NA24.no

Du kan få 4200 kroner høyere strømregning - krever kutt i elavgiften


- Rødt er bekymra for at strømprisene vil fortsette å øke utover høsten og inn mot vinteren, og ber nå regjeringa se på muligheten for en trinnvis elavgift for privatpersoner, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes.
- Rødt er bekymra for at strømprisene vil fortsette å øke utover høsten og inn mot vinteren, og ber nå regjeringa se på muligheten for en trinnvis elavgift for privatpersoner, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes. Foto: Håkon Mosvold Larsen (NTB scanpix)
Sist oppdatert:
Men Rødt vil også at noen nordmenn skal betale mye mer for strømmen.

Det er nå historisk høye strømpriser i Norge. Prisene er dobbelt så høye som i fjor på samme tid.

Les også: Du må betale historisk høy strømpris - 60 prosent dyrere nå enn i januar

Den som tjener aller mest på dette er finansminister Siv Jensen (Frp). En dobling av strømprisen, betyr en dobling i momsinntektene for staten.

Nøyaktig hvor mye mer staten tjener er uvisst, men i sommermånedene er det snakk om 250-300 millioner kroner ekstra per måned. På vinteren er det mye mer.

Les også: Staten håver inn på din rekordhøye strømpris

Melkeku for staten

Samtidig som strømprisene øker, fortsetter staten å kreve inn den såkalte elavgiften. Avgiften har blitt satt opp en rekke ganger de siste årene, og utgjør nå nesten 21 øre per kWh. For en vanlig husholdning betyr det 4-6000 kroner i året.

For staten betyr avgiften nær 14 milliarder kroner i året i inntekter i året.

- Avgiften er i hovedsak fiskalt begrunnet, men skal også bidra til å begrense energiforbruket, står det i Statsbudsjettet.

Til sammenligning er de totale bompengeinntektene ca 10 milliarder kroner i året.

Les også: Ny rekord: Så mye bompenger er krevd inn med Frp i regjering

Selv om de høye prisene både gir staten økte inntekter og intenciver til lavere forbruk, er det ifølge Finansdepartementet er det ikke aktuelt å redusere i elavgiften.

Statssekretær Marianne Groth (H)

- Skatter og avgifter må sees som en helhet. Vi har senket skatter og avgifter for folk og bedrifter med 24 milliarder kroner. For en familie med to fulle inntekter betyr dette 10.000 kroner mindre i skatt i året. Elavgiften bidrar sammen med andre skatter til å skaffe staten inntekter til veier, skoler, sykehus, forsvar og velferd, samt bidra til redusert forbruk av strøm, skriver Siv Jensens statssekretær i Marianne Groth (H) i en e-post til Nettavisen.

- Det er ingen planer om å endre på dette basert på svingninger i markedsprisene på strøm, understreker hun.

Vil at de med lavt forbruk skal betale mye mindre

Rødt mener nå tiden er inne for å endre hele avgiftssystemet for strøm:

- Fremskrittspartiet utgir seg for å være partiet for lavere avgifter for folk flest, men her ser vi at Frp øker avgifter som rammer usosialt, framfor å for eksempel øke skattene for de rike, sier stortingsrepresentant og Rødt-leder Bjørnar Moxnes til Nettavisen.

- Kraftprisene i Norge er i snitt 33 prosent høyere i år sammenlignet med samme periode i fjor. Prognosene viser at strømprisen kan øke 30 prosent i annet halvår. Dersom dette slår til, vil strømregninga til en vanlig husstand øke med over 4200 kr i forhold til i fjor, påpeker Rødt-lederen.

Rødt ønsker å endre elavgiften slik at de som har et lavt forbruk betaler en lavere sats, mens at høyt forbruk skal koste mer. 

- Rødt er bekymra for at strømprisene vil fortsette å øke utover høsten og inn mot vinteren, og ber nå regjeringa se på muligheten for en trinnvis elavgift for privatpersoner, for eksempel med et bunnfradrag som gjør det billigere med lavt forbruk og økt avgift for stort forbruk. Slik kan vi redusere prisen for livsnødvendig strøm, mens luksusforbruk skal koste, sier Moxnes.

I praksis ønsker de seg et system som ikke reduserer inntektene til staten, men som gjør det dyrere for de som bruker mest strøm.

Regjeringen avviser forslag

En slik løsning er uaktuell for regjeringen:

- I Norge gjør vi en kraftig omfordeling gjennom skattesystemet og velferdsordningene. Avgifter på forbruk er også omfordelende på den måten at de som forbruker mye betaler mer enn de som forbruker mindre, og alle blir på den måten oppmuntret til å bruke mindre strøm hvis de kan, skriver statssekretær Groth til Nettavisen.

- Det er imidlertid ikke slik at alle med høyt strømforbruk har høy inntekt eller formue. Folks boliger, familier og livssituasjoner er forskjellige, og jeg mener ikke politikere skal definere hva et «riktig» strømforbruk for en husholdning eller bolig bør være, sier hun.

Rapporter om feil i artikkelen

Mest sett siste uken

Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere