NA24.no

Det store intervjuet

Fremtidsforsker Martin Ford: - Vi står overfor en enorm omveltning i arbeidslivet


TITTER INN I SPÅKULEN: Martin Ford er en av verdenes ledende fremtidsforskere, og har en kraftig advarsel til Norge.
TITTER INN I SPÅKULEN: Martin Ford er en av verdenes ledende fremtidsforskere, og har en kraftig advarsel til Norge. Foto: Tommy H.S. Brakstad
Sist oppdatert:
Fremtidsforsker Martin Ford tror robotene kan ta jobbene våre.

Martin Ford mener det er annerledes denne gangen. Den prisvinnende forfatteren og fremtidsforskeren, som står bak den bestselgende boken «Rise of the Robots», mener vi står er inne i et enormt skifte i jobbmarkedet.  

- Forskjellen denne gangen er at maskinene begynner å tenke selv. De kan lære og konkurrere med hjernene våre, ikke bare musklene våre. Det betyr at vi får en teknologisk omvelting som rammer hele samfunnet, ikke bare enkelte deler av det, sier amerikanske Ford til Nettavisen.

Les også: Dette er robotene som tar over verden

- Disse jobbene forsvinner

Ford bør vite hva han snakket om. Han er en ettertraktet forfatter, foredragsholder og fremtidsforsker, eller futurolog. Boken «Rise of the Robots» kom ut for tre år siden, ble en New York-Times-bestselger og ble kåret til årets beste business-bok av Financial Times og McKinsey. 

Kritikerne omtaler Fords syn på fremtiden som overbevisende, men svært dystert. Han spår at maskinene vil ta veldig mange jobber som mennesker utfører i dag. Disse jobbene kan ifølge Ford ikke bli erstattet av nye jobber i andre sektorer av arbeidslivet. 

Les også: Stephen Hawking er død - kom med en fryktelig advarsel om kunstig intelligens

Grunnen til det er enkel: Robotene vil ta disse jobbene også.

- Tenk på det på denne måten, sier Ford.

- I 1900 jobbet folk flest innen jordbruk, de gjorde rutinemessig arbeid på en åker. Så kommer maskinene, det det vil si traktorer, skurtreskere og slik, og tok mesteparten av de jobbene. 

- I 1950 jobber du på fabrikk, ved et samlebånd. Også det en rutinemessig jobb. Men så blir fabrikken automatisert eller flyttet til Kina. 

Les også: Kunstig intelligens kan ha funnet en kur mot malaria

Nå har du en jobb på jobb på et lager eller i en butikk. Store deler av dagens jobber vil bli erstattet av selvkjørende biler, butikker uten ansatte, lagerroboter og maskiner som kan skrive nyhetsaker eller revidere et regnskap. 

BUTIKK UTEN ANSATTE: Amazon Go er en helt ny butikk der folk bare kan plukke det de vil ha og gå ut, uten å gå gjennom en kasse. Betalingen blir registrert automatisk på kortet ditt. Det kan revolusjonere butikkbransjen, men bety at mange mister jobben.

- Forskjellen nå er at de ikke finnes andre rutinemessige jobber du kan gjøre i stedet, sier han.

Mennesker og kreativitet

Han sier det er en rekke jobber som ligger an til å forsvinne.

- Alle om sitter på et kontor og gjør rutinemessig arbeid vil trolig være utsatt for automatisering i overskuelig fremtid. Det gjelder revisorer og radiologer og mange jobber i tjenestesektoren. Dessuten gjelder det mange manuelle jobber, som å jobbe på lager, på McDonald's eller kjøre bil, sier han.

På den andre siden har vi jobber som krever et sterkt kreativt element eller arbeid med andre mennesker. De vil klare seg mye bedre i tiden fremover, tror Ford.

Les også: - Roboter vil erstatte dagens lærer

- Jobber du innenfor områder der det krever at du har et sterkt forhold til kunder, er det bra. Lærere, spesielt for unge barn, vil man også trenge. Dessuten vil man trenge kreative yrker, der du må tenke utenfor boksen. Det gjelder yrker som arkitekter og ingeniører, sier han.

Middelmådighet

Problemet er at en stor del av arbeidsstyrken ikke passer særlig bra til de nye jobbene som kommer.

Les også: Roboter og automatisering truer 1,3 millioner jobber

- Alle kan ikke bli robotingeniører eller rakettforskere. Rundt halvparten av arbeidsstyrken vår er trolig best utstyrt til å gjøre rutinemessige ting, altså de jobbene som forsvinner, sier han.

Han understreker imidlertid at det ikke er bare yrker som krever lang universitetsutdanning som vil overleve. 

- Elektrikere, rørleggere og sykepleiere trenger trolig ikke å frykte at de blir erstattet med roboter med det første. Det er jobber som krever en unik kombinasjon av kunnskap og behendighet. Det samme gjelder vaskepersonale. Det å bygge en robot som kan vaske er veldig vanskelig, sier Ford.

Les også: Google- og McKinsey-sjefene: - Disse jobbene forsvinner

Men selv om vi vil se flere sykepleiere og arkitekter i fremtiden, tror ikke Ford det vil være nok til å erstatte de jobbene som forsvinner.

- Bare tenk på alle som mister jobben på grunn av selvkjørende biler. Vi snakker om mange millioner jobber. Du får ikke nok sykepleiere til å erstatte alle disse jobbene. Vi kan heller ikke vente at trailersjåfører kan bli omskolert til sykepleiere, sier han.

Advarer mot innvandring

En annen relatert problemstilling Ford trekker frem er innvandring.

- Innvandringen vil øke, befolkningen i Afrika vil fordoble seg og mange flere kommer til Europa. Det er et problem, spesielt med tanke på at det er jobbene som krever lav kompetanse vil forsvinne først. Det er de jobbene innvandrerne kan få, sier Ford.

Han påpeker at de nye jobbene i fremtiden i stor grad vil kreve høy utdanning og kompetanse som mange innvandrere ikke besitter.

- Jeg er ingen tilhenger av åpne grenser. Jeg tror ikke det virker, hverken i Norge eller USA, sier han.

Hjelp i Afrika

Mange av problemene med jobbene som forsvinner kan muligens løses gjennom tiltak som borgerlønn, en betingelsesløs og universell grunninntekt til alle landets innbyggere. Men et konsept som borgerlønn er uforenelig med åpne grenser.

- Her i Norge har dere allerede fem millioner mennesker. Kommer det fem til, vil dere ha et kjempeproblem. Norge vil bli ødelagt. Innvandring, selvtilfredshet og oljeavhengigheten er det største utfordringene Norge står overfor, sier Ford.

Han påpeker at det er begrenset hvor generøs velferdsstaten kan være hvis du har åpen innvandring. Kommer det altfor mange mennesker som ønsker støtte fra staten, vil det bli en overbelastning.

SER STORE ENDRINGER: Martin Ford er en av verdenes ledende fremtidsforskere, og tror samfunnet vårt står overfor sin første omveltning på over hundre år


- Det er beklagelig at vi ikke kan snakke mer om dette, du blir fort anklaget for å være rasist da, men dette er en samtale vi må ha, sier han.

Ford mener dermed at en bedre løsning vil være gjøre noe for å hjelpe Afrika.

- Det må skje noe for å stoppe den store utvandringen. Afrika må bli et sted hvor folk kan ha et bra liv, sier han.

Tror Trump bare er starten

En studie fra Oxford Universitet fra ifjor anslo at 47 prosent av alle jobbene i dag vil forsvinne i løpet av de neste 25 årene. Ford tror ikke nødvendigvis det vil gå så ille, uten at det er noen grunn til å føle seg trygg.

- Forsvinner bare ti prosent av jobbene er det virkelig ille. Forsvinner tjue prosent av jobbene er det en økonomisk katastrofe, som vil ha store følger, ikke minst politisk. Personene som mister jobbene sine vil fortsatt ha stemmerett og vil kanskje søke mot mer ekstreme kandidater, sier Ford. 

Populistiske kandidater som gjør opprør mot det etablerte har vunnet frem i en rekke land både i USA og Europa de siste årene. Ford tror dette er delvis en respons på den teknologiske utviklingen . 

- Trump er et resultat av jobbene som forsvinner. De som stemte på Trump fryktet global handel og innvandring, men teknologi var trolig en enda viktigere grunn, sier han.

KAN TA JOBBER: Selvkjørende biler kan bety at mange mister jobben, denne er fra Ford.

Facebook og Wal-Mart

Han viser til at de nye store selskapene ikke krever i nærheten av så mange ansatte som de gamle.

Wal-Mart, verdens største dagligvarekonsern, har 2,3 millioner ansatte. Facebook, som er verdt dobbelt så mye som Wal-Mart på den amerikanske børsen, har bare 25.000 ansatte.

Ford viser til at det var ingen jobbvekst i USA mellom 2000 og 2010, til tross for at den amerikanske økonomien og at befolkningen har økt kraftig.

Spesielt etter finanskrisen har mange bedrifter oppdaget at de kan si opp folk og heller erstatte dem med maskiner. En robot trenger ikke ferie, fødselspermsjon eller lunjspause. Den kan jobbe utfortrødent videre hele døgnet.

- Den politiske effekten av alt dette vil være enda større fremover. Vi kan ende opp med flere folk som Trump, demagoger, veldig skumle politiske figurer som skaper syndebukker og utnytter folks sinne og frustrasjon, sier Ford.

En krise

Han påpeker at velferdsstaten ikke ble innført før etter Den store depresjonen på trettitallet og Den andre verdenskrig. En liknende krise kan kanskje være nødvendig før man finner en løsning på problemene vi nå står overfor, ifølge Ford.

- Det må bli verre før det blir bedre. På lang sikt er jeg optimist, jeg tror samfunnet blir bedre med automatisering, hvis folk kan slippe kjedelige jobber som å vaske og gjøre rutinearbeid på et kontor. Men på kort og mellomlang sikt vil det skape mange problemer, sier han.

BLIR OVERFLØDIG: Fremtidsforsker Martin Ford viser til at de nye store selskapene ikke krever i nærheten av så mange ansatte som de gamle.


Ford understreker at Norge og andre skandinaviske land har mange fordeler fremfor andre land.

- En god velferdsstat er positivt med tanke på de utfordringene som vi står overfor. Men dagens velferdsstat fungerer bare når en liten nok andel av befolkningen får statlig støtte. Når andelen vokser, vil det ikke være bærekraftig på sikt, sier han.

Les også: Teknologitrendene som vil snu opp ned på medievanene våre - igjen

Disse vil tjene best

Ford tror at jobbene som blir best betalt vil gå til personer som for eksempel har en doktorgrad i kunstig intelligens. 

- De tjener millioner av dollar i San Francisco for slik kompetanse. Ellers er det veldig gode penger å tjene innen kreative yrker knyttet til teknologi, sier han.

Fremtidsforskeren tror dessuten at lønn kanskje i enda større grad enn nå vil avhenge av evner i fremtiden. 

- De beste revisorene vil tjene veldig godt, også i fremtiden, men resten ganske dårlig. Vi vil se mer av "vinneren tar alt"-mentaliteten, sier han.

Dette bør du studere

Ford har tre barn, en sønn som studerer biomedisin, en sønn som skal studere psykologi og en datter på 11 som naturlig nok enda ikke vet hva hun vil bli.

Han mener begge sønnene har gjort gode studievalg.

- Det meste innen helse vil være klokt å studere, kanskje med unntak av radiologi, sier Ford.

POP: Amerikanske Martin Ford bør vite hva han snakket om. Han er en ettertraktet forfatter, foredragsholder og fremtidsforsker, eller futurolog.


Radiologer bruker bilder, som røngtenbilder, til å diagonstisere pasienter. Mye av det kan trolig gjøres bedre av datamaskiner innen overskuelig fremtid.

Han tror at mange revisorer også vil bli erstattet av maskiner i fremtiden, men understreker at det likevel kan være grunner til å utdanne seg til det.

- Hvis du virkelig liker revisjon og kan bli en veldig god regnskapsfører som liker å jobbe med kunder, så studér det. Hvis du bare studerer revisjon fordi du tenker at det er en grei måte å få en jobb på, bør du vurdere noe annet.

Rapporter om feil i artikkelen

Mest sett siste uken

Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere