Storbanken er ute med sin seneste store oppdatering om de økonomiske utsiktene for norsk og internasjonal økonomi, den forrige rapportenkom i august i fjor. Og det ser ganske lyst ut her hjemme, skal vi tro ekspertene i DNB. Budskapet til oss er blant annet:
- Lønnsveksten vil bli over 3 prosent i år og neste år.
- Antall helt ledige personer vil ligge på lave 2,3 prosent.
- Rentenivået vil stige med under 1 prosentpoeng de neste to årene.
For å begynne med lønn, lønnsveksten i Norge var i mange år høyere enn veksten hos våre handelspartnere, blant annet fordi norske bedrifter i gode tider kunne skyve kostnadsøkningene over i prisene. Oljeprisfallet i 2015 satte en stopper for det. Norske lønnstakere hadde en svak reallønnsvekst i 2018, det vil si at inflasjonen spiste opp lønnsveksten.
Over 3 prosent
DNB tror at den svake reallønnsveksten trolig vil underbygge årets lønnskrav, selv om prisstigningen ventes å falle. Men lønnsveksten i år spås å øke til 3,1 prosent, men årets lønnsoppgjør er et mellomoppgjør. Neste års hovedoppgjør kan ifølge DNB gi en lønnsvekst på 3,2 prosent.
Samtidig er prisstigningen på vei nedover og kan ifølge DNB havne på 2,2 prosent i år og bli enda lavere i 2020. Det betyr en bedring i kjøpekraften for Ola og Kari. Høye strømpriser bidro i fjor til en total prisstigning over 3 prosent. Men DNB legger nå til grunn en nedgang i elektrisitetsprisene frem mot sommeren og et mer normalt sesongmønster deretter.
Mer til shopping
Vi nordmenn får litt mer å rutte med til shopping, det private forbruket anslås å vokse med et par prosent. Samtidig vil altså arbeidsledigheten holde seg lav, og den kan faktisk falle litt når vi ser på de som er mellom 16 og 74 år og arbeidssøkende, den såkalte AKU-ledigheten.
For boligsøkende er det også godt nytt at DNB venter en nullvekst i bruktboligprisene fremover og faktisk et fall på 3 prosent når vi kommer frem til 2021. Det er ifølge ekspertene et høyt nivå på antall usolgte boliger. Samtidig var det en noe høyere ferdigstillelse av nye boliger mot slutten av 2018 og i år. Kombinert med en lavere befolkningsvekst fremover, taler det for at boligprisene går noe ned de nærmeste årene.
Ingen rentefrykt
Og så er det rentene. De korte pengemarkedsrentene skal ifølge DNBs seneste anslag noe opp fra dagens lave nivåer, men ikke mer enn til 2 prosent i 2020, og så kan rentene faktisk falle litt.
DNB skriver at med de anslagene de har i denne rapporten, tror de Norges Bank vil heve renten som signalisert i mars med 0,25 prosentpoeng. Neste tilsvarende økning kommer i desember. Videre tror DNB på ytterligere en økning på 0,25 prosentenheter i 2020, men så venter ikke storbanken flere rentehevninger fra Norges Bank. Faktisk kan et tilbakeslag i 2021 gjøre at styringsrenten på nytt settes ned.
Hvis DNBs prognoser slår til, behøver ikke låntakerne frykte en flytende boliglånsrente på mer enn 3-3,5 prosent de nærmeste årene.
Overdrevet
Norsk økonomi påvirkes som alltid av det som skjer i den store verden, og frykten som preget markedene i fjor, bør ikke skremme nå.
- Det viktigste signalet vi vil sende med denne rapporten, er egentlig at den vekstfrykten som preget markedene i fjor, var overdrevet. Mange av de faktorene som bidro til svakere vekst i andre halvår i fjor, spesielt i Europa, var midlertidige, og vi venter at veksten skal ta seg opp fremover, sier rente- og valutaanalytiker Ingvild Borgen Gjerde til Nettavisen Økonomi. Men:
- Budskapet den nærmeste tiden er at ting fortsatt er ganske solid. I 2021 venter vi derimot et tilbakeslag i amerikansk økonomi, som vil smitte over på resten av verden og bringe den globale økonomien inn i et betydelig tilbakeslag. Dette vil trolig ha stor, negativ påvirkning på markedene, og bidra til børsfall og høy volatilitet, advarer analytikeren.
Nokså likt
DNB har ellers ikke gjort noen store endringer i de økonomiske anslagene fra august. Men en økt markedsuro. Som var drevet av en økt frykt i markedet for at vi nærmer oss slutten av vekstsyklusen, har bidratt til at DNB har justert ned renteanslagene noe.
- Det gjelder både for hvor mange rentehevinger vi får, her hjemme og i USA, og hvor fort de kommer. Vi venter også at lange renter har nådd toppen, mens vi i august trodde at lange renter i USA skulle fortsette å stige en del, sier Borgen Gjerde.
Litt svakere renteøkninger enn antatt, noe nedjustering av anslagene på oljeprisen og noe urolige markeder fremover, kan bety en noe svakere kronestyrking enn det DNB trodde på for fem måneder siden.
Milliongevinst for Kahoot-investorer - skal på børs
