NA24.no

Gjedrems troverdighet

Sist oppdatert:
Ola og Kari tror prisene vil stige raskere. Det bekymrer trolig Norges Bank.

(NA24-KOMMENTAR): Torsdag kommer det ny rentebeskjed fra Norges Bank. Det er lite som tyder på at det blir noen gladmelding for gjeldsslaver.

Riktignok må man regne med at sentralbanken følger nøye med på problemene i de internasjonale finansmarkedene og i boligmarkedene i mange land. Det er slett ikke uten betydning at den amerikanske sentralbanken har bråkuttet renten fra 5,25 prosent til 3 prosent, og etter alt å dømme vil fortsette.

Men samtidig er hovedmålet til Norges Bank å stabilisere norsk økonomi ved å holde en moderat og stabil prisvekst, og her er det lite som skulle tyde på rentekutt.

Mandag meldte Statistisk sentralbyrå at konsumprisindeksen i februar var 3,7 prosent høyere enn i februar i fjor. Ser man på kjerneinflasjonen (KPI-JAE), hvor energipriser og avgifteffekter skrelles vekk, var veksten 2,2 prosent. Det er fortsatt under målet på 2,5 prosent, men kurven peker ubønnhørlig oppover.

Påvirker forventningene
Og den tiltagende inflasjonen, både i Norge og internasjonalt, har ikke gått folk flest hus forbi. Forrige uke offentliggjorde Norges Bank den kvartalsvise forventningsundersøkelsen, som gjennomføres av TNS Gallup.

Denne viser tiltagende tro på inflasjon blant næringslivsledere, partene i arbeidslivet, økonomieksperter og husholdningene

Husholdningene venter i snitt en prisvekst på 4,5 prosent to til tre år inn i fremtiden, opp fra 4,2 prosent forrige kvartal.

Troverdighet viktig
Det bekymrer helt sikkert sentralbanken, for noe av det viktigste for en sentralbank er å opprettholde troen på lav prisvekst. Ironisk nok: Hvis folk tror at sentralbanken vil reagere på inflasjon med kraftige rentehopp, blir det sjeldnere nødvendig å ty til kraftige rentehopp.

Hvis folk tror på lav prisvekst i fremtiden, innretter de seg etter det, for eksempel ved å være moderate i lønnskrav. Men dersom det begynner å snike seg inn en tro på at prisene vil stige raskere, vil man forsøke å tilpasse seg dette – for eksempel ved å kreve høyere lønn for sikkerhet skyld. Bedriftene svarer på lønnsveksten ved å heve prisene, noe som igjen fører til at arbeidstagersiden føler behov for store lønnstillegg.

På samme måte som troen på lav inflasjon tenderer til å være selvforsterkende, kan også tro på høy inflasjon bli selvoppfyllende og vanskelig å bli kvitt. Etter galopperende prisvekst på 1970-tallet, krevdes det en smertefull hestekur med tosifret rente på 1980-tallet for å få ned prisveksten – og forventningene til fremtidig prisvekst.

Tøft lønnsoppgjør
Når Norge nå står foran et lønnsoppgjør som neppe blir billig uansett hvordan man snur og vender på det, vil det være svært viktig for Norges Bank å motvirke tendensen til økte inflasjonsforventninger.

Hvis de internasjonale problemene tiltar i styrke, og andre sentralbanker kutter rentene, kan Norges Bank komme til å følge etter. Men det skjer neppe slik verden ser ut nå. Dessverre for gjeldsslavene.

Are Slettaner tidligere leder for Nettavisens økonomiseksjon, ansvarlig redaktør i iMarkedet.no og redaktør i Finansavisen. Han jobber nå for NA24 fra Connecticut utenfor New York, og skriver blant annet daglige kommentarartikler.

Her kan du lese den siste ukens kommentarer:
Mugabes oppskrift på fiasko
Fri oss fra USA
Ti år med oljefondet
Skattesystem som KISS
NRK kaster skygger

Og her kan du lese enda mer kommentarstoff fra NA24.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere