Forbrukerøkonom i Danske Bank Cecilie Tvetenstrand (39) er bekymret for nordmenns privatøkonomi. Nå vil hun fjerne finanssjargong og forklare på en enkel måte hvordan folk kan få bedre privatøkonomi.
– Det er mye som skjer innen privatøkonomi. De som skal inn på boligmarkedet og spare via boligen, slik de som nå er pensjonister har gjort, kan ikke lengre forvente at boligprisveksten skal sørge for at de kan leve romslig som pensjonister. Folk må spare selv, og unngå mange flere fristelser enn før, sier Tvetenstrand til Nettavisen Økonomi.
Nå skylder husholdningene 3450 milliarder
Den smilende forbrukerøkonomen har lang fartstid i bransjen, men selv med et bredt smil merker du bekymringen i ansiktet hennes når vi snakker om forbrukslån, pengetabber og hvordan folk skal sørge for en sunn og god privatøkonomi over tid.
Dette er de fremste tabbene hun mener nordmenn for all del må unngå.
1. Unngå kortsiktig finansiering
– Selv om det er mange som baker inn for eksempel billånet i boliglånet, er det fortsatt slik at boliglånet løper langt lengre enn selve bilen. Dette er ofte et problem mange støter på. De kan kjøpe for eksempel en TV med lengre finansiering enn TV-en har noen verdi. Dette betyr at de sitter og betaler på noe som i praksis er verdiløst etter noen år, sier Tvetenstrand.
Hun mener det er helt grunnleggende at folk betaler ned så raskt de kan, om de er nødt til å ty til kortsiktige finansieringsløsninger.
Sparing: - Ni av ti gjør denne feilen
2. Unngå dyre impulskjøp
– Noe av det aller viktigste vi kan gjøre er å unngå impulsene våre. Ikke handle mat når du er sulten. Ikke gå på shopping uten at du vet hva du skal handle. Lag deg en plan, og hold deg til den. Det er lov å kjøpe seg det man ønsker, men unngå å gjøre det på ren impuls, sier hun.
3. Ikke betal for mye
Det er mange salg i perioder. Det er heller ikke umulig å forhandle på prisen, selv om det ikke er vanlig med pruting i Norge.
– Vurder nøye hva du trenger, også forhandler du ordentlig selv når du skal gjøre større kjøp. Vær kritisk og still spørsmål. Hvis du skal kjøpe bil er det helt greit å forhandle på prisen. Når det kommer tid for å kjøpe ny TV, kan det være lurt å vente til det kommer et godt tilbud. Og spør deg selv om du egentlig trenger hele pakken på treningssenteret.
Noe annet forbrukerøkonomen ser mye til er at folk tegner seg digitale abonnementer som bare løper inn i evigheten. På grunn av at det er ganske små summer enkeltvis, merker vi det ikke.
– Du kan fort ha både abonnement på Spotify, Netflix, HBO Nordic, andre strømmetjenester pluss nettaviser og apper på mobilen. Dette blir mye penger til sammen. Gå kritisk gjennom det som trekkes fra kontoen din, og se om du virkelig trenger alle de tjenestene, sier hun.
Niklas Baarli: - Lei av å få kjeft fra samboeren
4. Ikke kast mat
Mange kaster mye mat, fordi de går på butikken sulten og kjøper inn altfor mye. Forbrukerøkonomen mener dette er noe som åpenbart kan gjøres enkle grep med, som betyr mye.
– Noe av det nordmenn har mest sparepotensiale på, er definitivt mat. Vi kaster store mengder mat hvert eneste år. Lag deg en middagsplan, og hold deg til den. Det gjør at du ikke trenger å kaste mye mat eller kjøpe på impuls når du er ekstra sulten rett etter jobb, sier storbankens økonom.
5. Selg ting du ikke bruker
Forbrukskulturen har gjort at mange sitter med store verdier i hjemmet sitt uten å være klar over det. Med både telefoner, datamaskiner, headset og klær du strengt tatt aldri bruker.
– Legg det ut på Finn.no, selg det hvis du ikke trenger det. Det er mange sider hvor folk er interessert i å kjøpe det du kanskje ikke trenger. Det kan fort bety mye penger for folk, sier Tvetenstrand.
