*Nettavisen* Økonomi.

Garanterte lønn til alle i denne byen

- Prosjektet hadde veldig gode resultater, sier Anja Askeland som vil innføre det samme i Norge.

24.03.13 10:56

På 70-tallet startet et prosjekt i den lille byen Dauphin, Manitoba, i Canada. Myndighetene ga penger til de som falt under fattigdomsgrensen. I løpet av det såkalte Mincome-prosjektet mottok hele 1.000 familier månedlige sjekker.

- Utgangspunktet for prosjektet i Dauphin var å samle inn forskningsdata for å studere hvordan arbeidsmarkedet blir påvirket av Mincome, som er en borgerlønn variant, sier Anja Askeland fra organisasjonen Borgerlønn-BIEN Norge til Nettavisen NA24.

- Yte etter evne og få etter behov
Borgerlønn-BIEN Norge er en organisasjon som kjemper for en betingelsesløs grunninntekt for alle Norske borgere, altså borgerlønn.

Miljøpartiet De Grønne og Venstre foreslår en borgerlønn på 2G for alle norske borgere over 18 år. Dermed ønsker de at alle nordmenn skal få utbetalt 158.432 kroner, noe som vil koste staten 600 milliarder i året.

Arbeiderpartiet går derimot hardt ut mot ordningen.

- Passive ytelser er ikke veien å gå. Aktivitet til velferdsytelser er viktig. Folk skal få tilbud om aktivitet til tilrettelegging av arbeidet. Å arbeide er det formelle målet, sier Kari Henriksen, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet og medlem av arbeids- og sosialkomiteen, til Nettavisen NA24.

Klikk på bildet for å forstørre.

Hun er opptatt av at man først og fremst skal arbeide og få slik at man kan bli bedre til å senere arbeide.

- Arbeid er ikke bare en hverdagssyssel, det gir livsinnhold, aktivitet i et felleskap og bidrar til verdi i felleskap. Folk har plikt til å yte etter evne og få etter behov, sier hun.

Kuttet prosjektet
Det var meningen at prosjektet skulle vare lenger, men det kom til en plutselig stans i 1978 da en økonomisk lavkonjunktur slo til i Canada. Lavkonjunkturen førte til at prisene økte med ti prosent hvert år, så utbetalingene til familiene under Mincome (fattigdomsgrensen) økte tilsvarende.

Trudeau’s Liberals kuttet derfor programmet og holdt tilbake penger som var ment for analysering av dataene. Offentlige tjenestemenn ville ikke bruke penger på å analysere data som de allerede visste svaret på, altså at borgerlønn ikke fungerte.

Men nå har en kanadisk professor fått tilgang til dataene og allerede oppdaget flere funn fra prosjektet.

Gode resultater
Det er flere argumenter mot innføring av borgerlønn, en av dem er frykten for at flere går ut av arbeid eller ønsker å arbeide mindre.

- Prosjektet har hatt veldig gode resultater. Utgangspunktet var å finne ut om folk fortsatte å arbeide, og det gjorde de. Unge fattige og nybakte mødre jobbet mindre. Det førte til at de unge fikk bedre utdannelse og kvalifiserte til bedre jobber, sier Askeland.

Borgerlønnen skal hatt en god virkning på helsen til de som mottok penger.

- Sykehusbesøkene ble redusert med 8,5 prosent. Det viste seg at færre oppsøkte sykehus med arbeidsrelaterte lidelser, det var færre bilulykker og mindre vold i hjemmet. Det var også langt færre psykiatriske innleggelser, sier Askeland.

Klikk på bildet for å forstørre.

- Gi folk økonomisk uavhengighet og kontroll over sine egne liv og ulykker og sykdommer har en tendens til å forsvinne, sa Evelyn Forget, professoren som har analysert dataene fra prosjektet, til The Dominion.

Askeland forteller at det var økningen i livskvalitet som var den viktigste faktoren i undersøkelsen.

- Arbeid til alle
Tross at undersøkelsen kan levere gode resultater er ikke Henriksen overbevist om at dette er lønnsomt for Norge.

- Undersøkelsen er interessant. Jeg vil gjerne gå dypere inn i denne for å se hordan den er tilrettelagt og hva som er kriterier for undersøkelsen. For det kan godt hende de definerer borgerlønn annerledes der enn her i Norge, sier Henriksen.

Men borgerlønn vil neppe bli en valgkampsak for Arbeiderpartiet. De kjemper heller for høy sysselsetting.

- For oss er arbeid til alle det viktigste mot valgkampen. Hvis du ser ut i Europa med de utfordringene de har med å opprettholde sysselsettingen, så er det det viktigste for oss. Vi må ha en høy verdiskapning og høy sysselsetting, sier Henriksen.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.