*Nettavisen* Økonomi.

Et eventyr om hedgefond

Her er et eventyr Terra-kommunene burde ha lest.

(NA24-KOMMENTAR): De to økonomiprofessorene Dean P. Foster og H. Peyton Young hadde onsdag en svært morsom og tankevekkende kronikk i Washington Post.

Her har de diktet opp et hedgefond forvaltet av en ung mann ved navn Oz (trollmannen fra Oz, ikke sant).

I professorenes eventyr etablerer Oz et fond som har som uttrykt mål å tjene 10 prosentpoeng mer enn et gitt måltall, for eksempel 4 prosent i året. Fondet har en horisont på fem år. Forvaltningshonoraret er bransjestandarden «2 and 20» - et fast honorar på 2 prosent i året og 20 prosent av ekstra avkastning utover måltallet.

Slik gjør han
Oz er god til å snakke for seg og har venner med penger, så han klarer å hente inn 100 millioner dollar. Deretter gransker han markedet for finansielle instrumenter, og finner en hendelse som markedet anser som lite sannsynlig, for eksempel et svært kraftig børsfall, eller egentlig hva som helst. Poenget er at markedet setter oddsen til 9 til 1. Det koster 10 cent å kjøpe en opsjon som gir deg 1 dollar hvis hendelsen inntrer og null hvis den ikke inntrer.

Via opsjonsmarkedet selger Oz en «forsikring» mot denne hendelsen. Dette gjør at han må betale 110 millioner hvis hendelsen inntrer og ingenting hvis den ikke gjør det. Motparten betaler ham 11 millioner dollar for dette. Han bruker så 10 av disse millionene, pluss de 100 han fikk fra investorene, til å kjøpe kortsiktige statspapirer som gir en rente på 4 prosent i året.

Klikk på bildet for å forstørre.

Han sitter igjen med 1 million som han bruker til å lease noen PC- og hyre inn noen nerder til å sitte foran dem, i tilfelle investorene skulle komme innom.

Sannsynligheten for at den skumle hendelsen ikke inntrer er 90 prosent. I så fall slipper Oz å utbetale «forsikringen». Da har han en brutto avkastning før kostnader på 15,4 millioner dollar fra opsjonshandelen og fra renten på statsobligasjonene. Oz får 2 millioner fast forvaltningshonorar (og han brukte altså bare 1 million), pluss et suksesshonorar på 20 prosent av meravkastningen på 11,4 millioner dollar. Alt i sitter han igjen med over 3 millioner dollar for å gjøre ingenting.

Så kan Oz gjennomføre det samme veddemålet neste år. Sjansen for at han klarer dette fem år på rad, som er fondets tidshorisont, er nesten 60 prosent. I så fall får Oz genistatus – og genibetaling.

Likhetstrekk
Det produktet som Citigroup skrudde sammen (og som Terra Securities solgte) er selvsagt ikke like meningsløst som i dette eventyret, men det er klare likhetstrekk.

For det første later det til at Terra-kommunene forstod like lite av produktet som kundene til Oz.

For det andre er kostnadene betydelige. Også Citigroup brukte «2 and 20»-modellen. En slik modell gir forvalteren en stor oppside og incentiv til å ta risiko, mens det er kunden som sitter med nedsiden. Går det bra blir Oz søkkrik, går det dårlig, skifter han jobb.

For det tredje er det i begge tilfellene snakk om en spesielt lumsk risiko, som det er vanskelig for en utenforstående å observere og som bare viser seg sjeldent, men da som et katastrofalt tap. Både i Terra-saken og i fondet til Oz står kundene i fare for å tape nesten hele investeringen i en smell.

- Kryss fingrene
Professorene beskriver strategien slik: Ta en posisjon som gir høy avkastning med høy sannsynlighet og ekstremt dårlig avkastning med lav sannsynlighet, og kryss fingrene.

Interessant nok nevner de veddemål på forskjellen mellom ulike renter som et eksempel på en slik strategi. Det var nettopp dette Citigroup gjorde på vegne av Terra-kommunene.

Av og til kan det være lærerikt å lese eventyr. Uheldigvis kom dette eventyret for sent for Terra-kommunene.

Are Slettaner tidligere leder for Nettavisens økonomiseksjon, ansvarlig redaktør i iMarkedet.no og redaktør i Finansavisen. Han jobber nå for NA24 fra Connecticut utenfor New York, og skriver blant annet daglige kommentarartikler.

Her kan du lese den siste ukens kommentarer:
Fest for rentenister
Pass deg for konkurs
Bomull i hodet
Derfor er kvinner best
Alle andres skyld

Og her kan du lese enda mer kommentarstoff fra NA24.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag