NA24.no

Frykter for samfunnets «blodpumpe»

Lars Erik Sletner i Bedrifsforbundet ser flere faktorer som kan bedre de fleste bedrifters rammevilkår.
Lars Erik Sletner i Bedrifsforbundet ser flere faktorer som kan bedre de fleste bedrifters rammevilkår.
Rød klut fra ryggraden i næringslivet.

Tirsdag ble detbrudd i lønnsforhandlingene mellom Norsk Industri og Fellesforbundet.

Men for bedrifter flest er det flere andre faktorer som er enda viktigere.

- Små- og mellomstore bedrifter (SMB) utgjør ryggraden i norsk økonomi. Bedrifter med færre enn 100 ansatte utgjør hele 99,5 prosent av norsk næringsliv, og står for over halvparten av omsetningen og sysselsettingen, sier administrerende direktør Lars Erik Sletner i Bedriftsforbundet til Nettavisen NA24.

Les også: Nå er det brudd i forhandlingene

Høye lederlønninger
For disse er det et markant problem at høye lederlønninger i større bedrifter presser opp deres kostnader.

- NHO-funksjonærer innen oljeklyngen har lønninger som ligger 40 prosent over andre funksjonærer, ifølge Teknisk beregningsutvalg. Det tyder på at frontfaget og partene i arbeidslivet ikke har klart å holde tilbake lønnsutviklingen over tid, og det gjør kampen om dyktige arbeidsfolk vanskeligere for mindre bedrifter som har lavere marginer enn de store bedriftene, mener han.

Samfunnets «blodpumpe»
Et annet betydelig problem er at bankene har strammet inn på utlånene sine i takt med at de må øke sine kapitalkrav.

- Våre medlemsbedrifter ser bankenes utlånspolitikk i dag som en stor utfordring. De sliter med lav kredittilgang - og kravene til sikkerhet er skjerpet. Bankenes begrunnelse er blant annet behovet for å øke kapitaldekningen, samtidig ser vi at marginene øker og at de tjener mer penger enn noensinne, fortsetter Sletner.

Bedriftsforbundet er bekymret over denne utviklingen.

- I SMB-markedet balanserer mange på en knivsegg fra før med et allerede skyhøyt kostnadsnivå. Bankene må også være oppmerksom på den rollen de har som «blodpumpe» i norsk økonomi- og næringsliv. Bedriftsforbundet ber bankene derfor gjennomgå sin praksis for utlån på nytt, sier Sletner.

Denne problemstillingen er også noe bankene selv er klar over.

- Det er riktig som bedriftsforbundet påpeker at kapitalkravene gjør at bankene er mer forsiktige med utlån. Det går særlig ut over de mest usikre lånene, for eksempel til små og mellomstore bedrifter. Vi har advart politikerne mot denne effekten av å skru på kapitalkravene for tøft og raskt. Dette har også NHO og Statistisk sentralbyrå (SSB) vært opptatt av, sier direktør for kommunikasjon og samfunn, Jan Erik Fåne, hos Finans Norge til Nettavisen NA24. 

Jan Erik Fåne, kommunikasjonsdirektør i Finans Norge.


Finansnæringens hovedorganisasjon ser også at utviklingen kan sparke bena under næringslivet.

- Finansnæringen er helt avgjørende for å kanalisere økonomiske ressurser til næringslivet. I Norge er næringslivet særskilt avhengig av bankfinansiering. Innstramning i bankenes rammebetingelser får direkte effekt på landets økonomi. Den lånepraksis bankene følger er en klar følge av økte kapitalkrav, sier Fåne. 

Innover innovasjon
Et tredje problemområde for bedrifter flest er at statlige ordninger ikke favner bredt nok.

- Samtidig ber vi myndighetene om å styrke virkemiddelapparatet sitt gjennom blant annet Innovasjon Norge. Lån- og garantier er i dag for snevert innrettet mot bransjer som landbruk og havbruk, samtidig som næringsliv i sentrale strøk faller utenom, sier Sletner.

Nærings- og fiskeridepartementet er største eier av Innovasjon Norge.

- Hovedandelen av pengene som tildeles gjennom Innovasjon Norge er landsdekkende, og skal gå til de beste prosjektene uavhengig av om de er lokalisert i Halden eller Hammerfest. I tillegg er det bevilget nesten 1,2 milliarder kroner i regionale utviklingsmidler i 2014. Dette gir fylkeskommunene anledning til å spisse innsatsen mot innovasjon og nyskaping, sier statssekretær Dilek Ayhan til Nettavisen NA24.

Hun sier at de fleste av de landsdekkende ordningene er generelle og åpne for alle næringer.

- Nærings- og fiskeridepartementet har ikke lagt bransjeføringer på de generelle låneordningene Innovasjon Norge forvalter. Ordningene er tilgjengelig for de fleste bransjer, selv om en vesentlig andel av lånene går til bedrifter innenfor landbruk og fiskeri. 

Statssekretær Dilek Ayhan (H), Nærings- og handelsdepartementet.


Bedriftsforbundet på sin side mener at ordningen må endres.

- Hvis Innovasjon Norge skal ha en misjon som offentlig finansier i fremtiden, så må terskelen og bredden til risikolån og garantier heves, samtidig som geografihensyn må utvides til også å gjelde sentrale strøk, sier Sletner.

- Regjeringen har i vår politiske plattform slått fast at vi vil gjennomgå virkemiddelapparatet for innovasjon og videreutvikle virkemidlene med høyest innovasjonseffekt, sier Ayhan.

Rapporter om feil i artikkelen

Mest sett siste uken

Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere