NA24.no

Erklærer krig mot svindyre muffins

(Afp)
Sist oppdatert:
Desperat kamp for Barack Obama.

Som et ledd i kampen for å redusere statens utgifter krever Obamas budsjettsjef Jack Lew at flere byråsjefer gjennomgår hvordan skattepengene benyttes på konferanser, ifølge Reuters.

Blant annet har justisdepartementet brukt 121 millioner dollar på konferanser i en toårsperiode, der mye av pengene skal ha blitt sløst bort og gått til ekstravaganse.

Feit snacks
En rapport viser at departementet blant annet kjøpte inn 250 muffins til 16 dollar, vel 92 kroner, per stykk.

Andre kjøp som er i ilden er:
* Snacks til 32 dollar (185 kroner) per person.
* Brownie med en stykkpris på 10 dollar (58 kroner).
* Kaffe til 8 dollar (46 kroner) per person.
* Nesten 600.000 dollar (3,5 millioner kroner) bare på å planlegge fem konferanser.

Visepresident Joe Biden, som leder administrasjonens jobb med å kutte sløsing hos statlige departementer og byråer, har bedt lederne av disse om å legge frem konkrete tiltak på hva de vil foreta seg for å få kontroll over kostnadene knyttet til konferanser. Dette venter han å få på bordet på deres neste møte i desember.

Det å lange ut mot muffinsinnkjøp til 23.000 kroner, når landet skylder langt over 80.000 milliarder kroner, fremstår fort som å skyte spurv med kanoner.

Men mange velgere ønsker at staten skal kutte sine utgifter og Obama-administrasjonen befinner seg for tiden trykt inn i kakeboks.

Het politisk potet
For neste år er det presidentvalg, og landets store gjeld og svake økonomiske utvikling er det folk er opptatt av. I lang tid har også velgernes tillit til om presidenten gjør en god jobb (se graf til høyre) , gått den veien høna sparker. På lik linje med økonomien, der boligmarkedet er pill råttent og arbeidsledigheten er skyhøy.

På toppen av dette styrer de politiske partiene hvert sitt kammer i Kongressen, noe som gjør at Obamas politikk har liten sannsynlighet for å bli vedtatt. Republikanerne vil kutte utgiftene mens demokratene vil kutte, men også i større grad stimulere økonomien på relativt kort sikt.

Denne striden nådde et foreløpig klimaks, da politikerne i august kranglet så åpenlyst om USA skulle låne mer penger at landets kredittverdighet ble kuttet. Noe som ikke hadde skjedd siden toppvurderingen ble gitt i 1917.

Og nå er det duket for en ny runde.

I slutten av forrige uke nektet det demokratisk kontrollerte Senatet å godkjenne Representantenes hus sitt forslag knyttet til et kortisiktig budsjett. Blir de ikke enige om dette innen to uker risikerer de føderale myndighetene å måtte stenge ned.

- Stridens eple er hjelpetiltak og erstatninger etter de store orkanene og - ikke minst - hvorvidt disse skal dekkes inn ved kutt i andre program, som subsidier til solenergiforetak som nå søker om konkursbeskyttelse, melder sjeføkonom Knut Anton Mork hos Handelsbanken Capital Markets.

Skulle uenigheten vedvare vil dette påny skape uro i finansmarkedene, og sannsynligvis ramme velgernes tillit til Obama som en sterk leder.

- Vi risikerer altså en ny omgang med nervepirrende spenning omkring statens finanser. Imidlertid merker vi oss at det denne gangen ikke dreier seg om gjeldstaket eller at staten går tom for penger, bare om autorisasjon for faktiske utgifter, melder Mork.

For republikanernes del vil en forverring av økonomien redusere sannsynligheten for at Obama blir gjenvalgt.

Eurofrykt
Og noe som virkelig kan sparke bena under Obamas muligheter, er krisen man nå ser i eurosonen.

En kollaps her vil sannsynligvis gi store negative effekter på hele verdensøkonomien .

Den siste tiden har da også Obama-administrasjonen vært mer aktive når det gjelder eurokrisen.

For et par uker siden var Timothy Geitner den første amerikanske finansminister som deltok på et møte for finansministrene i eurosonen. Her kom han med forslag om at det må skaffes mer midler til veie, og foreslo blant annet at de gjennom giring kan øke krisefondet EFSF sin størrelse fra 400 milliarder euro til 2000 milliarder euro, for å få nok penger til å redde Spania og Italia og dermed roe finansmarkedene.

Etterpå fremstod det som ganske uklart om innblandingen var vellykket.

Flere av møtedeltakerne fremstod som undrende til at USA, med sine budsjett- og gjeldsproblemer, skulle belære Europa om hvilke grep som må tas.

- Jeg finner det besynderlig at selv om amerikanerne har betydelig verre fundamentale data enn eurosonen, så forteller de oss hva vi skal gjøre, sa Østerrikes finansminister Maria Fekter, ifølge Reuters.

- Endrer hele valget
Et viktig spørsmål i amerikansk politikk er dermed om eurosonen klarer å rydde opp i rotet sitt.

- Nedsidescenarioet er grusomt, og skjer det før valget i USA vil det snu valgutfallet fra å være et myntkast til ett der presidenten er en svak ufordrer, sier Kenneth Rogoff, Harvard-økonom som har skrevet bøker om statlige gjeldskriser og har vært rådgiver for Obama og republikanere, ifølge New York Times.

Siden Obama ble president har han møtt eurosonens mektigste leder, Angela Merkel, 28 ganger. Da de snakket sammen forrige mandag ba han Merkel spytte inn mer midler for å hindre ytterligere finansiell uro.

Rogoff tror at Obama-administrasjonen håper at lederne i Europa først tar et skikkelig oppgjør med problemene til etter valget.

I mellomtiden viser i hvert fall Obama besluttsomhet ved å kutte inn på dyre kaker.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere