NA24.no

Valuta USD 7,77 EUR 9,60 GBP 11,12 SEK 92,37
Oslo Børs 0,19%

Flommer over av kontanter

Sist oppdatert:
Har vi en gjeldskrise når børsselskapene flommer over av kontanter?

(NA24-KOMMENTAR): Vi hører stadig om en kredittskvis, eller en gjeldskrise. Deler av lånemarkedet er preget av panikk og har nærmest sluttet å fungere, og problemene er spesielt store i USA.

Men samtidig virker det som børsnoterte selskaper flyter over av kontanter etter flere år med fete overskudd. Stadig leser vi om planer om å kjøpe tilbake egne aksjer. For eksempel annonserte IBM nylig planer om tilbakekjøp på hele 15 milliarder dollar.

Faktisk viser tallene at det har vært en kraftig økning i kontantbeholdningene i amerikanske børsselskaper de siste årene, samtidig som gjeldsgraden er redusert.

Det er heller ingen tegn til at det generelt sett er vanskelig for amerikansk næringsliv å få låne penger, selv om risikopremien i forhold til statsobligasjoner er økt noe. I januar lånte amerikanske selskaper mer enn i samme periode i fjor.

Likevel er det for lettvint å avblåse hele gjeldskrisen, av flere grunner.

For det første er krisen utvilsomt reell innen finanssektoren. Dette er en viktig del av børsen, spesielt i USA, hvor finanssektoren selv etter det siste årets nedtur utgjør så mye som rundt 17 prosent av S&P 500-indeksen. Når en investeringsbank som Bear Stearns går fra å være verdt 170 dollar aksjen til et bud på 2 dollar og så til en kurs nå på 10-11 dollar, er det dramatisk, og det viser hvor usikre disse verdiene er.

Gjelden tynger kundene ...
For det andre kan overskuddene til de øvrige børsselskapene bli rammet hvis husholdningenes gjeldsbyrde er blitt så stor at de må kutte forbruket markant. Det er absolutt fare for at det skjer i USA. Nedturen i boligmarkedet er allerede velkjent. Mange har til nå økt belåningen på boligen for å få råd til et forbruk som er større enn inntekten. Det blir nå vanskelig.

Generelt er husholdningenes gjeldsbelastning markant økt i årene etter tusenårsskiftet, da rentene i flere år var svært lave. Grunnen er ikke bare boliglån. Billån, forbrukslån og kredittkort bidrar også. Uansett skaper dette stor usikkerhet. Folk kjøper ikke ny bil hvis de må gå fra huset, og shoppinglysten dempes markant når kredittkortet blir klippet i to i butikken.

... og investorene
Og det er ikke bare kundene som har benyttet de lave rentene til å lesse på med lån. Mange investorer har også brukt gjeld til å gire opp investeringene. Det er gull når det går bra, men i tiden fremover kan gjelden komme tilbake som en bumerang. Både hedgefond og investeringsselskaper med oppkjøp som spesiale har i stor grad benyttet tilgangen på billige lån til å øke avkastningen. Hvis disse fondene må selge, for eksempel fordi deres egne investorer vil ha ut pengene sine, vil det legge press på aksjekursene.

De kraftige rentekuttene i USA kan nok bidra til å dempe og utsette problemene, men alt tyder på at både forbrukere, investeringsbanker og hedgefond må vende seg til at risikolån blir dyrere.

Dette vil utvilsomt ramme hele næringslivet, men tusenkronersspørsmålet for aksjeinvestorer er hvor kraftig effekten blir.

Bildet er ikke helsvart. For det første er altså store deler av børsselskapene utenom finanssektoren godt forberedt på stormvær etter flere år med sterke resultater. Dessuten har børsverdsettelsene aldri kommet tilbake til de elleville nivåene vi så på slutten av 1990-tallet, så fallhøyden er mindre. Og dessuten ser utviklingen foreløpig bra ut i vekstøkonomiene, spesielt i Asia.

Are Slettan er tidligere leder for Nettavisens økonomiseksjon, ansvarlig redaktør i iMarkedet.no og redaktør i Finansavisen. Han jobber nå for NA24 fra Connecticut utenfor New York, og skriver blant annet daglige kommentarartikler.

Her kan du lese den siste ukens kommentarer:
Finansbransjens dårlige ideer
Hvor er kundenes yachter?
Pene får lavere rente
Bernankes linedans
Tja til hedgefond

Og her kan du lese enda mer kommentarstoff fra NA24.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere