*Nettavisen* Økonomi.

Erna tjener milliarder på noe hun sier hun er imot

Erna Solberg at bankene må sette ned rentene til kundene. Den samme beskjeden gir hun ikke til DNB, som hun har full kontroll på. Foto: Cornelius Poppe (NTB scanpix)

Erna godkjenner at boliglånet ditt er unormalt dyrt.

ANALYSE: På TV 2 Nyhetene tirsdag kveld ble DNB-sjef Rune Bjerke stilt til veggs angående en rapport fra Verdensbanken som slår fast at norske banker har svært liten konkurranse, samtidig som rentemarginene til bankene skyter til himmels.

Bjerke på sin side mente at konkurransen i bankmarkedet er knallhard, og at det på ingen måte er slik at det er bankkundene som blir sittende igjen med regningen for at bankene må bygge opp det som kalles «kjernekapital».

Klikk på bildet for å forstørre.

Rune Bjerke mener at eierne er med på å betale for bankenes kapitalkrav, i et spleiselag med ansatte og kunder. Foto: Paul Weaver (Side2)


- Ansatte må betale, aksjonærer må betale og kunder må betale, sa Bjerke.

Hva er egentlig sant?

Myndighetenes krav til bankene om økt kjernekapital høres veldig tørt ut, men i praksis handler det bare om at bankene må sitte på en større pengebinge som en sikkerhet mot dårlige tider. Tanken er at bankene ikke skal gå på ryggen om de må avskrive store deler av lånene sine, slik de måtte gjøre under finanskrisen.

Å bygge opp kjernekapital er altså ikke noen form for «kostnad» (i ordets rette forstand) som bankene blir påført, men et krav om annen disponering av eventuelt overskudd. I praksis betyr det at bankene ikke kan utbetale hele overskuddet sitt til aksjeeiere, men må bygge opp en større «bankkonto». Alternativet er at eierne må skyte inn egenkapital i bankene.

Vil ikke ha bidrag fra eierne

Norske banker går med enorme overskudd, og mener at det ikke er behov for å hente inn kapital fra eierne. De velger derfor i stedet å sette av deler av overskuddet til å bygge opp egenkapital.

Resultatet av dette er at eierne får en mindre andel av overskuddet i utbytte. De siste par årene er utbyttegraden til DNB kuttet fra 40-50 prosent, til dagens 25 prosent, nettopp med tanke på å bygge opp kapital.

Klikk på bildet for å forstørre.

DNBs resultat og utbytte de siste årene.


Det kan dermed virke som om DNB-sjefen har sine ord i behold når han sier at eierne er med på å betale for oppbyggingen av kjernekapital.

Eierne får milliardgevinst

Men siden kjernekapital som nevnt ikke er form for direkte «kostnad», men bare en plassering av penger, betyr det at bankene blir sittende med en stadig større kontantbeholdning. Eierne sitter altså igjen med eierandeler i et selskap som besitter stadig større verdier.

Når selskapets verdier vokser, skyter også aksjeverdien til himmels. I skrivende stund er DNB verdstatt til drøyt i 171 milliarder kroner, og bare det siste året har aksjekursen på DNB skutt opp 26 prosent.

Det vil si at eierne er blitt 35 milliarder kroner rikere på ett år.

Klikk på bildet for å forstørre.

Men kursøkningen på DNB startet ikke for et år siden. Siden sommeren 2012 og frem til i dag er verdien på selskapet nær doblet - altså en gevinst til eierne på rundt 80 milliarder kroner.

Ser man bort i fra den midlertidige kraftige nedgangen under finanskrisen, har kursen på DNB-aksjen stort sett bare gått én vei.

Klikk på bildet for å forstørre.

Flere faktorer spiller inn

Men den kraftige kursoppgangen kommer ikke bare av at DNB har bygget seg opp en større kontantbeholdning. Bankene argumenterer med at siden de er pålagt å ha en større egenkapital, er de nødt til å tjene mer penger.

DNB har derfor kvittet seg med 1.500 årsverk over to år - de samme to årene som verdien på selskapet har doblet seg.

De har også vridd store deler av driften til områder de tjener mest penger på.

Rentemarginen opp 79 prosent

Men den virkelig store endringen skjer gjennom at bankene øker den såkalte rentemarginen - altså forskjellen mellom hva de låner penger for og hvor mye de låner penger videre for.

Les også: Ynkelig rentepolitikk

SSB mener at bankene i snitt låner ut pengene for 3,05 prosentpoeng mer enn de selv låner penger for.

Ifølge DNB-sjef Rune Bjerke er rentemarginene «historisk sett» lave, selv om det har vært mye snakk om at rentemarginene er svært høye for tiden.

Tar man en titt 35 år tilbake i tid, kan man gi Bjerke rett i sin påstand.

Klikk på bildet for å forstørre.

Over en periode på 35 år har bankenes rentemargin falt relativt markant. Foto: (SSB)

Men grafen over gir på ingen måte et riktig bilde av situasjonen til bankene. Selv om rentemarginen tidligere var flere prosentpoeng høyere enn i dag, var også bankene og finansmarkedet langt, langt mindre effektive. Dermed måtte man ha høyere rentemargin for å kunne drive lønnsomt.

Ser en derfor en litt på «nyere historie», vil man se at bankene de siste årene har økt sin utlånsmargin kraftig, noe som også skyldes lave innskuddsrenter. For når rentene i markedet og fra Norges Bank settes ned, har norske banker holdt sine lånerenter uendret - eller økt rentene.

Så mens utlånsmarginen i 2010 var på under to prosent - et år DNB gikk med 14 milliarder kroner i overskudd - er den nå økt til over tre prosent.

Les også: DNB melker privatkundene

Eller sagt på en annen måte: Bankene har økt sin margin med nær 80 prosent på fire år.

Klikk på bildet for å forstørre.


På samme tid har altså aksjene til DNBs aksjonærer doblet seg i verdi.

Regjeringen reagerer?

I det nevnte TV 2-innslaget ble det fremstilt som om regjeringen nå reagerer overfor bankenes høye utlånsmargin.

- Det er helt klart at når markedsrenten går ned, så skal også renten til folk gå ned, og det forventer jeg at den gjør, sa statsminister Erna Solberg.

Klikk på bildet for å forstørre.

Statsminister Erna Solberg prøver å si at banken hun har full kontroll på ikke gjør som hun mener den bør gjøre. Foto: Håkon Mosvold Larsen (NTB scanpix)


Staten gjennom Næringsdepartementet er DNBs desidert største eier, med en eierandel på 34 prosent. I tillegg eier staten 6 prosent av aksjene gjennom Folketrygdfondet. Dermed er staten direkte eier av 40 prosent av aksjene.

Under generalforsamlingen for 2013 var Næringsdepartementets eierandel på 34 prosent tilstrekkelig til å ha rent flertall.

Det betyr at staten står fritt til å velge styrets sammensetning, og velge konsernsjef. Konsernsjefens handlinger må være på linje med hva staten mener, hvis han har ønske om å beholde jobben.

- Det er ingen som sier at bankene kan tjene mindre enn de gjør i dag, for å bygge opp kapital tilstrekkelig med hensyn til kravene som er stilt, slår DNB-sjef Bjerke fast.

Dette kunne han ikke si om Erna Solberg virkelig mente at renten til folk skulle settes ned.

Les også: Dyre boliglån i mange år

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag