På ti år er antallet låntakere over 67 år nesten doblet, skriver Finansavisen og viser til tall fra Statistisk sentralbyrå.

Og gjennomsnittlig lånebeløp har vokst med 68 prosent til 530.000 kroner.

Den totale gjelden til gruppen har på ti år vokst til 222.8 milliarder kroner - en økning på hele 217 prosent i tiårsperioden.

Les også: Hans Kjell skaffet seg superlån

Et typisk seniorlån er lån der låntakerne er over 60 år og låner et beløp med sikkerhet i egen bolig. Låntaker slipper å betale renter og avdrag på lånet så lenge hun eller han bor i boligen. I stedet legges rentene og renters rente til lånet - som følgelig vokser og dermed reduserer boligkapitalen til låntaker med tiden.

Lånebeløpet kan utbetales som et engangsbeløp eller i månedlige utbetalinger. Arvinger som senere vil overta boligen løse ut lånet først, skriver Finansavisen.

Les også: Så mye må du spare for å sikre deg «offentlig gullpensjon»

Kommunikasjonsdirektør Stig Tore Laugen i BN Bank tror årsakene til økningen i antall eldre låntakere ligger i økte boligpriser, strengere lånekrav for boliglån kombinert med forholdsvis lave pensjoner.

Les også: Slik kan man leve i sus og dus av boligformuen

Thor Sandvik, daglig leder i LittExtra, forteller at det er få sure arvinger å spore.

- Mitt inntrykk ar at hvis arvinger blir sure, så blir de ikke sure på banken. De fleste er enige om at også pensjonister bør ha mulighet til å bestemme over sine egne eiendeler, sier han til Finansavisen.

Sandvik har tidligere uttalt følgende til NA24 om Littextra-lånet:

- Banken ber aldri kunden betjene renter selv om dentaper på lånet. Banken tar en kalkulert risiko og taper om kunden blir veldig gammel, om boligprisene faller eller rentenivået blir veldig høyt. Dersom lånesaldo skulle overstige boligens verdi dekker banken tapet. For å ta denne risikoen tar banken betalt i form av en rente som ligger 0,5-1,0 prosent over ordinære boliglånsvilkår, forteller Sandvik.