NA24.no

Er ikke næringslivet mer spennende?

(Kagge Forlag)
Sist oppdatert:
Det spør NA24s nyhetsredaktør etter å ha lest ny norsk finansroman.

(NA24-ANMELDELSE): Forfatteren Kjell Ola Dahl har begått boken Lindemans Tivoli, som er en oppfølger fra suksessen «Lindeman & Sachs» som kom ut i 2007.

NA24 Propaganda - Norges største medienettsted

For dem som leste første bok følger vi de samme folkene, spunnet rundt familien Lindeman og familien Sachs i det som var og er et meget godt stykke litteratur som beskrev norsk næringsliv fra 70- tallet til 90-tallet.

Lindemans Tivoli tar oss med på fortsettelsen, og jeg så fram til utgivelsen med entusiasme og forventning da boken skulle være en fortsettelse på det som var knakende god lesning. Den fungerte meget godt som god litterær underholdning, som kunne konkurrere med det beste familieunderholderne i både TV 2 og NRK kunne by opp med.

Det ville 90-tallet
Oppfølgeren gjør dessverre ikke det. Boken har et vell av personer jeg allerede har glemt, da det er over ett år siden jeg leste den første og ble introdusert. Etter iherdig tankearbeid i de første kapitlene så kom de dog opp igjen, men ikke slik jeg husket dem.

Boken forsøker å beskrive de spinnville 90-årene, med dotcom, ny teknologi og en grådighet og følelsesmessig distanse som verden aldri hadde sett maken til. Selskapene beskrevet i boken, Tivoli Software og Kredittfinans, er selskap vi «husker». Alle husker vel Finance Credit, og da kan man nesten regne seg til slutten for Kredittfinans i boken?

Jo da. IT-selskapet også, som startes opp av en indisk ingeniør som kommer inn fra sidelinjen, og det svarte fåret i familien Lindemann, blir selvsagt gjenstand for krangel og tvarv. Dette formidlet blant annet gjennom «faksimiler» fra liksomoppslag i finanspressen som det siteres heftig fra i romanen.

Den er essensen av norske IT-selskap på 90-tallet. Ny teknologi helt i front som er drevet fram av smarte huer, kanskje litt på utsiden av samfunnet (nerder), som pengefolk får snurten i (i dette tilfellet broren til det svarte får i Lindemann-familien) som sprøyter sine grådige penger inn. – og ut går geniene og dermed verdiene.

Lest det før?
Fokus er kjøp og salg. Raske dealer, dolker i ryggen, grådighet, faenskap, fyll, løgn og bla bla bla. Men det er intet nytt under solen. Vi har lest det før, gjennom nettartikler om selskap, utroskap og så videre og så videre.

Beretningene bak fasaden har vi sett før – og dette er bare en polering og dramatisering av det vi har hørt, sett og lest om tidligere fra saker som Finance Credit, Opticom og en rekke andre mindre spektakulære knall og fall i norsk forretningsverden.

Hotel Cæsar
Det later til at forfatteren prøver å finne en slags drivkraft bak de menneskene som besitter penger og makt – eller de som alle tror innehar dette, men som i realiteten skylder alt. Der mislykkes han like mye som selskapene det berettes om. Men en drivkraft har Dahls karakterer: det er å ha seg. Det er så tett mellom knullingen i denne boken at leseren fort kan føle seg hensatt til Hotel Cæsar. For det er dessverre noe Hotel Cæsarsk med hele dette litterære prosjektet.

Alt er parafrasering om ting som har skjedd. Blant annet en av personene fra den første boken, som heter Jim Klafstad (skikkelig Hotel Cæsar-navn der ja) tilbake på dansegulvet. Han kommer plutselig, uprovosert og overraskende inn i romanen som en ûber-vellykket mann. Så får han jobb i en vel ansett og tradisjonsrik britisk bank. Det går til helvete. Han surrer bort enorme pengesummer, og et av lyspunktene er nettopp beskrivelse av denne unge mannens hodeløse ferd ned i avgrunnen. Alt blir så «dette har jeg lest før, for faen!» når vi får vite at banken som Klafstad bedrar har en øverste leder ved navn Nick Leeson. Oi – den var original, Kjell Ola Dahl!

Har kontroll
Manuset til boken kunne kanskje en eller annen TV-kanal laget en såpeopera av. For dem som har fulgt med er dette bare en parafrasering av ting som har skjedd. Men den gir like lite innblikk i personene bak sine beveggrunner, følelser og drivkraft som det en notisartikkel fra NTB.

Skal Dahl fortsette slik i bok nummer tre så ser denne anmelder dessverre ikke fram til det. Men en ting skal denne Dahl ha. Han har peiling på økonomi. Han driter seg aldri ut på begreper eller mekanismer. Der er han – fremdeles og så langt – den beste skjønnlitterære forfatter.

Og dersom du, kjære leser, trenger å synes synd på noen andre enn deg selv. Om du, med aksjer, dyrt lån og knuste drømmer, trenger litt trøst i andres fiasko og uttilstrekkelighet så er kanskje denne boken noe å bla seg igjennom.

Kjell Ola Dahl:

Lindemans Tivoli
Kagge Forlag (2008)
276 sider

Har du et medietips - kontakt NA24 Propaganda

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere