NA24.no

Full krise på Hellas-børsen

(Reuters)
Sist oppdatert:
Børser verden over stuper på ny frykt.

Aksjemarkedene verden over har det siste døgnet stupt på frykt knyttet til den greske økonomien. Børsen i Hellas stupte med seks prosent tirsdag, og fortsetter med et fall på vel 0,5 prosent onsdag.

Nå melder børsen i Aten at det greske finanstilsynet forbyr shortsalg av aksjer i to måneder. Dette var et grep flere land, også Norge, innførte da børskollapsen var på sitt verste i 2008. Kredittilsynet stoppet da shortsalg av aksjer og grunnfondsbevis utstedt av selskaper i finans- og banksektoren på grunn av finanskrisen.

Shortsalg går ut på å selge innlånte aksjer, for så å kjøpe dem tilbake senere og levere dem tilbake til utlåneren. Den eventuelle gevinsten kommer i stand ved at aksjene selges på høyere kurser enn de kjøpes tilbake, i motsatte fall vil transaksjonene påføre investoren tap.

Nedjusterer gjelden
Tirsdag ble det klart at kredittvurderingsbyrået Standard & Poor's har nedgradert sin vurdering av den greske statsgjelden tre grader fra karakteren BBB+ til BB+.

Karakterer fra dette nivået og nedover kalles spekulativ, eller mer uformelt: «junk». I tillegg er utsiktene betegnet som negative, hvilket innebærer at det er fare for videre nedgradering.

Les mer: Søppelkarakter til Hellas

Den nye ratingen er under det Den europeiske sentralbanken (ESB) stiller som minstekrav for lånepant.

Samtidig kuttet ratingbyrået også Portugals statsgjeld to grader til fra A+ til A-.

Børsene stuper
Onsdag stuper børsen i Lisboa med rundt seks prosent. Børsen i Spania er ned vel tre prosent og her hjemme faller Oslo Børs med 1,5 prosent til 382,29 poeng.

Dette kommer etter kraftige fall tirsdag der børsene i USA avsluttet en elendig dag med fall på vel to prosent.

Aksjene til banker, som er store innkjøpere av statsgjeld, og er sensitive mot nasjonale økonomiske svingninger, står for den største nedgangen på børsene. Flere av de største bankene i sør-europa faller med fem prosent eller mer.

Kan gi store konsekvenser
Analytikerne Shakeb Syed og Knut Anton Mork hos Handelsbanken Capital Markets skriver i sin morgenrapport at dersom de andre kredittratingbyråene Moody’s og Fitch gjør det samme, vil greske statspapirer ikke lenger kunne benyttes som pant i ESB, noe som de mener vil kunne gi følgende effekter:

* Greske banker vil ikke kunne låne fra ESB, selv med ESBs lettelser i pantekravene den siste tiden. Det vil ytterligere heve de greske bankenes likviditetsrisiko.

* I neste omgang vil den greske stat også svi. Ikke bare av den åpenbare grunn at statsrentene vil stige ytterligere, men spesielt fordi at greske banker har vært storkjøpere av greske statsobligasjoner i det siste. Motivet har neppe vært profittorientert, etter som misligholdsrisikoen mer enn oppveier de høye rentene som gresk stat betaler. Snarere er nok motivet å holde den greske stat i gang, ikke nødvendigvis som veldedighet, men fordi greske bankers eksistens naturligvis i stor grad er avhengig av at staten overlever. Hvis greske statsobligasjoner ikke blir godtatt som lånepant av ESB, vil altså denne finansieringskilden tørke opp for den greske stat, hvilke øker både likviditets- og misligholdsrisikoen.

* Det er ikke bare greske banker som har kjøpt landets statsobligasjoner, tyske banker har også gjort det. Derfor vil en ytterligere oppgang i greske statsrenter og økt misligholdsrisiko også ramme tyske banker. Dette bør være et insentiv for tyskerne til å hjelpe Hellas ut av knipen.

* Dette vil naturligvis også ha store ringvirkninger til andre søreuropeiske land med skakkjørte statsfinanser som resten av PIGS-landene (Portugal, Italia, Hellas (Greece) og Spania journ. anm.). De siste dagenes oppgang i portugisiske statsrenter - altså før gårsdagens nedgradering - er indikasjon på at smitten ikke lenger kun er et risikoscenario.

- Dette setter naturligvis press på EU og IMF om å få fortgang i prosessen om å gi Hellas lån, slik Hellas ba om sist fredag. Derfor annonserer EU et møte den 10.mai, hvor nettopp dette skal diskuteres. Dette er neppe en tilfeldig dato, etter som det er dagen etter det tyske regionvalget. I frykt for at kollisjonsregjeringen kan miste majoriteten i parlamentets øverste hus, ønsker ikke Merkel å bevilge lån til Hellas før dette valget, melder Syed og Mork.

Verre enn Nigeria
Standard & Poor's begrunner avgjørelsen med at de er bekymret over landets evne til å gjennomføre de planlagte innstramningene.

De siste dagene er det blitt klart at Hellas vil benytte seg av en støttepakke fra EU og IMF. Pakken ventes å bli på inntil 45 milliarder euro, men det skal fortsatt diskuteres om detaljene, og Tyskland er svært skeptisk til å støtte uten harde innstramninger i Hellas.

Usikkerheten har drevet renten på greske statsobligasjoner til ekstreme høyder.

Risikoen er nå så stor at Hellas må betale en årlig rente på vel 12 prosent for å låne penger i ti år. For å låne penger i to år er renten på utrolige 24 prosent i året.

Til sammenligning la Nigeria før helgen ut tre statslån, med en rente som varierte fra 4 til drøyt 7 prosent, avhengig av lånenes løpetid, ifølge Reuters.

Og det er ikke bare Nigeria som kan låne billigere enn Hellas. Kenya betalte 8,6 prosent rente da et tiårig statslån ble lagt ut før helgen.

Les Are Slettans kommentar: Nigeria låner billigere enn Hellas

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere