NA24.no

Valuta USD 7,77 EUR 9,60 GBP 11,12 SEK 92,37
Oslo Børs 0,19%
(Advokatfirmaet Asthor)

Forsøkte å skjære armer og ben av sin kone med UDI-kniver

Sist oppdatert:
Ba om psykologisk hjelp, fikk flere kniver.

Asylsøkere som kommer til Norge får utdelt en pakke med diverse kjøkkenutstyr for å kunne lage mat. Denne pakken inneholder blant annet kopper og kar, men også en kjøttkniv og en brødkniv. Brød- og kjøttknivene som blir delt ut har, skal minst være 20 cm lange og i rustfritt stål.

For flere år siden ble det stor oppstandelse knyttet til disse knivene, da de var brukt til å begå flere drap. Ifølge Adresseavisen ble det begått tre drap med slike «UDI-kniver» i 2003.

Blant annet da bussjåføren Audun Bøland (39) og asylsøkeren Christian Baloky (44) ble drept av en asylsøker i Valdres.

Dette førte til at UDI endret knivenes spesifikasjoner.

- UDI har siden denne saken gjort endringer i kjøkkenpakka til asylsøkere. Alle asylsøkere får fortsatt utdelt en kjøkkenpakke med normalt kjøkkenutstyr, men denne kniven deles ikke ut lenger. Den ble byttet ut med en butt kniv etter denne hendelsen, opplyser Håkon Fenstad, assisterende kommunikasjonsdirektør, til Nettavisen NA24.

Her kan du se innholdet i dagens kjøkkenpakke og kravspesifikasjonene NB: PDF

Parterte kona levende
Men for ganske nøyaktig to år siden skjedde det en handling i Skien som vakte nasjonal oppmerksomhet.

Etter at det kom hyl og skrik fra en leilighet ble politiet tilkalt av en nabo. Det politiet så når de kom har blitt betegnet som noe av den groveste formen for mishandling som noensinne har skjedd i Norge.

En da 41 år gammel asylsøker fra Eritrea hadde blant annet forsøkt å skjære armer og ben av sin kone, samt helt kokende vann og matolje over henne. Han hadde også påført firebarnsmoren så mange stikkskader at det ble kalt inn ekstern ekspertise for å få det korrekte antallet, ifølge dommen.

Parets fire barn var til stede i leiligheten under angrepet.

Knivene mannen benyttet hadde han fått av myndighetene.

- Jeg kan bekrefte at de knivene som ble brukt var en del av velkomstpakken fra UDI, sier advokat Andreas Nyhaug, mannens forsvarer, til Nettavisen NA24.

Forklaring på angrepet skal ha vært at mannen opplevde at kona var en hindring for at han skulle få oppholdstillatelse i Norge. Firebarnsmoren overlevde angrepet, noe som ble betegnet som et under.

Ba om psykolog
Mannen kom til Norge med en betydelig ballast.

- Jeg kan bekrefte at mannen, før han kom til Norge, hadde deltatt i krigshandlinger i hjemlandet, sier Nyhaug.

Mannen skal ha bedt om psykologisk hjelp, noe han ikke fikk.

- På generelt grunnlag, og noe denne saken også illustrerer, så er det et problem at Norge tar imot en rekke asylsøkere, med til dels vanskelig og traumatisk bakgrunn, - uten å gi de skikkelig oppfølging i form av psykolog/psykiater eller andre nødvendige tiltak, sier Nyhaug.

I stedet ble det sjekket om han hadde sykdommer, før han ble sendt i en liten leilighet med UDIs «velkomstpakke».

Nyhaug mener at når man først skal ta imot noen så må man ta de imot på en skikkelig måte.

- Det blir tatt en blodprøve for å utelukke HIV eller andre somatiske sykdommer, og det er det. Dette er uverdig for de personene det gjelder, som trenger hjelp, og utgjør også en potensiell risiko for samfunnet for øvrig, noe den siste tids hendelser også muligens illustrerer, sier Nyhaug.

Etterspør bedre traumetilbud
Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) har denne uken gått ut og etterspurt bedre behandlingstilbud til asylsøkere med psykiske problemer

- Når det gjelder psykisk helse hos asylsøkere, så er det fortsatt arbeid som gjenstår før det er tilfredsstillende. Det gjelder både tilgang og oppfølging av asylsøkere som kommer til Norge med traumer, sier Jon Ole Martinsen, rådgiver i NOAS, i kjølvannet av drapene i Årdal.

Det psykiske helsetilbudet til asylsøkere vil først og fremst være avhengig av helsevesenet i kommunene mottaket er i.

- Tilbudet til asylsøkere er det samme som alle andre i kommunene får. Det går gjennom de vanlige kanalene også for asylsøkere. Det er klart at tilbudet til asylsøkere burde vært styrket, sier Martinsen.

Asylsøkere får ikke automatisk tilbud om behandling av traumer.

- I kartleggingsfasen ved ankomst burde det vært større oppmerksomhet om psykisk helse. For å fange opp de som har behov og at flere får hjelp. Dette har vært et av de områdene der utfordringene er størst, sier NOAS-rådgiveren videre.

En faktor som vanskeliggjør kartleggingen, er at psykiske problemer er noe som kan være vanskelig å formulere fra søkerens side.

- I mange av opprinnelseslandene har man ikke et naturlig forhold til å si at man har vanskeligheter med å takle hverdagen grunnet psykiske helseproblemer, sier Martinsen.

Han tror det i dag er flere på mottak som har et behov for hjelp, men som ikke får tilbudet.

- Ved ankomst til Norge får man tilbud om medisinsk helseundersøkelse, men psykisk helse blir i liten grad kartlagt. Det er viktig å prioritere psykisk helse overfor asylsøkere.

Frykter at lukkede mottak vil føre til mer vold
Psykiater Aina Basilier Vaage , som er overlege ved barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling ved Stavanger universitetssykehus, mener det er en veldig stor utfordring i seg selv å komme til Norge, være redd, å ha en historie i bagasjen, bli hørt, trodd og tørre å stole på folk. Å innføre lukkede mottak vil gjøre situasjonen enda verre for asylsøkere som har fått avslag, mener hun.

- Det er helt forferdelig og misforstått. Presset, traumene og depresjonen vil øke. Det vil bli mer vold, utagering og ødelagte menneskeliv. Jeg har ingen tro på det i det hele tatt, sier hun til Vårt Land.

Riktig tiltak må være å omorganisere helsetjenesten og forbedre den ved mottak av asylsøkere slik at de mest traumatiserte blir sortert ved ankomst til landet og gitt et tilbud.

- Vi må ha et asylsystem som ivaretar folk og ikke bare setter dem på vent i uendelig lang tid, sier Vaage.

Hun får støtte fra rådgiver Jon Ole Martinsen i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS). Han mener lukkede mottak vil være å slå politisk mynt på en tragedie.

- Man kan ikke verne seg mot at slike tragedier begås. Man kan ikke sperre inne asylsøkere som bruker sin rett til å søke om asyl, sier han, og foreslår at mottakene heller må fylles med en meningsfull hverdag og at de som har behov for psykisk helsehjelp, får det

Tror det har blitt bedre
Helsedirektør Bjørn Guldvog tror norske kommuner har blitt flinkere enn tidligere til å kartlegge helsesituasjonen til asylsøkerne og følge opp dem opp.

I 2004 uttalte Guldvog, som da hadde rollen som divisjonsdirektør samme sted, at han ikke visste hvor mange kommuner som fulgte helsemyndighetenes retningslinjer på området. Dette bekymret ham. I dag er han ikke like bekymret.

- Det har skjedd store forbedringer siden den gang. Jeg tror vi blir stadig bedre på å avsløre om man har behov for hjelp. Men i denne farlighetsvurderingen har vi kommet relativt kort, sier han til NRK.

Anbefaling, ikke pålegg
Helsedirektøren viser til at det er det samme helsetilbudet som gjelder for asylsøkere som for befolkningen for øvrig.

- Det er ikke slik at vi har pålegg om å ha å psykiatriske undersøkelser av befolkningen. Vi anbefaler at asylsøkerne får tilbud tidlig, både undersøkelser for somatiske og psykiske forhold. Det finnes klare retningslinjer som kommunene skal følge og det forventer vi at dette gjøres, sier han.

Ifølge Guldvog skal Helsedirektoratet i møte med UDI og andre for å se på hvordan helsetilbudet til de som venter på uttransportering, fungerer i kommunen.

Ny informasjon i 2014
- Vi har all grunn til å se om vi kan gjøre dette bedre. Likevel er det ingen garanti for at vi vil klare å skape en situasjon som er helt trygg. Vi lever hele tiden med risiko, men vi gjør alt vi kan for å understøtte helsetjenesten og asylmottakene for å få kompetanse på dette. Blant annet kommer det en ny veileder fra 2014 og nytt kartleggingsskjema som skal hjelpe til med å finne de mest sårbare gruppene.

Guldvog vil ikke svare på om det kan være mange asylsøkere som lider i stillhet.

- Heldigvis klarer de fleste av asylsøkerne å mestre situasjonen sin på en god måte, sier han.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere