*Nettavisen* Økonomi.

Frykten holder Wall Street

USA-børsene klarer ikke å riste av seg frykten for kreditt-problemene.

Skrekkslagne investorer er redd for å se gevinstene sine skrumpe inn i ingenting.

NA24 - din næringslivsavis

Torsdag opplevde de amerikanske børsene en av de verste dagene på flere år, der de toneangivende indeksene Dow Jones og S&P 500 raste med nesten tre prosent. Det var den verste dagen for selskapene på Dow Jones siden 2003. Trenden om at det selges kraftig ut den siste timen av handelen fortsatte også da.

Åpningen fredag er også langt fra rosenrød. S&P 500-indeksen faller med 1,27 prosent til 1.434,70 poeng, Nasdaq 100-indeksen detter 1,27 prosent til 2.524,12 poeng, mens Dow Jones-indeksen raser med 1,08 prosent til 13.126,88 poeng.

Mens resultatsessongen nærmer seg slutten, har all fokus gått over på risikoen i markedet, og da spesielt de altoverskyggende kredittmarkedsproblemene.

Torsdag pumpet den europeiske sentralbanken ut svimlende 94,8 milliarder euro, eller 754,2 milliarder kroner, for å sikre likviditeten i markedet. Tiltakene var et ledd for å hjelpe likviditetstørken i markedet.

Denne fredag ser sentralbanken seg nødt til å sprøyte inn ytterligere 61 milliarder euro i omløp. Sentralbankene i Japan og Australia har pumpet inn rundt 12,5 milliarder dollar. Den amerikanske sentralbanken, Federal Reserve, injiserer 19 milliarder dollar inn i markedet.

Disse tiltakene er på en høyere skala enn det som trengtes etter terroraksjonene 11. september.

Det voldsomme børsfallet de siste dagene kommer etter at kredittmarkedet igjen viser svakheter. Likviditeten har skrumpet helt inn og det blir ikke tatt godt imot av markedet. Problemene i forbindelse med boligmarkedet i USA har satt sine spor for låntakere med svak betalingsevne. Banker og fond advarer mot konsekvensene av eksponeringen innen subprimelån. Sist ut var BNP Paribas som måtte fryse tre fond på grunn av ingen likviditet.

Fallende boligpriser kombinert med at de såkalte «lokkelånene», som ble gitt i perioden 2004-2005, vil koste låntakerne mye mer utover høsten, er forhold som tyder på at USA går dystre tider i møte. Når den rente- og avdragsfrie perioden på «lokke lånene» nå begynner å løpe ut, er det ventet en økning i lånekostnadene på 35 prosent eller mer, noe som kan gi en eksplosjon av tvangssalg.

- Subprime-problematikken har nå blitt global. Skaden er ikke lenger begrenset til små banker og utlånstakere, men rammer nå de virkelig store bankene over hele verden, sa sjefsstrateg Kathy Lien hos DailyFX.com til MarketWatch.

Frontkontrakten på nordsjøoljen handles for 69,26 dollar som er en nedgang på 1,35 prosent.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.