*Nettavisen* Økonomi.

En kommune bruker 107.000 kroner mindre på barnehagebarn enn en annen

Det er svært store forskjeller mellom norske kommuner på hvor mye penger som settes av til barnehagebarn. Foto: Børge Sandnes (Colourbox)

Mener kommunene skjuler reelle tall.

Tirsdag kunne Nettavisen melde at en ny rapport slår fast at norske kommuner i snitt sparer over to milliarder kroner i året på bruk av private barnehager fremfor barnehager som er drevet av kommunen selv.

Rapport: Norske kommuner sparer milliarder på private barnehager hvert år

Forskjellen mellom de private og de offentlige barnehagene er rundt 11 prosent, til tross for at de private barnehagene på papiret skal få de samme tilskuddene som kommunale barnehager.

Enorme forskjeller mellom kommuner

Det som ikke kommer frem i rapporten, er derimot at det er svært store forskjeller på hvor mye tilskudd de private barnehagene får.

Regelverket sier at de skal få det samme som kommunene bruker på de kommunale, men det er enorme forskjeller mellom hvor mye kommunene faktisk bruker på barnehager.

Så mens Aurland kommune har satt en pris på 280.021 kroner på en ettåring i barnehage, bruker Hurum kommune 172.920 kroner.

Forskjellen utgjør over 107.000 kroner.

Med 9 barn på en full småbarnsavdeling, er forskjellen nær en million kroner per avdeling.

I oversikten under kan du se en

Bekymret for pengene en ikke velger å bruke

Leder av Private Barnehagers Landsforbund Arild Olsen mener tallene viser at det er på tide å ta en gjennomgang av hele sektoren.

- Det snakkes om likebehandling av private og offentlige aktører, men disse tallene viser at det er langt ifra noen likebehandling, sier Olsen.

Klikk på bildet for å forstørre.

Administrerende direktør Arild M. Olsen i PBL. Foto: (PBL)

Han mener forskjellen mellom kommunene i stor grad handler om hvilke kostnader kommunene faktisk velger å ta hensyn til. I utgangspunktet har kommunene et incentiv til å holde kostnadene til barnehager kunstig lavt.

- Det er umulig å kontrollere de offentlige regnskapene, spesielt opp mot de pengene de velger å ikke bruke. I Bergen er for eksempel vedlikeholdsetterslepet på de kommunale barnehagene rundt en halv milliard kroner.

- Dette skjer fordi man ikke har brukt pengene på vedlikehold. Det går direkte ut over tilskuddene til de private. Vi se at det er tilfeller av at man bygger nytt, lar ting forfalle mens man tar høy husleie og så bygger nytt, sier han.

I Oslo opplyser Omsorgsbygg til Nettavisen at vedlikeholdsetterslepet de siste årene er vesentlig redusert «i hovedsak på grunn av totalrehabilitering og riving/nybygg av gamle bygg».

KS: - Forskjellene overdrives

Nettavisen har forsøkt å få kommentar fra flere av kommunene i topp og bunn av tilskuddslistene, men har ikke lykkes med å få svar.

Avdelingsdirektør Erling Barlindhaug i KS sier derimot til Nettavisen at han mener forskjellene overdrives:

Klikk på bildet for å forstørre.

Erling Lien Barlindhaug er avdelingsdirektør i KS. Foto: Gorm Kallestad (NTB scanpix)

- Fra tidligere undersøkelser vet vi at utgiftene til barnehager varierer mellom kommuner. Kort sagt har kommuner med små barnehager, lav andel barn i barnehagene og kommuner uten private barnehager, høyere utgifter til barnehager. Tilsvarende har kommuner med stort økonomisk handlingsrom høyere utgifter per barnehageplass.

- Variasjonene i tilskuddssatsene mellom kommuner overdrives når man bruker eksempler med den kommunen som har høyest og den kommunen som har lavest satser. Hvis man ser på andre spredningsmål (f.eks. median, modus) er det relativt liten spredning i tilskudd. Hvis man ser på fordelingen er det omtrent 40.000 kroner i forskjell som skiller kommunen med det 10 prosent laveste tilskuddet og 90 prosent høyeste tilskuddet for en småbarnsplass. Det vil si at de aller fleste kommunene har tilskuddssatser omtrent på gjennomsnittet, sier Barlindhaug.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.