- Mange arbeidsgivere har fått nok av å måtte ta ansvaret for sykefravær som åpenbart burde vært samfunnets ansvar.

Det sier Elin Ørjasæter, redaktør for nettavisen Arbeidsnytt ved Høyskolen Kristiania, om de fire lagmannsrettsdommene fra 2017, hvor arbeidsgivere har vunnet frem med å si opp ansatte med svært høyt sykefravær over en lang tid.

Sykefravær på 38 prosent

Det var Finansavisen som først skrev om de fire dommene. Felles for alle dommene var at arbeidsgiver hadde strukket seg svært langt for å tilrettelegge for at arbeidstager skulle fungere i jobben sin. Retten konkluderte derfor med at sykdomsfraværet også vil vedvare i fremtiden, og mente at ansvaret ikke lenger kan ligge på arbeidsgiver, men må overtas av fellesskapet.

- Tilretteleggingsplikten er svært omfattende. I tilfellet med oljearbeideren har vedkommende blitt forsøkt omplassert flere ganger, både til en jobb på land og til andre funksjoner. Hvis selskapet er stort nok til å ha denne muligheten, er det jo også et krav, sier Ørjasæter.

LES OGSÅ: - En ukes sykefravær koster i snitt 15.000 kroner

I en av sakene var det en oljearbeider som hadde et årlig sykefravær på 32,3 prosent i 21 år som ble oppsagt. I en annen av sakene var det snakk om en ansatt i et fergerederi, som ble oppsagt etter et gjennomsnittlig sykefravær på 38 prosent i en tiårsperiode mellom 2005 og 2015.

Ørjasæter er ikke bekymret for at utviklingen vil svekke arbeidstagerens rettigheter under sykemelding.

- Det virker helt opplagt for meg at flere av disse menneskene dommene omtaler burde hatt en uførediagnose, eller i alle fall en delvis uførediagnose, sier Ørjasæter.

- Fastslått tidligere

Atle Sønsteli Johansen, leder for juridisk avdeling i LO, understreker at det ikke er noe nytt at et svært høyt sykefravær over lang tid kan gi grunnlag for oppsigelse.

- Etter loven plikter arbeidsgiver «så langt det er mulig» å iverksette nødvendige tiltak for at arbeidstaker skal kunne beholde eller får et passende arbeid. Uttrykket «så langt det er mulig» er meget strengt, og det er ikke noe nytt i at langvarig og betydelig sykefravær kan gi grunnlag for oppsigelse når arbeidsgiver har gjort det som kan forventes, sier Johansen, og understreker at dette er fastslått i en rekke tidligere avgjørelser.

LES OGSÅ: Bedriftsleder er lei av langvarige sykemeldinger for bagateller

Johansen mener derfor ikke at de fem dommene viser noen form for ny utvikling eller ny trend.

- Det er alltid en konkret vurdering om arbeidsgiver har gjort det loven krever, og de dommene det referes til viser også dette.

Holdningsendring

Ørjasæter mener derimot at det har skjedd en holdningsendring i det norske arbeidslivet når det kommer til sykefravær.

- Vi har mer forskning og mer kunnskap når det gjelder sykefravær. Mens man før hadde en holdning om at man ikke kunne si opp de med høyt sykefravær, har dette endret seg, sier Ørjasæter, og fortsetter:

- I tillegg stiller man større krav til den sykmeldte nå sammenlignet med tidligere. Nå må den sykmeldte delta på dialogmøter og være med på å legge planer for hvordan vedkommende skal komme tilbake i arbeid.

LES OGSÅ: Snart kan alle levere sykmelding digitalt

Ørjasæter minner om at de to vanligste årsakene til sykefravær i Norge er uspesifiserte muskel- eller skjelettlidelser og lettere psykiske lidelser.

- Begge er diagnoser hvor det på ingen måte er gitt at man skal klare å jobbe. Arbeidsgiver kan ikke bære ansvaret alene når det er snakk om mennesker som ikke har helsemessig kapasitet til å jobbe full stilling. Da må det offentlige gripe inn, avslutter Arbeidsnytt-redaktøren.