NA24.no

Du har mistet tre årslønner - minst

Foto: Fotograf Ãrnelund AS (Sparebank 1)
Sist oppdatert:
- Det er bare å begynne å spare, sier økonom Kristin Myrmo.

Nye pensjonsregler gjør at dagens unge som jobber i privat sektor må spare store beløp hvis de skal komme like godt ut som etterkrigsgenerasjoenen med gode tjenestepensjoner og en god folketrygd.

- Er du 25-år i i dag må du spare mellom 750 og 1.500 kroner i måneden fra nå frem til du er 67 år for å få like god pensjon sammenlignet med generasjonen som er uberørt av pensjonsreformen. I kroner tilsvarer sparebeløpet minst tre ganger inntekten eller mer, sier pensjonsøkonom i SpareBank 1 Gruppen Kristin Myrmo til Nettavisen NA24.

Se hvor mye lengre du må jobbe i illustrasjonen nederst i artikkelen

- En som tjener 800 000 og har en minimuns innskuddspensjon på to prosent vil ha behov for å spare opp mer enn tre til fire årslønner for å komme i nærheten av etterkrigsgenerasjonens gode pensjoner. Det ligger enorme oppsparte beløp bak en utbetaling fra en god tjenestepensjon. De som har AFP og gode tjenestepensjoner får enorme beløp inn på sine pensjonskontoer mens de er yrkesaktive uten at de kanskje selv er klar over at det tikker inn millioner av kroner, sier Myrmo.

Vil trenge mer penger
Hun mener den gamle holdningen om at vi trenger mindre penger når vi blir pensjonister ikke gjelder lenger.

- En leilighet som mange pensjonister ønsker seg koster ofte mer enn eneboligen. I tillegg lever dagens pensjonister et aktivt liv med reiser og trening og mange ønsker seg en leilighet /hytte i utlandet eller i Norge, sier Myrmo og legger til, - kommende pensjonister trenger derfor godt med penger i bakhånd for å få den livsstilen de ønsker seg og et liv i en lettstellt leilighet. De kan selvfølgelig ta opp lån for å kjøpe leilighet.

Må jobbe fem år lenger
Uavhengig pensjonsekspert Alexandra Plahte i Steenberg & Plahte as deler Myrmos syn.

- Levealdersjusteringen slår kraftigere ut enn mange er klar over, særlig gjelder dette yngre årskull. Jeg har selv en datter som er født i 1990. Basert på prognosene for antatt levealder for henne må hun jobbe til hun er drøyt 72 år for å få samme årlig pensjon som før reformen, sier Plahte.

Mye gjenstår med reformen
Hun understreker at det er flott at levealderen øker.

- Forhåpentligvis følger det bedre helse med økt levealder. Samtidig er det liten tvil om at mye gjenstår for at reformen skal kunne fungere etter sin hensikt. Mange har 67 år som pensjonsalder i sin arbeidskontrakt og arbeidsmiljøloven har aldersgrense 70 år. – Det hjelper fint lite om man er heldig og har helse til å jobbe lenge, med mindre også arbeidslivet er lagt til rette for det. Det er viktige sammensatte problemstillinger som ikke alene kan løses ved å oppheve aldersgrensen i loven, sier Plahte.

Alexandra Plahte

Dersom de yngre ikke kompenserer med å jobbe betraktelig utover fylte 67 år må de enten ta til takke med langt lavere årlig pensjon eller spare selv.

- Hvor mye man må spare er selvsagt individuelt ettersom sparebehovet vil være avhengig både av hvor mange år man har vært i arbeid, hvilken inntekt man har hatt i samtlige år, hva slags tjenestepensjonsordninger man evt. har vært omfattet etc. Sist, men ikke minst, er det ikke bare er spørsmål om hvilken alderspensjonsinntekt man kommer til å f, men også om øvrig privatøkonomi; f.eks. hvorvidt man har nedbetalt lån. Det er viktig å huske på at nedbetaling av lån også er form for sparing. Uansett; de fleste må belage seg på å jobbe vesentlig lengre eller spare selv. Hvilke spareform som best passer den enkelte avhenger av en rekke momenter så som sparehorisont, risikovilje, risikoevne, fleksibilitet, skatt med mere, sier Plahte.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere