De bør heller vurdere å flytte lånet, sier fagansvarlig for Finansportalen hos Forbrukerrådet, Elisabeth Realfsen.

Torsdag hevet Norges Bank styringsrenta med 0,25 prosentpoeng til 0,75 prosent, den første økningen på sju år. Om tre år vil styringsrenta ligge på 2 prosent, anslår sentralbanken.

Les mer: Norges Bank setter renten opp

Om og eventuelt når bankene vil følge etter og heve sine boliglånsrenter, er foreløpig uvisst.

Tjent godt

Alle bankene har plikt til å rapportere inn sine priser til Finansportalen, som dermed har full oversikt over trendene i markedet. Det er flere banker som tilbyr boliglån til rundt 2 prosent rente. Samtidig betaler mange kunder rundt 3 prosent–med samme sikkerhet.

– Er du blant disse, både kan du og bør du flytte boliglånet. Og du bør i alle fall ikke finne deg i at banken setter opp boliglånsrenten etter dagens rentemøte i Norges Bank, sier Realfsen.

Hun viser til at bankene allerede har tjent godt på rentenedsettelsene i Norges Bank fra 2016.

– Siden da har de største bankenes fortjeneste på boliglån vært så høy at de fint tåler en litt høyere rente i pengemarkedet, uten å sette opp prisene til kundene, sier hun.

Les også: 330.000 boliglånskunder har aldri opplevd renteøkning

Kan spare tusener

Finansportalen har hatt god trafikk de siste dagene fra kunder som sjekker bankenes lånetilbud. Har du et lån på 3 millioner kroner og greier å kutte renta med et halvt prosentpoeng, kan du spare over en tusenlapp i måneden, påpeker Realfsen.

Men foreløpig ser det ut til at norske boliglånstakere tar den varslede renteøkningen med et skuldertrekk, viser en undersøkelse Respons Analyse har gjort for SpareBank 1. Der svarer sju av ti låntakere at de ikke må gjøre noen spesielle tiltak om renta på boliglånet går opp i år.

Les også: Du takler renteoppgangen!

Nytt for mange

– Når det kommer til stykket tror jeg ikke at husholdningene vil merke en liten renteøkning i særlig grad. Men jeg skjønner at noen er usikre, fordi vi har hatt lave renter lenge og fordi en renteøkning er noe helt nytt for mange, sier forbrukerøkonom Magne Gundersen i SpareBank 1.

Samtidig oppgir én av fire at en renteøkning fører til at de vil gjøre ulike tiltak i sin privatøkonomi, som å kutte i forbruket eller spare mindre.

330.000 har aldri opplevd renteøkning

Hver fjerde boliglånskunde vil endre økonomien som følge av renteøkningen.

Syv år etter forrige rentehopp vil dagens rentebeslutning markere en ny tid for de 333.000 boligeierne som aldri før har opplevd renteøkning, sier administrerende direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund Carl O. Geving.

Les egen sak: Norges Bank setter renten opp

- Det store spørsmålet er hvordan sentralbankens rentesignal vil påvirke folks adferd, sier han.

- Mange møter renteoppgangen med et skuldertrekk. Hvis boliglånsrenta øker med 0,25 prosentpoeng, vil det for de fleste ikke bety mer enn en ti-kroning eller to per dag i økte renteutgifter, sier forbrukerøkonom Magne Gundersen i SpareBank 1 og Luksusfellen.

- Når det kommer til stykket tror jeg ikke at husholdningene vil merke en liten renteøkning i særlig grad. Men jeg skjønner at noen er usikre, fordi vi har hatt lave renter lenge og fordi en renteøkning er noe helt nytt for mange, sier Gundersen.

Hver fjerde vil gjøre endringer

I en undersøkelse Respons Analyse har gjort for SpareBank 1, svarer 7 av 10 av de som har boliglån at de ikke må gjøre noen spesielle tiltak om renta på boliglånet går opp i år.

Likevel oppgir 1 av 4 at en renteøkning fører til at de vil gjøre ulike tiltak i sin privatøkonomi. Tiltakene de fleste peker på er å kutte i forbruket eller spare mindre. Noen oppgir også at de vil be om lettelser på boliglånet i form av lengre nedbetalingstid eller avdragsfrihet.

Har vært overstimulert

Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund sier at renteøkningen på kort sikt neppe vil neppe få store konsekvenser, og at det ikke er gitt at 0,25 prosent høyere styringsrente betyr høyere boliglånsrente for alle.

- Men etter hvert som det kommer flere rentehevinger kan vi forvente at det demper den usunne pris- og gjeldsutviklingen vi har sett i deler av landet gjennom årene med fallende renter. Boligmarkedet har i lang tid vært overstimulert av lave renter, derfor er tiden moden for en forsiktig normalisering av rentenivået nå som norsk økonomi er på vei opp, sier han.

Unge merker rentetrykket

Det er unge låntakere som i størst grad frykter at de må gjøre endringer i sin private økonomi for å kunne håndtere høyere renter. 6 av 10 under 25 år med boliglån oppgir at en renteøkning i år får konsekvenser for dem.

- Unge boligeiere har gjerne maksimalt lån og lav til middels inntekt. De er derfor blant de første som vil merke på lommeboka at renteutgiftene stiger. Men dette er også en gruppe der mange får økt inntekt etter hvert som de får mer jobberfaring og stiger i gradene, sier Gundersen.

Kommer flere renteøkninger

Forbrukerøkonomen tror derfor at mange unge låntakerne vil håndtere en renteøkning langt bedre enn de frykter, selv om de har strukket strikken langt.

- Men det alle bør se nøye på, er hvordan nye renteøkninger vil påvirke dem. Én økning skal gå fint for de fleste, men det er ventet ytterligere fem eller seks renteøkninger de neste årene. Med et helt nytt og høyere rentenivå i Norge, tror jeg flere må være forberedt på å prioritere annerledes i privatøkonomien. Heldigvis har vi tid til å forberede oss, sier forbrukerøkonom Magne Gundersen.


Slik takler du renteoppgangen

Her er Gundersens tips:

Skaff deg oversikt over hva du bruker penger på. Da blir det lettere å se om, og eventuelt hvor mye, du må kutte i utgiftene ved en renteoppgang.

Identifiser hvilke utgifter du kan kutte ned på og hvilke du kan kutte helt ut. Transaksjonsoversikten i nettbanken fungerer fint som en forslagsliste.

Kutt i luksuspreget forbruk som å spise ute, kostbare fritidsaktiviteter, dyre reiser, konserter, ferie og fornøyelser. Dette gir stor effekt og er lettere å kutte i enn mat og bolig.

Prioriter rask nedbetaling av kredittkort, forbrukslån og annen kortsiktig gjeld med høy rente. Betal ned lån med høyest rente først, det gir størst effekt.

Utsett om nødvendig planlagte investeringer som krever økt opplåning, som oppussing, bytte av bil, kjøp av nye møbler osv.