DNB slår alarm om unges pengebruk

– Vi må lære folk at de faktisk må spare penger og bruke sunn fornuft, sier DNBs direktør Trond Bentestuen (t.h.), her med konsernsjef Rune Bjerke.

– Vi må lære folk at de faktisk må spare penger og bruke sunn fornuft, sier DNBs direktør Trond Bentestuen (t.h.), her med konsernsjef Rune Bjerke.

Mange unge som planlegger økt pengebruk i 2017, vil heller bruke enn spare, viser fersk studie. Det gjør DNB urolig.

I en halvårlig undersøkelse som Ipsos har gjort for banken, kommer det fram at halvparten av de spurte mellom 18 og 29 år, ikke har noen økonomiske nyttårsforsetter for året vi har innledet.

Dessuten svarer 46 prosent av de unge at de planlegger å bruke mer penger.

Av disse vil to av tre bruke mer på generelt forbruk, reise og fritid. Bare 13 prosent vil bruke mer på bolig, 6 prosent mer på nedbetaling av gjeld og 4 prosent mer på sparing.

– Kan bli trangere

Det bekymrer Trond Bentestuen, som er DNBs sjef for personmarkedet, at så mange av de unge som vil bruke mer penger, prioriterer forbruk fremfor sparing.

– Vi må lære folk at de faktisk må spare penger og bruke sunn fornuft, sier han til NTB.

Han peker på at det er gode tider i Norge, men at folk må planlegge for at tidene kan endre seg.

– Det er ingen tvil om at folk har høy tillit til egen økonomi, noe som gir seg utslag på indikatorer for forbruk og sparing. Men det er samtidig klart at det kan komme trangere tider, konstaterer han.

Boliggalopp

Et galopperende boligmarked og strammere krav til egenkapital er én viktig grunn til at DNB ber de unge tenke gjennom sine forbruksvaner.

I Ipsos-undersøkelsen oppgir 67 prosent av de mellom 18 og 29 år at de vil spare mer de neste tolv månedene.

Unge oppgir ofte at de vil øke sin sparing med tanke på fremtidig boligkjøp. Det kommer blant annet fram ved at 62 prosent av de mellom 18 og 29 år som vil spare mer, vil sette av penger til bolig.

Men DNB skulle gjerne sett at flere unge sparte enda mer.

– Når boligprisene stiger, betyr det at kravene til sparing øker, fordi myndighetene nå strammer inn på utlånspraksisen til boligformål. Det betyr at bankene får mindre anledning til å avvike på egenkapitalkrav, sier Bentestuen.

Boligprisene har økt voldsomt de siste årene, spesielt i Oslo.

Det har fått myndighetene til å gripe inn med strengere regler. Krav om 15 prosent egenkapital og en forskrift om at en kundes samlede lån ikke skal overstige fem ganger brutt inntekt.

I praksis betyr det at unge må spare mer, eller få hjelp, for å komme seg inn på boligmarkedet.

Kredittregister

Bentestuen og DNB har tatt mål av seg til å bidra til å styrke kommende generasjoners kunnskap om privatøkonomi. Derfor har DNB, i samarbeid med Røde Kors, laget "Lærepenger», et gratis undervisningsopplegg for 5.– 7.-klassinger. Hittil har 960 skoler meldt seg på opplegget.

– Vi må ta et ansvar for å gi den oppvoksende generasjonen basiskunnskaper om personlig økonomi, sier Bentestuen.

– Hvis man ikke har det, kan man pådra seg store gjeldsforpliktelser som man ikke ser konsekvensen av og havne i «luksusfellen», understreker han.

DNB-toppen peker på at tilgangen på usikret kreditt er godt i dag og er derfor godt fornøyd med at det neste år kommer på plass et gjeldsregister.

– Det har vi savnet og etterspurt i mange år, konstaterer Bentestuen. (©NTB)

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.