Full panikk sendte alt i kjelleren

Foto: Fotograf: MARIA BASTONE (AFP)

Tidenes verste børsdag kom helt ut av det blå.

19.10.09 17:54

Oslo Børs suser videre opp mandag etter en sterk utvikling de siste dagene. Det skjer på 22-årsdagen siden det store børskrakket på Wall Street.

NA24 - din næringslivsavis

Selv om verden har vært gjennom et solid børskrakk det siste året, så har den voldsomme nedgangen blitt spredt på flere dager. Det var ikke tilfellet sist:

Mandag 19. oktober 1987 var situasjonen langt mer kortvarig, men ikke mindre alvorlig. Verdens mest kjente indeks Dow Jones Industrial opplevde et av tidenes største fall da den raste med hele 22,6 prosent i løpet av få timer. S&P 500-indeksen stupte også rundt 20 prosent.

Børskrakket forplantet seg så til resten av verden den neste dagen.

Kom ut av det blå
Det som var totalindeksen på Oslo Børs falt 20 prosent tirsdag 20. oktober 1987 som en reaksjon på den dramatiske utviklingen på børsene i New York. En plutselig økning i amerikanske renter og bekymringer for nedgang i økonomisk vekst ga full panikk. Investorene rømte aksjemarkedet og lempet ut aksjer i frykt for at dommedag var nær. Det var svært få som forutså krakket. Selv om enkelte eksperter hadde kommet med advarsler gjennom sommeren, så var ingen forberedt på hva som virkelig skjedde.

- «Black Monday came out of the blue», uttalte tidligere sentralbanksjef Alan Greenspan, ifølge The Sunday Times.

Greenspan satt da som sentralbanksjef i USA, og fikk mye av æren for at han klarte å lose den amerikanske økonomien ut av krisen da. Men flere kritiske røster vil ha det til at Greenspan, grunnet for lave renter over for lang tid, har en stor del av skylden for det økonomiske uføret USA er oppe i nå.

Verdenskjent
Krakket kom overraskende fort og var overraskende sterkt, men det kom advarsler i forkant.

Kollapsen i 1987 er gått inn i historiebøkene som et av verdens mest kjente børskrakk, men fallet kom fra toppnoteringer. Året før ble det et skifte i den amerikanske økonomien. Den raske veksten var i ferd med å bli erstattet av en noe tregere oppgang i økonomien. Ledende økonomer omtalte omskifte i økonomien som en potensiell myklanding med et fall i inflasjonen. Likevel fortsatte en eventyrlig opptur i aksjemarkedene. Dow Jones nådde en foreløpig topp 25. august 1987 med en oppgang til 2.722 poeng. Da hadde indeksen steget hele 44 prosent fra starten av året.

I løpet av de kommende ukene ble det langt mer turbulent. Små reaksjoner på den voldsomme oppturen ga et forvarsel og fredagen før «Black Monday» falt Dow Jones-indeksen rundt fem prosent.

Verst i New Zealand
De påfølgende dagene og ukene ble preget av høy usikkerhet, og sendte tilliten blant investorene til et bunnivå. Ved utgangen av oktober hadde aksjemarkedet over hele verden fått en alvorlig knekk. Verst gikk det utover markedet i New Zealand som hadde falt rundt 60 prosent fra toppen samme år. I Hongkong falt aksjemarkedet med rett over 45 prosent i oktober 1987, mens Australia hadde falt nærmere 42 prosent. De amerikanske aksjene avsluttet oktober med et fall på samme nivå som krakkdagen.

I Europa inntraff samme alvorlige hendelse som i USA den påfølgende tirsdagen, og derav navnet «Black Tuesday».

«Black Monday» og «Black Tuesday» er også kallenavnene på 28. oktober og 29. oktober i 1929. Det var da det første alvorlige krakket på de børsene inntraff. Det var egentlig forsinkede reaksjoner på hva som skjedde 24. oktober 1929 som innledet den store depresjonen.

Finanskrisen
Den seneste finanskrisen slo med full virkning inn da Lehman Brothers gikk konkurs 15. september 2008. Da oppsto det på ny en fullstendig tillitskrise og utløste på nytt en panikk i markedene som ikke var sett siden «Black Monday». Kredittmarkedet tørket helt inn og myndighetene ble tvunget til å foreta noe. Markedsrentene gikk i været og skapte det bortimot umulig og skaffe til veie likviditet.

Ekspertene har kalt finanskrisen vi har opplevd den verste i moderne tid, og har sammenlignet krisen med den store depresjonen på 1930-tallet.

2008 endte med tidenes verste børsår, og Oslo Børs raste ned 54 prosent. I USA falt de viktigste børsindeksene mellom 35 og 41 prosent det samme året, og nedturen varte med vekslende styrke frem til mars i år.

Sterk opptur
Fortsatt råder det en underliggende usikkerhet om hvilken vei børsene i verden skal. Myndighetene og sentralbankene i de viktigste landene har tatt i bruk heftige virkemidler og pøst firesifrede antall milliarder av kroner inn i finansmarkedene. For å finansiere virkemidlene tyr myndighetene til økende underskudd på budsjettene og de blir tvunget til å ta opp statsgjeld.

Det har kommet vage signaler om når disse tiltakene vil bli avsluttet og eventuelt når en reversering vil skje. Først må verdensøkonomien vise en varig bedring og en vurdering vil da bli tatt.

Kritikerne hevder at tiltakene har bidratt til å dope aksjemarkedene og skapt en kunstig oppgang. Like fullt har optimistene vunnet så langt i år. I USA ligger Dow Jones-indeksen rundt 14 prosent høyere enn ved årsskifte, mens S&P 500 har steget over 20 prosent.

Til sammenligning har Oslo Børs i samme periode lagt på seg hele 53 prosent.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.