*Nettavisen* Økonomi.

Gratis lunsj i årevis

Billige valutalån har gitt låntagerne gratis lunsj og akademikerne grå hår i hodet.

06.03.07 06:50

(NA24-KOMMENTAR): De siste par tiårene har man kunnet låne penger til superlav rente i Japan og Sveits. De lånte pengene har privatpersoner brukt til bolig, og proffene har investert dem i alt fra statsobligasjoner til aksjer og råvarer. På finans-slang kalles dette «carry trade».

På sidelinjen har akademikerne sittet med hånflir og fastslått at dette kommer til å gå ille. Men etter hvert har hånflirene blitt stivere og stivere. For det har gått riktig så bra.

«Problemet» er at det å låne billig i en valuta for å investere i en annen, hvor avkastningen er bedre, i teorien ikke skal være lønnsomt. I alle fall ikke over lang tid. Og nå begynner det å bli temmelig lang tid når det gjelder billige valutalån.

Generelt skal det ikke finnes slike «gratislunsjer» i velfungerende markeder. Og spesifikt tilsier økonomisk teori at en valuta med høyere rente over tid vil svekke seg i forhold til en valuta med lavere rente. Den høye renten er en premie for å sitte på en valuta med svakere fundament. Dette kalles «renteparitet», eller strengt tatt «udekket renteparitet»

Klikk på bildet for å forstørre.

Man venter altså, grovt sett, at dersom man kan låne penger til 0,5 prosent i yen og låne dem ut til 4,5 prosent i kroner (for eksempel ved å kjøpe norske statsobligasjoner), så ligger det innbakt en forventning om at kronen vil svekke seg med 4 prosent i året mot yen. Dermed går det opp i opp.

Teorien stemmer ikke
Men det har det altså ikke gjort. Riktignok har yen-kursen styrket seg den siste tiden, og mange tror dette har sammenheng med at folk som har lånt i yen og investert i andre valutaer, nå veksler tilbake til yen for å redusere sine posisjoner. Dette har skapt stor oppmerksomhet og mye bekymring.

Men fortsatt er denne oppgangen liten i et lengre perspektiv, og ikke i nærheten av å gi akademikerne rett.

Faktisk har det vært påvist tendenser til at valutaer med høy rente har styrket seg og valutaer med lav rente har svekket seg. Man har altså ikke bare fått gratis lunsj, men betalt for å spise.

Småpenger foran dampveivals
Økonomer hadde ikke vært økonomer, om de ikke hadde kommet opp med en rekke hypoteser om hvorfor det er slik. The Economist skriver om dette i sin siste utgave (krever abonnement).

Ingen klar forklaring fremkommer, men det pekes på at finansmarkedene nå har opplevd smul sjø siden Asia-krisen i 1998. Den gang steg yen kraftig og raskt, og skapte store problemer for aktører med yen-lån. Hvis det skjer igjen, kombinert med at de lånefinansierte eiendelene, som obligasjoner, aksjer eller råvarer, faller i verdi, kan flere års carry-gevinster bli valset ned.

Bladet heller nok fortsatt mot at rentepariteten vil vise seg å holde, bare man venter lenge nok. «Carry trade» sammenlignes med å plukke småpenger foran en dampveivals. Du kan tjene penger lenge, men før eller siden blir du knust.

- En dampveivals kan fortsatt komme til å gjenopprette omdømmet til økonomisk teori, skriver The Economist.

Are Slettaner tidligere leder for TV 2 Nettavisens økonomiseksjon, ansvarlig redaktør i iMarkedet.no og redaktør i Finansavisen. Han jobber nå for NA24 fra Houston, USA, og skriver blant annet daglige kommentarartikler. Her kan du lese de siste kommentarene:

Latterlige journalister
Hu og hei på Oslo Børs
Mørkemann avlyser lønnsfesten
Ai, for en herlig kalddusj
En mine under børsen
Nå kan du investere i frihet
Vær dum, bli rik
Respektabel kommunisme?
Kongelig hemmelighetskremmeri
Mugabe burde være helt

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.