NA24.no

EU-topp rammer børsene

(Afp)
Sist oppdatert:
Faller på nyhet om at EU-krisen eser i omfang.

Den tyske sjeføkonomen Juergen Stark skal ha bestemt seg for å trekke seg som styremedlem i den europeiske sentralbanken, ifølge Reuters.

Årsaken skal skyldes krangel knyttet til sentralbankens omstridte obligasjonskjøp, ifølge Reuters.

Den offisielle versjonen er at Stark går av av personlige grunner, men vil sitte frem til erstatter er på plass.

Personen som skal ta over er den tyske visefinansministeren er Jeorg Asmussen, ifølge Dow Jones Newswire.

Stark er den andre tyskeren i Den europeiske sentralbanken som trekker seg. I februar i år trakk tidligere sjef for Bundesbank Axel Weber seg fra Den europeiske sentralbanken.

De to tyskerne har vært meget kritiske til ESBs kjøp av obligasjonsfond, som EUs sentralbank har brukt som redningsplan for problemland som Hellas siden våren 2010.

I takt med at investorenes bekymringer har spredt seg fra eurosonens perifere småland til større økonomier som Italia og Spania, har renten disse landene må betale i pengemarkedene steget til himmels. Dette har medført at sentralbanken den siste tiden også har begynt å kjøpe opp statsgjeld knyttet til Italia og Spania.

Nye obligasjoner på trappene?
Som en løsning på krisen har det vært foreslått at eurosonen skal opprette nye, felles obligasjoner for landene som utgjør fellesvalutaen.

De siste dagene har Stark gått kraftig ut i mot innføringen av slike euroobligasjoner. Han har i stedet vært pådriver for at eurolandene skal kutte kraftig i sine utgifter, inkludert et vedtak om gjeldstak i hvert enkelt lands grunnlov.

Stark har også uttalt at han har full forståelse for bekyringen i Tyskland for presset på reservesystemene i Europa. Han tror ikke det vil føre noen steds hen, hvis man bare pumper mer penger inn i systemene, slik Den europeiske sentralbanken gjør nå.

Skapte krisefond
Det var i mai i fjor at eurosonen og Det internasjonale pengefondet IMF skapte en krisepakke på flere tusen milliarder kroner, i håp om å redde eurosamarbeidet.

EU skulle stille 60 milliarder euro til rådighet, mens de landene som utgjør eurosonen lovet å bilateralt støtte opp med 440 milliarder euro. Dermed stillte eurosonen opp med 500 milliarder.

I tillegg ville IMF stille opp med minst halvparten av dette, eller 250 milliarder euro, i ytterligere finansielle muskler. Den var imidlertid ikke ment å øke pengemengden, men ble designet for å redusere markedsfrykten om at flere EU-land vil måtte restrukturere gjelden sin, noe som sannsynligvis ville rammet europeiske banker knallhardt, da de sitter på store mengder statsobligasjoner.

Flere har ment at en slik krise ville kunnet fått eurosamarbeidet til å forvitre. Det er også bekymringer knyttet til at den globale økonomiske oppbyggingen etter finanskrisen er for svak til å kunne takle en europeisk bankkrise.

Børsene detter
Kort tid etter meldingen stuper børsene i Europa.

Den tyske Dax-indeksen sendes ned over 3,5 prosent, mens Oslo Børs senkes med 2,2 prosent til 359.48 poeng.

Her kan du følge børsene

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere