*Nettavisen* Økonomi.

Erna Solberg: - Venstresiden har alltid fremstilt seg som mer moralsk høyverdige enn alle andre

UTFORDRET SENSUREN: - På sosiale medier kan vi leve i parallelle virkeligheter. Det er en utfordring, mener statsminister og Høyre-leder Erna Solberg, som gikk offentlig ut mot Facebook etter sensur av kjent bilde fra Vietnam-krigen. Foto: Paul Weaver (Nettavisen)

- Alle som har en politikk som er annerledes er «harde eller kalde eller et eller annet». Det er jeg helt uenig i.

01.11.16 11:52

OSLO (Nettavisen): Statsminister og Høyre-leder Erna Solberg kastet seg inn i kampen mot streng Facebook-sensur, advarer mot algoritmer som former vårt bilde av virkeligheten og frykter et medielandskap der kritisk journalistikk taper terreng mot klikkdrevet sensasjonsjag. Møt henne i Det store intervjuet i Nettavisen.

- Man bør følge folk som har helt andre meninger enn en selv og følge litt forskjellige mennesker på sosiale medier. Og det er ikke bare folk i anti-establishment som lever i sin egen verden. Det gjør de på den andre siden også! sier hun til Nettavisen.

Statsministeren har gitt intervjuet i anledning Nettavisens jubileumsutgave på papir. Hele avisen kan du lese her.

Klikk på bildet for å forstørre.

 

Erna Solberg stilte seg bak norske redaktører og fikk internasjonal presseomtale da hun langet ut mot Facebooks kontrolliver etter sletting av det kjente Vietnam-bildet av en naken jente på flukt fra napalmbombene. Det ble spalteplass blant annet i The Guardian med en kritikk av en stadig mer kurert virkelighetsbeskrivelse på sosiale plattformer. Vi oppsøker Facebook for informasjon, nyheter og debatt. Da er det viktig at selskapet er seg sitt ansvar bevisst og ikke overlater til algoritmene og styre hva vi skal se, skrev hun.

Les også: - Aviser uten kommentarfelt er feige

Solberg gikk så langt som å advare mot parallelle samfunn der mennesker skjermes for å lese om reelle utfordringer verden står overfor.

Klikk på bildet for å forstørre.

Reagerte da Facebook slettet. Foto: Skjermdump Facebook

- En automatisk styring av hvilke saker som kommer opp i din Facebook-feed er en utfordring. Du risikerer å få opp bare ting du har vist interesse for. Det gjør at vi kan leve i parallelle virkeligheter. Følger du en Facebook-diskusjon om innvandring, kan det se ut som om alle vil ha en strengere innvandringspolitikk, mens meningsmålingene viser at man stort sett er fornøyd med hvor streng den er. Tilsvarende kan en EU-diskusjon gi inntrykk av at alle vil ha Norge ut av EØS, mens meningsmålingene viser noe annet, sier hun.

Erna Solbergs egen Facebook-side er det stor takhøyde i kommentarfeltet, og statsministeren er i hovedsak selv moderator og avgjør hva som er over streken.

Klikk på bildet for å forstørre.

Erna Solberg ønsker å fortsette som statsminister etter valget i 2017, hvis velgerne det nødvendige mandat. Og ektemannen Sindre Finnes er klar for fire år til, forsikrer hun i dette intervjuet med Nettavisens Trond Lepperød. Foto: Paul Weaver (Nettavisen)

- Det trengs ikke noe kjempestort apparat. Ofte er det meg eller Hans Christian (Kaurin Hansson, personlig rådgiver. Red. anm.) som må gripe inn. Når folk sier at de ikke har tid til dette, så tenker jeg; «Vel, de har ikke 170.000 følgere. Det har jeg», smiler hun.

Les også: Nettavisens gründer måtte låne penger til mat - så rant millionene inn

- I år er det anslått at det vil forsvinne 500 stillinger gjennom kutt i norske mediebedrifter. Er du bekymret for den kritiske pressen?

- Ja, færre ordentlige journalister, en mer redigert virkelighet gjennom Facebooks algoritmer og nye inntektsstrømmer for mediebedriftene gir grunn til bekymring for bredden og kvaliteten. Vil dette gi mer skandalejournalistikk fordi det gir klikk? Får vi et samfunn der det ser ut som om halve landet er korrupt eller hele landslaget går på doping? spør hun.

Og her har statsministeren en høne å plukke med Nettavisen:

- I fjor ble jeg intervjuet av Vårt Land og sa om skolegudstjenester at jeg synes muslimske barn har godt av å gå på en gudstjeneste i ny og ne og at mine barn har godt av å få med seg en fredagsbønn. Så sa jeg at dette ville være en berikelse for alle. Det ble til en overskrift i Nettavisen om at statsministeren mener islam beriker Norge. Den saken går fortsatt sin rundgang i innvandringskritiske miljøer. Her falt Nettavisen for fristelsen til å lage en tittel det ikke var grunnlag for i saken, men som klikket. Da synes jeg ikke Nettavisen var seg sitt ansvar bevisst.

Klikk på bildet for å forstørre.

- Det er ikke bilavgiftene som er det grønne skiftet. De store grepene er teknologiendringene som skjer, sier statsminister Erna Solberg. Foto: Paul Weaver (Nettavisen)

Erna Solberg har nå bak seg tre år som statsminister. For første gang er Fremskrittspartiet med i regjeringen. Med Høyre og Frp i tospann og med støtte fra KrF og Venstre i Stortinget har de så langt klart å holde stø kurs tross krevende farvann, blant annet i flyktning- og asylpolitikken og klimapolitikken. Denne høsten venter tøffe budsjettforhandlinger, meningsmålingene har ikke bare vært oppmuntrende, men statsministeren har tro på at det blir fire nye år etter valget neste høst.

Les også: De 20 viktigste nordmennene de siste 20 år

- Det manglet ikke på advarsler i 2013 om å slippe Frp inn regjeringskontorene. SVs Audun Lysbakken fryktet et kaldere samfunn og Europas mest høyrevridde regjering. Hva tenker du om denne kritikken i dag?

SV og deler av Ap har alltid fremstilt seg som mer moralsk høyverdige

- SV og deler av Ap har alltid fremstilt seg selv som mer moralsk høyverdige enn alle andre. Alle som har en politikk som er annerledes er harde eller kalde eller et eller annet. Det er jeg helt uenig i. Venstresidens voldsomme tro på at alle ting skal løses av det offentlige, blir feil. Pleiepengeordningen, som jeg mener er et veldig viktig tiltak for foreldre med veldig syke barn, stemte SV mot i regjering. Rettighetsfesting av personlig brukerstyrt assistanse er et annet eksempel. Dette er ting vi ser på som viktige velferdsreformer.

- Det var også advarsler fra andre hold, blant annet om at kulturforskjellene mellom Høyre og Frp ville være for store?

- Jo, men disse utfordringene har vært mye mindre enn det folk sa på forhånd. SV hadde halve stortingsgruppen sin på plenen for å demonstrere mot politikken i regjeringen. Og det var dissenser og dyp splid også i den forrige regjeringen. Det går seg til etter hvert.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Paul Weaver (Nettavisen)

- Men gi oss en gløtt inn, hvor hissig kan det bli, vi hørte jo om et lunsjmøte med høy temperatur mellom deg og Sylvi Listhaug?

- Det er veldig lite hissighet igjen. Det du ser i denne regjeringen er omtrent som i sentrum/høyre regjeringen under Bondevik. Du kan få hissige øyeblikk mellom to statsråder som mener forskjellige ting. Det kan du få mellom statsråder fra samme parti og av og til mellom en Høyre og en Frp-statsråd. Ofte er det sakene som er avgjørende, sier Solberg.

- Har Frp forandret Høyre-kulturen?

- Nei, det tror jeg ikke. Vår jobb er å skape limet i det borgerlige samarbeidet, og mange i Høyre kan irritere seg over den rollen og føle at det gir oss for liten egenprofil. Det er det Tina Bru og Henrik Asheim med en morsomhet har døpt «hashtag helheten». Vi er et parti som er opptatt av totalstyringen av vårt samfunn, hvordan vi beveger oss i riktig retning. Vi er også opptatt av enkeltsaker, men for oss er summen av politikken alltid det viktigste.

Klikk på bildet for å forstørre.

- Det er mindre brå endringer i Frps politikk etter at Siv Jensen ble partileder, mener Høyre-leder Erna Solberg. Det gjør samarbeidet på borgerlig side enklere. Foto: Paul Weaver (Nettavisen)

Erna Solberg peker på partilederskiftet i Fremskrittspartiet i 2006 som et avgjørende skritt på veien mot regjeringssamarbeid.

- Frp er blitt et mer normalisert parti etter partilederskiftet. Det er blitt mer forutsigbart. Siv Jensen har en annen stil. Det er mindre brå endringer i politikken og mer forankring i partiet. Sånn sett blir Frp mer normalt. Under Carl I. Hagen kunne han gjøre brå skifter i politikken, og det gjorde det mer uforutsigbart for oss andre. Noen sånne skiller kommer av personlige relasjoner, men også opplevelser. I Høyres gruppe husket man at Frp fortalte velgerne at de skulle sikre fortsatt borgerlig regjering i 1985. Så går det ni måneder, og så er de ikke med på innstramminger og feller regjeringen. Det var starten på en innstrammingsrunde som var nødvendig for at vi ikke skulle ha kommet enda dårligere ut. Sånne opplevelser sitter i. Det har vært viktig å bygge alle partiene sammen. Det rødgrønne samarbeidet bidro også til forståelse av at borgerlig samarbeid burde etableres, men ting må modnes litt.

Klikk på bildet for å forstørre.

Frp er blitt et mer forutsigbart parti under Siv Jensens ledelse, mener Erna Solberg. Her sitter de i Stortinget under fremleggelsen av regjeringens forslag til statsbudsjettet 2017. Foto: Heiko Junge (NTB Scanpix)

- Man skulle tro at partiene bak den borgerlige fellesplattformen og i alle fall Høyre og Frp i denne perioden hadde jobbet dere såpass sammen at dere kunne presentere en felles plattform, og gått til valg på det?

- Vi er fire partier som står bak og realiserte en borgerlig regjering. Det er de fire partiene som er utgangspunktet for Høyres regjeringsprosjekt, og slik kommer det til å være.

- Men er det mer elle mindre sannsynlig at dere får med dere KrF og Venstre inn i regjeringen i neste runde?

- Det er opp til dem. Hvis det etter valget i 2017 er et mandat til fortsatt regjering - noe vi skal kjempe for og som jeg mener det er gode muligheter til - så vil vi måtte snakke med alle de fire partiene for å sikre god borgerlig styring av dette landet. Vi har en samarbeidsavtale for denne perioden. Vi må snakke om en samarbeidsavtale for neste periode, hvordan den skal se ut, hvem som vil være med og hvem som ikke vil. Det vil avgjøres på samme måte som det ble avgjort av de politiske diskusjonene i Nydalen. Etter fire år har disse fire partiene uansett mange felles prosjekter. Prosjektet vårt slutter ikke ved valget i 2017.

Sindre er klar for fire år til

- Hvor klar er familien din for fire nye år med Erna som statsminister?

- Sindre er klar for fire år til. Og barna mine er nå i en alder som gjør det enklere. De har begynt å flytte ut hjemmefra. Min datter har begynt å studere. De har funnet sin form. Dette var vanskeligere når barna var mindre.

Klikk på bildet for å forstørre.

- Vi har fortsatt huset i Bergen. Det blir som en litt stor hytte, sier statsminister Erna Solberg. Foto: Paul Weaver (Nettavisen)

- Hvor bor dere når dere ikke er i statsministerboligen?

- Vi har fortsatt huset i Bergen. Det blir som en litt stor hytte. Jeg har jo familie og venner der. I år har jeg vært mye der siden min mor var mye syk før hun døde. Men selvfølgelig er det alltid dårlig samvittighet for blomsterbedene og huset. Får du en vannlekkasje, gjelder det å ha en svoger og andre som kan hjelpe til.

- Da jeg intervjuet deg for en måned siden, snakket du om å gire om til det grønne skiftet. Så kom forslaget til statsbudsjett, og mange hadde problemer med å se taktskiftet. Nina Jensen i WWF mente det var «Morna til Det grønne skiftet». Mener du at det som ligger der nå er det som skal til?

- Nei, det skal mye mer til, sier statsministeren. Hun peker blant annet på svarene fra regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft (som ble lagt fram fredag 28. oktober).

Les også: Grønt utvalg ser slutten for norsk olje og gass

- De store grepene er teknologiendringene som skjer. Vi skal skape nye arbeidsplasser og et annet grunnlag for økonomien. Det er ikke bilavgiftene som er det grønne skiftet. Men jeg mener det blir enklere å nå målene våre på transportsektoren i 2030 enn mange ville trodde for to år siden. Det vil være krevende, men det skjer enorme teknologiske fremskritt på dette området.

- Men er det nok, må dere ikke la en god del olje og gass bli i bakken?

- På oljesektoren ahr vi et felles kvotesystem i Europa og felles gjennomføring av målene våre med EU. Vi er for å stramme inn kvotesystemet. Det har Høyre sagt hele tiden, og det har denne regjeringen lobbet for. Men hele konseptet er at utslippsreduksjonene skal tas der det er lavest kostnad gjennom et kvotesystem. Hvis vi skal ha særskilte begrensninger på olje- og gassvirksomheten i Norge, betyr det at vi tillater at samme kvantum CO2 blir sluppet ut et annet sted i Europa. Det glemmer mange i den diskusjonen.

Erna Solberg peker på sektorene som står utenfor dette handelssystemet:

- Vi har litt igjen på bygg, for eksempel forbudet mot oljefyring. Men den store biten er transportsektoren. Der utgjør utslippene 17 prosent. På landbruk utgjør de 6 prosent. Jeg tror ikke jeg får det norske folk til å bli vegetarianere over natten, og det er heller ikke noe stort poeng, så kuttene må først og fremst komme i transportsektoren. Biodrivstoff vil ha en stor betydning. Det styrer vi nå og tar grep. Så er det utskiftning av bilparken. Vi må stimulere til nullutslipp for kollektivtrafikk og nyttetransport. Vi må ha busser og lastebiler som går på hydrogen eller elektrisitet. Der er fortsatt litt krevende. For personbilparken er det enklere, men det krever også politiske grep, som omlegging av engangsavgiften.

- Og så ender vi på togradersmålet?

- Vi skal jo helst under. Jeg tror Europa kan gi sitt bidrag til det. Men man kutter i debatten ofte linken til Europa. Vi kan ikke ha utslipp fra olje- og gassvirksomhet i Norge som ikke er en del av kvotesystemet. Og olje- og gassvirksomheten i Norge må ha mindre utslipp i produksjonen sin. Det vet oljeselskapene.

- Antallet ledige er rekordhøyt og sysselsettingsgraden har gått ned de siste årene. Hvordan få snudd dette?

Klikk på bildet for å forstørre.

- En del personer ramler ut av arbeidsmarkedet fordi de ikke har kompetansen som etterspørres. Her har vi en jobb å gjøre med å fylle på kompetanse. Foto: Paul Weaver (Nettavisen)

- Det går veldig bra i de fleste deler av landet, men vi har en utfordring på de fire, fem fylkene som er hardest rammet av oljeendringene. Over tid må vi klare å fylle på med nye bedrifter, nye arbeidsplasser, uten den samme trekkraften som vi har hatt de siste årene gjennom en voksende olje- og gassnæring. Vi fikk et oljesjokk. Ingen visste at oljeprisen ville falle, men vi visste at investeringene i olje og gass ville gå ned. Nå må vi finne veksten andre steder. Det er den store omstillingsutfordringen. Fortsatt er det mange som ikke finner en plass i vårt arbeidsmarked som burde vært der. Vi må finne rollen staten skal ha i det.

- Kan det være at velferdsordninger er for gode, for mye av en hvilepute?

- Noen velferdsordninger kompenserer mer enn det man ville fått på arbeidsmarkedet. Det er selvfølgelig negativt, hvis du står der og vil jobbe, men ser at det betyr mindre kroner neste år. Vi har forsøkt å gjøre noe med det. Men det er ikke hovedsvaret. Tilknytning til arbeidslivet bidrar til bedre helse, bedre selvrespekt, det er langtidsvirkningen også for barn. Man kan diskutere om velferdsordningene våre er for sjenerøse. Vi har relativt gode kompensasjonsordninger for folk med middels til lave inntekter gjennom dagpenger, men det kan være andre grunner til at folk ikke er så mobile. En del personer ramler ut av arbeidsmarkedet fordi de ikke har kompetansen som etterspørres. Her har vi en jobb å gjøre med å fylle på. Kanskje er vi for lite flinke til å ha både gode tilbud for å få folk inn i den fasen og å se risikoen for at de ramler ut av arbeidsmarkedet. Det er ikke velferdsordningene i seg selv, men en kombinasjon av kompetansebehovet i arbeidsmarkedet og velferdsordningene våre. I noen land vil det være slik at folk må gjøre disse endringene, ellers vil det være vanskelig å overleve. Men det er ikke dit vi skal i vårt velferdssamfunn.

Erna Solberg på Instagram, her fra yrkesfag-NM i Bergen:

Bruker man Erna Solbergs Instagram-konto som målestokk, der hun har 40.000 følgere, ser det ganske gøy ut å være statsminister. Der svinger hun mureskjea på yrkesfag-NM i Bergen, døper pingviner, klapper geiter, kjører el-lastebil og slår av en prat med Kevin Spacey fra House of Cards.

- Hva har vært høydepunktet så langt etter tre år som statsminister?

- Det er mange store reformer som skal males gjennom en stor vedtaksmaskin og settes ut i livet, men det er veldig gøy når du opplever at ting du gjør påvirker folk direkte. Da jeg snakket dette med hull i cv-en i nyttårstalen og oppfordret arbeidsgivere til å gi en flyktning eller noen med hull i CV-en en sjanse, så var det noe som betød en endring i hverdagen for enkelte. Å få tilbakemeldinger på det er veldig hyggelig.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag