Gå til sidens hovedinnhold

- Google skatter tre millioner av en inntekt på én milliard

Grelle sprik mellom Googles reelle inntekter og skatt og hva selskapet faktisk betaler, viser ferske estimater.

Tirsdag omtalte Nettavisen forholdet mellom Googles bøter og skatt: selskapet betalte i 2018 mer i bøter til EU enn i skatt.

Googles globale omsetning fra annonseinntekter i 2018 var 116 milliarder dollar, eller drøyt 900 milliarder kroner, viser det globale regnskapet. Google er den største aktøren i det digitale annonsemarkedet også i Norge, men inntektene som føres i Norge er relativt lave. Ifølge regnskapet hadde Google driftsinntekter i Norge på 135 millioner kroner i 2017 - og gikk faktisk med 2,6 mill. kr. i underskudd før skatt.

Selskapet betalte 3,07 millioner kroner i skatt i 2017 - det er over 500 privatpersoner bare i Oslo som skatter mer enn det, for eksempel Fredrik Skavlan, som i 2017 skattet 3,46 mill. kr av en inntekt på 10,5 mill. kr. Skavlan har sin lønn fra selskapene Fredrik Skavlan AS og Monkberry AS, som i 2017 hadde driftsinntekter på hhv. 9,9 og 23,6 mill.kr.

Les også

Google betaler mer i bøter enn skatt

Den reelle Google-omsetningen i det norske markedet er i en helt annen størrelsesskala. Ifølge anslag Nettavisen har fått tilgang til ligger omsetningen i Norge på 3,8 milliarder kroner for Google og 2,05 milliarder for Facebook.

Skatter som én direktør

I Norge betaler de to selskapene til sammen om lag 4 millioner kroner i skatt, altså littegrann mer enn Skavlan.

- De oppgir jo ikke inntekt per land, men ut fra inntekter i regionen har jeg regnet meg til den norske andelen av digitalmarkedsføring. Google og Facebook skulle til sammen betalt rundt 400 millioner kroner i skatt av sine inntekter i Norge, sier investeringsdirektør Robert Næss i Nordea.

En omsetning på 3,8 milliarder kroner (se under) ga ifølge Næss et resultat i Norge på om lag en milliard.

- Siden norsk selskapsskatt er 23 prosent, skulle de da betalt 230 millioner i skatt. De betalte 3 millioner. Facebook skulle hatt en skatteregning på 170 millioner, men betalte 700.000 kroner i skatt, sier Næss.

- Vi betaler den skatten vi er pålagt å betale i henhold til gjeldende lovverk, kommenterer Helle Skjervold, kommunikasjonssjef i Google Norge.

Les også

Livet uten Facebook

Store kontraster

Tallene på den norske annonseomsetningen offentligjøres ikke, og det er ikke mulig å spore inntektene land for land i eierselskapet Alphabets årsregnskap.

Men forskjellen på estimert omsetning i Norge og hva som føres av inntekt her, er altså påfallende: 135 millioner kroner er 3,6 prosent av estimatet.

Jarle Thalberg, direktør for media og handel GroupM, Nordens største mediebyrågruppe, har beregnet annonseinntektene for de største sosiale mediene slik:

Selskap 2016 2017 2018
Faceboook 1.300 1.700 2.050
Google 2.500 3.100 3.800

(estimert annonseomsetning i mill. kroner. Kilde; GroupM)

Matcher lønn og inntekter

De norske regnskapstallene for 2018 er ikke klare ennå. Ifølge foreliggende regnskap hadde Facebook Norge både i 2016 og 2017 driftsinntekter som matchet lønnskostnader pluss andre driftskostnader ganske nøyaktig - regnskapet går i null eller litt minus. I 2017 hadde Facebook Norge et lite underskudd - 780.000 kroner - og betalte 920.000 kroner i skatt.

Også i Google Norges regnskap er det godt samsvar mellom førte driftsinntekter og lønnskostnader pluss driftskostnader - år for år. I 2017 førte selskapet et underskudd på 2,8 millioner kroner og betalte 3 mill. kroner i skatt.

Les også

Facebook tjener mer enn selskapene på Oslo Børs samlet

- Særavgifter i stedet for skatt

- Bakgrunnen for at man ikke klarer å skattlegge Google, er at skattesystemet ble etablert for hundre år siden. Man måtte ha hus, ansatte og fysisk tilstedeværelse for å kunne skattelegges. Dette passer ikke for et selskap som Google, siden internett svever over landegrensene. Forretningsmodellen passer ikke til dagens regelverk, sier Daniel Herde, partner og abvokat i Deloitte.

Internasjonalt, i G20- og OECD-regi, pågår et arbeid for å komme til livs det fagfolk kaller BEPS. Det står for «Base Erosion and Profit Shifiting», som ifølge OECD betyr «strategier for skatteundragelse som utnytter hull og ulikheter i skatteregler for på ikke-reelt grunnlag å flytte fortjeneste til steder med nullskatt eller svært lav skatt».

Ifølge Herde betyr det gjerne at selskapene i utgangspunktet ikke har noen forretningsvirksomhet i landet de flytter inntektene til. BEPS-tiltakene vil medføre endel regler som kan vanskeliggjøre endel typer skattefusk, men ikke den viktigste, mener Herde:

- Man har ikke klart å komme til en omforent løsning. Statene i Europa har for ulike interesser. Noen land, som Irland, Luxembourg og Nederland, har jo fordeler av skatteflyttingen som Google og andre globale selskaper holder på med. Sverige, Finland og Danmark vil ikke ha ensidige Google-tax-løsninger, og også Norges holdning har vært å avvente felles løsninger.

Herde tror heller at særavgifter blir løsningen. Flere land, som Frankrike og Italia, har innført dette allerede.

- Enten får vi en EU-løsning eller så vil enkeltland gjøre ting selv. Også India har innført særavgifter. Men det blir fort mye byråkrati hvis alle enkeltland innfører særavgift - det blir fort veldig kompisert, og det er jo heller ikke ønskelig.

Det har ikke lyktes Nettavisen å få en kommentar fra Skavlan til denne saken.

Kommentarer til denne saken