NA24.no

Statsbudsjettet 2019

Disse to grafene gjør regjeringen svært bekymret for fremtiden


Finansminister Siv Jensen og regjeringen er svært bekymret for at både norske familier og bedrifter har tatt opp svært mye lån i perioden hvor rentene har vært lave. Før rentehevingene nå slår inn, er belastningen på et historisk høyt nivå.
Finansminister Siv Jensen og regjeringen er svært bekymret for at både norske familier og bedrifter har tatt opp svært mye lån i perioden hvor rentene har vært lave. Før rentehevingene nå slår inn, er belastningen på et historisk høyt nivå. (Scanpix / Statsbudsjettet)
Sist oppdatert:
- Tegn på at finansielle ubalanser har bygget seg opp.

De siste årene har rentene i Norge vært på et historisk lavt nivå, og i den situasjonen har norske bedrifter og hushodninger benyttet anledningen til å låne mye mer penger.

Faktisk er det tatt opp så mye gjeld at regjeringen er alvorlig bekymret.

- Selv om utlånsrentene er historisk lave, er husholdningenes samlede utgifter til gjeld, inklusive beregnede avdrag, på et historisk høyt nivå, og om lag rundt nivåene fra bankkrisen på slutten av 1980-tallet og finanskrisen i 2008, skriver Finansdepartementet.

Les også: Trodde du Norge var rikt? Da vil du bli overrasket

Verre enn under jappetiden

Den såkalte gjeldsbetjeningsgraden til norske husstander er i dag høyere enn det var i 1987, da norske boliglånsrenter passerte 17 prosent. For å gjøre situasjonen verre har rentefradraget blitt redusert fra 28 til 22 prosent de siste årene, noe som gjør at det å ha lån er vesentlig dyrere enn tidligere.

Les også: Siv sørger for at det blir dyrere å ha lån neste år

- Norges Bank hevet styringsrenten på rentemøtet i september. Husholdninger med svært høy gjeld i forhold til boligverdi eller inntekt er særlig utsatt. Andelen husholdninger med gjeld over fem ganger disponibel inntekt har økt betydelig siden slutten av 1990-tallet.

- Norske husholdningers gjeld har lenge vokst raskere enn inntektene, og har som andel av disponibel inntekt blitt mer enn doblet siden begynnelsen av 1980-tallet. I dag har norske husholdninger i gjennomsnitt en gjeld som tilsvarer mer enn to ganger deres disponible inntekt. Det er høyt både historisk og sammenliknet med andre land. En vedvarende oppgang i husholdningenes gjeldsbelastning er en kilde til ustabilitet, skriver regjeringen.

Kan skape dominoeffekt

Den økte gjelden er nær utelukkende drevet av økte boligpriser. Frykten er at stigende renter fører til at husholdningene må redusere forbruket for å kunne betjene gjeld. Det kan gi en forferdelig dominoeffekt.

- Lavere etterspørsel etter varer og tjenester kan redusere bedriftenes inntjening og evne til å betjene gjeld. Det kan føre til at aktiviteten i økonomien faller og arbeidsledigheten stiger. Historisk har bankene tapt mest på utlån til bedrifter. Ved store tap kan bankenes evne til å gi nye lån til husholdninger og bedrifter svekkes. Det kan bidra til å forsterke nedgangen, påpeker regjeringen.

Når arbeidsledigheten stiger, er det flere som kan misligholde sine lån, utgiftene til staten stiger og inntektene faller.

Også bekymret for gjeld i bedriftene

Det er ikke bare privatpersoners boliglån som bekymrer: Økte boligpriser har også smittet over på næringseiendom.

- Den sterke prisveksten på næringseiendom over flere år har bidratt til at risiko har bygget seg opp i det norske finansielle systemet. Næringseiendom er den enkeltnæringen bankene har størst eksponering mot, og den næringen som historisk sett har påført bankene størst tap.

Rapporter om feil i artikkelen

Mest sett siste uken

Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere