Gå til sidens hovedinnhold

Google betaler mer i bøter enn skatt

EU-boten svir mer enn regningen fra futen for den amerikanske giganten.

I juli 2018 ila EU-kommisjonen Google en bot på 42,5 milliarder kroner (4,34 mrd Euro) for brudd på den europeiske konkurranseloven, seks milliarder kroner mer enn selskapet betalte i skatt.

Ifølge EU-kommisjonen har Google pålagt smarttelefon-produsenter å forhåndsinstallere Googles søke- og nettleser-apper på utstyr som benytter operativsystemet Android. Android benyttes på 80 prosent av verdens mobiltelefoner.

Produsenter som ikke vil etterkomme Googles krav, nektes tilgang til nettbutikken og streaming-tjenesten Google Play, skriver The Guardian, og dette har EU kommet fram til er ulovlig bruk av markedsmakt.

Saken er på mange måter et ekko av EUs mange rettsstrider med Microsoft tidlig på 2000-tallet. Margrethe Vestager, EUs kommisjonær for konkurransespørsmål, uttalte i forbindelse med bøtleggingen at Google har benyttet sitt operativsystem til å «sementere sin dominans som søkemotor» og «hindre konkurrenter i innovasjon og konkurranse».

Av et driftsresultat på 304 milliarder kroner (34,9 mrd dollar) i 2018 betalte Googles eierselskap Alphabet 36,5 milliarder kroner (4,2 mrd. dollar) i skatt. Det tilsvarer en selskapsskatt på 12 prosent.

Med andre har Google betalt 6 milliarder kroner mer i bøter enn i skatt.

Les også

Kalkulator: Så mye skatt betaler du i 2019

- Hvis du summerer bot og skatt, ser det ikke så verst ut. Men de er langt fra ferdige med dette fra Googles side (Google har anket EU-dommen , red.anm) . Noen analytikere mener de har en fair sjanse, sier investeringsdirektør Robert Næss i Nordea.

Bøter i stedet for skatt

- Når bøtene overstiger skatten, blir det spesielt. Jeg hadde jo ikke sett på det som bærekraftig eller ønsket forretningsmodell, om jeg var i Google. Kan man da leve opp til slagordet “don’t be evil”? sier Kjersti Løken Stavrum, administrerende direktør i Stiftelsen Tinius, største eier i Schibsted Media Group.

- Dette er svært problematisk. Men verdiskapingen i de globale selskapene er vanskelig å lokalisere, så den kan flyttes til der det er mest fordelaktige skatteregeler. Det er en egen profesjon å drive skattetilpasning i disse selskapene, og det erdet ingenting som kan stanse så lenge det er innenfor regelverket, sier Per Espen Stoknes, økonom, psykolog og stortingsrepresentant for Miljøpartiet De Grønne.

Les også

Brødrene Kjos har tapt 2,1 milliarder

Ifølge Løken Stavrum gjør nasjonalstater og internasjonale organer mer nå enn før for å nærme seg selskapene, og da blir regulering og bøtlegging en slags kompensasjon for manglende skatt.

- Bøtlegging er blitt en måte å håndtere det uhåndterlige på. Nasjonalstatene begynner å bli utålmodige. Frankrike innførte en digital skatt ved nyttår. Tyskland har begrenset datatrafikken mellom Facebook og Whatsapp. Men det er jo ganske pussig: man regulerer det man kan regulere, men ikke det man bør regulere, sier Kjersti Løken Stavrum.

Konkurransevridende skatt

En av utfordringene er at det er ulik svært selskapsskatt også innad i EU-landene. (se oversikt under)

Irland har vært en magnet for internasjonale IT-selskaper ved å tilby lavere selskapsskatt enn de andre landene. De har også hatt særavtaler med selskapene - i mange år betalte Apple 1 prosent selskapsskatt. I dag er selskapsskatten i Irland 12,5 prosent. Til sammenligning er selskapsskatten i Norge 23 prosent, som er omtrent på europeisk snitt. I USA er den 27 prosent og i Tyskland 30.

Det krever stor internasjonal innsats å jevne ut ulikhetene som på denne måten skaper store konkurranseulemper for de ikke-globale selskapene, mener Per Espen Stoknes.

- Det er masse flinke folk som har kommet opp med gode skattemodeller. Men man får ikke alle land til å innføre nye skatteregler samtidig. Irland vil for eksempel holde igjen, de vil jo miste konkurransefordeler. I stedet kan vi vente at enkeltland gjør avtaler hver for seg for å kreve inn mer skatt. Frankrike, for eksempel, har gjort det allerede. I sum blir dette etter hvert mer og mer komplekst og vi kan håpe at det tvinges fram en harmonisering av skatteregelene, sier Stoknes.

Les også

Jo-jo-priser på bensin og diesel: Se de enorme forskjellene

Google selv mener selskapet betaler nok skatt:

- Vi betaler all skatten vi er påkrevet i de landene vi opererer i. Som andre multinasjonale selskaper betaler Google mesteparten av selskapsskatten vår i hjemlandet vært, og globalt har vi betalt en effektiv skattesats på 26% de siste ti årene, sier Helle Skjervold, kommunikasjonssjef i Google Norge.


Svært ulike skattenivåer

At verdiskapningen er nesten umulig å lokalisere geografisk, gjør dagens skattesystem fra 1900-tallet utdatert, mener Stoknes. Han tror en modell som skattelegger omsetning i stedet for overskudd, kan være et alternativ, siden omsetning ikke kan manipuleres i samme grad.

Det er svært ulike satser for selskapsskatt internasjonalt. Her er skattesatsene i noen utvalgte land (i prosent):

  • Norge 23
  • Danmark 22
  • Sverige 22
  • Finland 20
  • UK 19
  • Irland 12,5
  • Tyskland 30
  • Frankrike 33
  • Nederland 25
  • Spania 25
  • USA 27
  • Canada 26,5
  • Kina 25
  • Russland 20
  • Japan 30,9

Kilde: KPMG

Kommentarer til denne saken