NA24.no

Får han endelig rett?

Sist oppdatert:
Kommentatoren som alltid har ment renten er høy nok, kan endelig få rett.

(NA24-KOMMENTAR): Det er noe fascinerende med personer som skråsikkert uttaler seg om ting de tilsynelatende har begrenset peiling på, og som glatt fortsetter som før selv etter at de har bommet igjen og igjen.

For eksempel når Arne Strand, Dagsavisens politiske redaktør, belærer Norges Bank om rentesetting.

Etter at Norges Banks onsdag holdt styringsrenten uendret på 5,5 prosent, har Strand skrevet en kommentar under tittelen «Rentetoppen må være nådd».

Strand mener sentralbanken burde endret sin grunnholdning og gjort det klart at det ikke kommer flere rentehopp. Han viser blant annet til svakere boligbygging, svakere vekst, internasjonal uro og nedgang, mindre utlån fra bankene og et lønnsoppgjør som ikke har sprengt Norges Banks rammer.

«Ifølge «læreboka» skal man ikke øke renta i en begynnende nedgangstid. Det vil bare øke farten på nedgangen og i neste omgang føre til konkurser og arbeidsledighet,» skriver Strand.

Ment det samme lenge
Det komiske er at man ifølge Strands lærebok aldri skal heve renten. I alle fall har han og Dagsavisen de siste årene – i en voldsom oppgangsperiode – stadig argumentert mot å heve renten, til og med da den for tre år siden lå på ekstremt lave 1,75 prosent. Også da renten var 3 og 4 prosent, var den mer enn høy nok, ifølge Dagsavisen.

Hva hadde skjedd med norsk økonomi dersom Dagsavisen hadde bestemt rentenivået de siste årene? Hvor dyre hadde boligene vært hvis det fortsatt skulle være gratis å låne penger?

Feil på feil
Likevel belærer Strand fortsatt sentralbanken med stor selvsikkerhet. For eksempel: «Prisene stiger mer enn Norges Bank liker, men det skyldes i hovedsak at importprisene øker. Renta virker ikke på importert prisstigning.»

Her er det både en faktisk feil og en teoretisk tvilsomhet.

Riktignok bidrar importen i mindre grad enn før til å bremse samlet inflasjon, men likevel er det norskproduserte varer og tjeneste som står for inflasjonen. Som det fremgår av Norges Banks plansjer fra onsdag, har den innenlandske kjerneinflasjonen (utenom energi og avgiftseffekter) tatt seg opp fra rundt 2 prosent for et år siden til drøyt 3,5 prosent nå.

Med en lønnsvekst på rundt 6 prosent, er det grunn til å tro at den innenlandske inflasjonen vil fortsette å være høy og kanskje tilta.

Det er også en misforståelse at renten ikke virker på importert prisstigning. Hvis Norges Bank hever renten, vil det isolert sett bidra til å styrke kronekursen. Det vil tendere til å gjøre importvarer billigere, altså dempe den importerte prisstigningen. Og motsatt: Hvis Norges Bank kutter renten, vil det isolert sett bidra til å svekke kronekursen, og tendere til å gjøre importvarer dyrere.

Hva nå?
Det kan være rentetoppen nå er nådd, men det er langt fra sikkert. Man kan ikke blåse av et lønnsoppgjør på rundt 6 prosent. I tillegg er arbeidsledigheten fortsatt svært lav. Veksten i offentlige utgifter er høy, det samme er aktiviteten i energisektoren. I hele verden er det økende inflasjonsbekymring.

Selv om den økonomiske veksten avtar, er det ikke gitt at det umiddelbart slår gjennom i lønninger og priser. Som sentralbanksjef Svein Gjedrem sa det i sin årstale:

«Tidligere er det ofte blitt gitt høye lønnstillegg sent i en oppgang, og prisveksten har da tatt seg opp. Arbeidstakere og virksomheter ser tidvis i bakspeilet – og kan overse at utsiktene har endret seg – når de fastsetter lønninger og vilkår som påvirker sysselsetting og lønnsomhet,» sa han, og advarte mot at det kunne medføre høyere rente.

På den andre siden, finnes det nå, som Strand skriver, fornuftige argumenter for å la renten ligge i ro, og kanskje etter hvert senke den. I tillegg har kreditturoen gjort en del av jobben ved å øke differansen mellom Norges Banks styringsrente og rentene ute i markedet. Markedsrentene tilsvarer nå en styringsrente på godt og vel 6 prosent.

Før eller siden vil Arne Strands rentesyn (lavere rente er alltid best) være fornuftig, på samme måte som en ødelagt klokke viser riktig tid to ganger i døgnet.

Det er mulig vi endelig har kommet til et slikt punkt, men det er slett ikke sikkert.

Are Slettan er tidligere leder for Nettavisens økonomiseksjon, ansvarlig redaktør i iMarkedet.no og redaktør i Finansavisen. Han jobber nå for NA24 fra Connecticut utenfor New York, og skriver blant annet daglige kommentarartikler.

Her kan du lese den siste ukens kommentarer:
Hegnar bommer igjen
Frps angst for aksjer
Vil vi ha lokaldemokrati?
Krise? Hvilken krise?
Brustad velger privat

Og her kan du lese enda mer kommentarstoff fra NA24.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere