*Nettavisen* Økonomi.

En klam moralisme

Hvem tenker deltagerne i hylekoret egentlig på, spør NA24s redaktør Inge Berge.

22.05.08 15:37

(NA24-KOMMENTAR )Det er blitt et voldsomt rabalder etter TV-dokumentaren, hvor sterkt kritikkverdige forhold på fabrikker i Bangladesh ble avdekket. Fabrikkene leverer mobilmaster til både Telenor og svenske Ericsson.

NA24 - din næringslivsavis

Og mens norsk presse har nye Telenor-historier hver dag, så har det vært veldig lite fuzz rundt Ericsson i Sverige, har det ikke? Dagens Industris tittel er ganske illustrerende; Ericsson gör en pudel i Bangladesh

Vi har tidligere ment at Ola Storeng i Aftenposten og andre bommer grovt når de mener at Telenor-sjef Jan Fredrik Baksaas må trekke seg som sjef på grunn av avsløringene om de kritikkverdige arbeidsforholdene hos underleverandørene i Bangladesh. Dette mener vi også etter å ha gått igjennom rapporten fra Veritas som kom torsdag. Rapporten viser snittet av hvilke forhold arbeidere i fabrikker i Bangladesh opererer under. Det er verken dårligere eller bedre hos Telenors underleverandører.

Skal rydde opp
Telenor har sagt at de ønsker å rydde opp i forholdene hos underleverandørene. Hvis ikke kutter de samarbeidet. Hos Ericsson har de allerede gjort det. De har bruttsamarbeidet med alle leverandørene i Bangladesh, utenom én. I rapporten til Telenor kommer det også frem at antallet arbeidere har falt i alle fabrikkene, siden reportasjen ble laget.

Mon tro om filmskaperen av filmen «Et tårn av løfter» har tenkt på det?

Klikk på bildet for å forstørre.

Gjedrem har sagt sin mening
Svein Gjedrem er en klok mann. Noen ganger er det faktisk nyttig å ta til seg noe av det han sier. Her er hans synspunkter på plasseringer av Norges oljepenger i utlandet:

-Når vi plasserer pensjonsfondets midler, er vi gjester i våre naboers hus. Kravene til forvaltningen av eierskapet kan derfor ikke bare tuftes på norske verdier og holdninger. Vi må ta inn over oss at andre land kan trekke andre skiller mellom politikk, etikk og forvaltning. Når vi hever pekefingeren mot et selskap, hever vi den også mot lover, reguleringer og praksis i landene der selskapet hører til og driver sin virksomhet – og vi gjør det som representanter for den norske stat, sier han.

Mister leverbrødet
Loven ble helt klart brutt i tilfellet med de bangladeshiske fabrikkene. Men skal man virkelig kutte hånden som mater disse fabrikkene? En av dem som har fått føle den norske moralismen sterkest er sjefen for en av fabrikkene, Mohammad Mizanur Rahman som leder bedriften Mizan Hatim. Han har mistet kontrakten med Telenors datterselskap Grameenphone. Denne kontrakten sto for 70 prosent av omsetning til selskapet, skriver Norwatch.

- Grameenphone er vår desidert største kunde og mottar 70 prosent av vår produksjon. Dersom kontrakten nå brytes, har vi ikke andre kunder som vi kan levere til. Det innebærer at 500 personer vil bli arbeidsløse. For oss er dette svært, svært alvorlig, sier Rahman til Norwatch.

Moralistene har vært ute før
Det er ikke lenge siden de naive moralistene gikk på en annen smell. Det var i boikottsaken i Burma. En annen klok mann, Erik Solheim, sa da at det kunne være slik at boikotten var årsaken til at hjelpesendinger fra utlandet ikke umiddelbart nådde landet.

Baksiden
Globaliseringens bakside kalles det, og kritikerne hadde helst sett at bedrifter ikke etablerte seg i fjerntliggende strøk der «de uansett hva de gjør mishandler og utnytter arbeiderne».

Men dette er svært enkelt å si fra sofaen i Ullevål Haveby med rødvinsflasken og Grosvold på tv. Det er noe helt annet å si det når man sitter i en slum i Dhaka. Det er globaliseringsmotstandernes dilemma.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag