NA24.no

Valuta USD 8,08 EUR 9,62 GBP 10,93 SEK 91,28
Oslo Børs 0,90
(Nettavisen/Scanpix)

Eggens død ble først kjent på sosiale medier

Sist oppdatert:
På Twitter og Facebook ble Knut Torbjørn Eggens bortgang både meldt og kommentert minst et halvt døgn før det ble offentlig kjent.

Tirsdag kom norske medier med den triste beskjeden om at tidligere spiller, trener, sportsdirektør og TV-ekspert Knut Torbjørn Eggen (51) er død. Mediehusene var imidlertid klar over dette tidligere, men holdt igjen til en talsmann for familien kom med en uttalelse via NTB.

FØLG NA24 PÅ FACEBOOK

Det skjedde imidlertid ikke på sosiale medier. På steder som Twitter og Facebook ble Eggens bortgang både meldt og kommentert minst et halvt døgn tidligere.

- Dette er et veldig interessant tema. Journalister må forholde seg til Vær Varsom-plakaten, og den er veldig klar på at du ikke kan spre rykter uten at de kan dokumenteres. Men på Twitter og Facebook er det ingen innskrenking, sier Trond Albert Skjelbred, PR-ekspert og partner i Nor PR til NA24 Propaganda.

Dette er ikke et enkeltstående tilfelle, men mer siste eksempel på en økende trend.

Dette kan føre at til nyheter, som av presseetiske årsaker ikke publiseres i aviser, kan bli det andre steder.

- Alle kan ikke være journalister, men det er også mulig for brukere av sosiale medier å sette grenser, sier leder Per Edgar Kokkvold i Pressens Faglige Utvalg til NA24 Propaganda.

- Bruk hodet
Tradisjonelt har mediene, som har publistiske retningslinjer å forholde seg til, hatt stor kontroll på informasjonsflyten.

- Sosiale medier er ikke journalistikk, men en kommunikasjonskanal uten pressefaglige og presseetiske normer, sier Kokkvold.

Skjelbred peker på at det er en viktig rettesnor som brukere av sosiale medier må huske på.

- Det ble gjort en spørreundersøkelse for et par år siden. Der ble flere redaktører spurt om hvilke retningslinjer de hadde i forhold til deres journalister. Det mest interessante svaret hadde Amund Djuve, redaktør i Dagens Næringsliv, som sa at de ikke hadde noen retningslinjer. Han forventet at jorunalistene behandlet sensitiv informasjon på samme måte som de gjør hver eneste dag - altså ved å bruke hodet, sier han.

For tråkker man i baret kan tastetrykkene gi større konsekvenser.

- Sosiale medier handler fremdeles om mennesker og budskap, men det blir spredd mye raskere enn tidligere og det er større fallgruver. Det får større konsekvenser om man sier noe feil på Twitter enn om man gjør det i et kaffebesøk eller i lunsjen i kantinen. Dette er det for eksempel mange politikere som har brent seg på. Et eksempel på dette var jernbaneulykken i Oslo for et par år siden. Da skrev Trude Drevland som nå er ordfører i Bergen på Facebook at det er ikke rart at dette skjer når det er en rødgrønn regjering. Da var fem personer allerede døde, og hun måtte stå skolerett for sine uttalelser, sier Skjelbred.

Demokratisk gevinst
Skjelbred er imidlertid klar på at inntoget av nye plattformer og medier i det store og hele er positivt.

- Sosiale medier gjør at man får flere stemmer frem i debatten. Her kan både en konsernsjef og en jente på 16 år nå frem, noe som er positivt for demokratiet. Men midt oppi dette blir alt du gjør og skriver forsterket, og det er her det problematiske begynner.

En medvirkende årsak til at det kan bære galt av sted er responsen man får på steder som Twitter.

- Mange har sitt eget publikum med en stor arena. Da er det lett å bli høy på seg selv, sine egne kommentarer og da kan det gå det gå helt galt, sier Skjelbred.

Hans anbefaling er følgende

- Det er som et demokrati. Alle når frem med sine stemmer og så kan du selv avgjøre hvem det er du vil høre på

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere