av Vidda Vinn, Statkraft og Haukelifjell skisenter.

Rikulvhella

På Kalhovd og Mår i Tinn er det laget flere parkeringsplasser, informasjonstavler skal komme, og det er nå mer tilrettelagt for syklister og bilister langs veien til Kalhovd. På turen får man med seg diverse kulturformidling og historien om den fredløse Rikulv. Rikulv levde i middelalderen, og ble lyst fredløs etter at han hadde drept en av dalens storbønder over en krangel om fiskerettigheten i Mårvatn. Rikulv hadde flere huler han gjemte seg i og hella ved Mårvatn er en av disse. Han ble tatt til fange her og halshogd i området. Rikulvhella kan romme opp til 20 personer.

Dansegulv på toppen 

Det siste prosjektet er steintrappa på Gaustatoppen. Sherpaer har steinlagt de siste 100 meterne fra utgangen til Gaustabanen og opp til toppen. Arbeidet startet i 2013 og skal stå ferdig 16. august 2014 – på Gaustadagen. På toppen har sherpaene laget en stor platting – også kjent som dansegulvet – og de skal også bygge benker og bord av stein. Hele prosjektet er et samarbeid mellom Sparebankstiftelsen, Vidda Vinn, Gaustabanen og Tinn og Rjukan Turlag.

Tjener en årslønn i uka

Sherpaene på Gaustatoppen får tarifflønn og tjener ei årslønn i uka i forhold til i hjemlandet.

Borghild Krossli, prosjektleder i Vidda Vinn, sier til TA at de fire sherpaene som arbeider på toppen nå, i tillegg bor gratis i leilighetene som finnes i Gaustaanlegget. Hun kjøper også inn all maten de trenger.

- Sherpaene er ikke underbetalt. De har kost og losji og det går mye mat når man driver med fysisk arbeid. Andre steder bor de på hotell eller hytter, det kommer an på hvor de arbeider. Geir Vetti, som formidler denne arbeidskraften, er en ryddig kar som har mange offentlige jobber, sier hun.

Der er en slags landsbyhøvding fra stedet der de kommer fra som velger ut hvem som får dra til Norge.

- Det er aldri de samme som får dra hit. De bytter på slik at flere får komme hit og tjene penger, men det er ikke slik at de opererer med "mine og dine penger". Sherpaene har felles økonomi og pengene som tjenes her i Norge fordeles til de som trenger det i landsbyen.

I fjor var det 20 sherpaer som arbeidet i Norge og i år er det 29.

I Telemark har det aldri vært flere enn et arbeidslag på fire og fire. Det har vist seg å være det ideelle teamet.

- Det er stort sett Vidda Vinn som har leid disse sherpaene, men de har også arbeidet for Statens vegvesen på Sabotørruta i Maristien og for Statkraft, sier Krossli.

Sherpaene har også arbeidet på Prekestolen, ved Trolltunga og i Jostedalen i år.

- Dette er ettertraktet arbeidskraft som også arbeider for private med å rette opp gamle steingjerder. Før de kom til Gaustatoppen var de for eksempel på Lillehammer og restaurerte gamle bygg, sier Krossli.

Sherpaene arbeider i Norge fra april til slutten av september. Det harde arbeidet gjør også at de får jevnlig legetilsyn. Denne uka var for eksempel alle sherpaene på Gaustatoppen på røntgenundersøkelse for å sjekke ut slitasjeskader.

Les flere saker fra Telemarksavisa her.


Rapporter om feil i artikkelen

Mest sett siste uken

Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere