Gunnar Stavrum

Dugnad med dørsalg er millionbusiness

KJØP OG SALG: Dugnader er millionforretning for leverandørene.

KJØP OG SALG: Dugnader er millionforretning for leverandørene.

Er det bra at norske barn selger dopapir og kakebokser med dårlig timefortjeneste?

Kaker og dopapir til norske dugnader er big business og gir millionfortjeneste til leverandørene.

Det gjentar seg over alt i Norge: Skoleklassen, korpset eller fotballaget skal på tur. For at alle skal ha råd til å være med, lages det dugnad.

I gamle dager bestod dugnaden at man arbeidet mot betaling - for eksempel ved å rydde eller utføre annet arbeid der både barn og foreldre deltok.

Det er også en sosial forventning om å delta: - Ha i bakhodet at dugnad gir fellesskap, og det er viktig at dette arbeidet oppleves som frivillig, sosial og gøy. Derfor oppfordrer vi at så mange som mulig stiller på dugnad i stedenfor å «kjøpe seg fri», sier breddeidrettssjef i Norges Idrettsforbund.

Her er Idrettsforbundets regler: Dugnadsvett

Idrettsforbundets regler handler mest om å fordele oppgaver som må gjøres i et idrettslag.

Men når det gjelder klasseturer og fotballreiser, så handler det ikke så ofte om arbeid, men om handel. Den nye dugnadsformen innebærer kjøp og salg av produkter.

Et eksempel er Nordkak AS i Fredrikstad, som har levert til dugnader i 30 år. De siste årene har bedriften omsatt for rundt 40 millioner kroner hvert eneste år, og stort sett levert millionutbytte til eierne.

Du kan se regnskapstallene her: Nordkak AS

Hos Proff.no er det registrert over 250 selskaper med dugnad i navnet. Det går i saft og syltetøy, sokker, kaker og kort - og ikke minst slageren; toalett og tørkepapir.

Fortjenesten varierer fra produkt til produkt, men en utsalgspris på 200 kroner innbringer gjerne 80 kroner til lagkassen eller skoleklassen.

Og da kommer spørsmålet:

Hvis en klasse på 25 elever selger 500 produkter for 200 kroner stykket, så går 40.000 kroner til klassen. Men da har man også solgt varer for 100.000 kroner - ofte til venner og kjente, naboer og familie.

Ikke sjeldent som ren bytteindustri: Du kjøper dopapir av mitt barn, jeg kjøper sokker eller kaker fra ditt barn.

Dette fungerer greit så lenge det er produkter venner/naboer/familier trenger, men ofte resulterer «dugnaden» i store lagre med usolgt dopapir eller kaker i kjelleren hos foreldrene.

Da kommer det politisk ukorrekte spørsmålet om dugnader:

Hadde det ikke vært lettere å tjene inn de samme 40.000 kronene til laget eller klassen ved at hvert barn heller betalte 1.600 kroner direkte, enn å kjøpe toalettpapir for 4.000 kroner?

Det politisk korrekte svaret er nei, for det er usosialt.

Det praktiske svaret er ja, det ville vært lettere for de fleste.

Det pragmatiske svaret er tja, la foreldrene og barna velge selv om de vil kjøpe toalettpapir eller kaker, eller betale fortjenesten rett i kassen.

Svarene avhenger av bosted og politisk oppfatning. Men det som er sikkert, er at de som tjener godt på kampen mellom det praktiske og det politisk korrekte, er dugnadsindustrien.

PS! Hva mener du? Er det ok å selge dopapir og tørkeruller som dugnad for skoleklassen eller fotballaget, eller ville det vært bedre å betale direkte? Skriv et leserbrev i vår nye løsning.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Mer fra blogger: Nett på sak

Mest lest på Økonomi

Annonsebilag