*Nettavisen* Økonomi.

For lite subprimesalg

Foto: (Scanpix)

Sett fra Wall Street er problemet med subprime-modellen at den ikke ble gjennomført fullt ut.

Et viktig element når man skal forklare den pågående finanskrisen er den amerikanske modellen med videresalg av verdipapirer basert på boliglån, «verdipapirisering», som det kalles.

Teorien var at dette ville bidra til å spre risiko og for eksempel redusere faren for at en bank går over ende hvis det lokale boligmarkedet faller. I teorien kunne dette bidra til et mer effektivt marked og lavere boliglånsrente, også for låntagere uten prima betalingshistorikk - det såkalte subprime-markedet.

I praksis viste det seg at modellen medførte at utlånspraksisen ble for slapp, samtidig som det i ettertid er mye vanskeligere å komme til ordninger med låntagere som får problemer siden det ikke er et én-til-én-forhold mellom långiver og låntager.

Hvorfor ble Wall Street rammet?
Men én ting er litt merkelig. Hvorfor rammet krisen aller hardest i investeringsbankene på Wall Street? Det var disse som sydde sammen verdipapirpakkene basert på boliglån, men ideen var jo at disse skulle selges videre til investorer som tålte risikoen, med andre ord investorer med mye egenkapital.

Klikk på bildet for å forstørre.

Nå er alle de fem store investeringsbankene på Wall Street borte. Lehman Brothers er konkurs. Merrill Lynch og Bear Stearns ble solgt til dumpingpris, mens Goldman Sachs og Morgan Stanley er blitt ordinære banker, noe som innebærer strengere regulering.

Noe av bakgrunnen er å finne mot slutten 1990-tallet. Da myket man opp et juridisk skille mellom ordinære banker, som tar innskudd, og investeringsbanker. Det betydde at investeringsbankene på Wall Street ble møtt med økende konkurranse fra ordinære banker. Det ble trangere marginer på deres tradisjonelle virksomhet som mellommenn ved handel med verdipapirer samt hjelpemenn når ny kapital skal hentes inn.

Løsningen ble økende egenhandel. Og her ligger mye av forklaringen på hvorfor krisen slo så hardt inn for investeringsbankene på Wall Street. De ble sittende med altfor mange av boliglånspakkene selv – fordi det var lønnsomt, men selvsagt også risikabelt. I gamle dager ville de tilrettelagt dem og solgt alt eller det aller meste videre. De siste årene var toleransen for å satse egne penger blitt stadig større.

For lite konsekvent
Markedet for verdipapiriserte boliglån endte i fiasko – i alle fall i den formen vi så de siste årene.

Men det er et ironisk poeng at for investeringsbankene på Wall Street lå fiaskoen egentlig i at modellen ikke ble gjennomført i enda større grad. Videresalget av risiko var ikke konsekvent nok.

Hadde de klart å kvitte seg med alle de lånepakkene som viste seg å være råtne, ville tapene sikkert blitt like store, men de hadde ikke havnet i fanget til dem som satte sammen produktene.

Egentlig er det et snev av rettferdighet i at det gikk som det gikk.

Are Slettaner tidligere leder for Nettavisens økonomiseksjon, ansvarlig redaktør i iMarkedet.no og redaktør i Finansavisen. Han jobber nå for NA24 fra Connecticut utenfor New York, og skriver blant annet daglige kommentarartikler.

Her kan du lese den siste ukens kommentarer:
Amerikansk bilkrasj
Tullete revisorjakt
Lurt med valutalån?
Obamas linjevalg
Stygt i boligmarkedet

Og her kan du lese enda mer kommentarstoff fra NA24.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.