NA24.no

Foto: NTB Scanpix

Grete Faremo kreves for 17 milliarder

Sist oppdatert:
Kan få historiens største søksmål i fanget.

Utlendingsdirektoratet (UDI) som er underlagt Justisdepartementet og justisminister Grete Faremo, kan vente seg et kraftig søksmål etter påstander om lisensmisbruk.

UDI kjøpte en lisens av det nederlandske selskapet Keesing om bruk av autentisitetsløsningen DocumentChecker, som er verdens største database for identitetspapirer.

Lisensen UDI kjøpte omfattet maksimalt seks brukere, men UDI la tilgangen til databasen ut på sitt intranett, noe som gjorde at 1.400 ansatte kunne få tilgang. I tillegg åpnet de opp for eksterne brukere som ansatte i politiet, i Kripos og i UNE.

- Keesings intensjon er og har vært å løse denne saken på en minnelig måte. Vi håper fremdeles at saken kan løses utenomrettslig. Dersom en minnelig løsning ikke oppnås innen rimelig tid, vil ikke Keesing ha andre valg enn å be de hollandske domstolene om hjelp til å løse saken på vegne av begge parter, sier Tord Eide i DLA Piper, som representerer Keesing, til Nettavisen NA24.

Det var Digi som først omtalte søksmålet på fredag. Men nå tar Keesing bladet fra munnen, og snakker for første gang ut om hvordan de føler seg rundlurt av den norske staten.

UDI betalte Keesing rundt 300 euro for en lisens med seks brukere i 2006.

Skylder 2.187.430.336 euro

Nå har Keesing regnet ut at det UDI skylder dem er hele 2.187.430.336 euro, eller tilsvarende vel 17 milliarder kroner.

Årsaken til det elleville beløpet, er at de krever straffegebyr på 5.000 euro ukentlig for hver ekstra lisens fra og med 2008. Med 1.400 som har hatt tilgang blir det fort mye penger. I tillegg er det lagt rentersrente på dette beløp.

- Vi prøvde å få til et møte med UDI for å diskutere kontraktsbruddet før vi sendte et formelt brev fra vår advokat, men de nektet å møte oss. I stedet ba de om at vi sendte dem et skriftlig krav, sier Daniel Suess, markedsdirektør hos Keesing, til Nettavisen NA24

- UDI har fortalt oss skriftlig at 1.400 personer har fått tilgang til en årlig lisens på 369,85 euro. Jeg tror ikke de forstår hva de har gjort, sier Suess.

Det Suess sikter til, er en mail fra Kristin Nysted, visesjef hos Landinfo, som er UDIs fagenhet for landinformasjon, til Keesings norske distributør, Risk Information Group (RIG), 15. februar i år, hvor Nysted innrømmer at de har åpnet opp for at 1.400 ansatte kan bruke DocumentChecker.

Her er hele mailen fra Nysted. NB! Trykk på bildet for større versjon

Sjokkert

Suess er sjokkert over at en del av den norske statsadministrasjonen kan oppføre seg på denne måten.

- Vi hadde aldri ventet at UDI, en del av den norske statsadministrasjonen, kan forsvar en slik oppførsel, sier Suess.

Han opplyser at Keesing og deres norske og nordiske distributør, RIG, har etterspurt en rekke møter med UDI for å diskutere misbruket, men at etterspørslene er blitt avslått hver gang.

- Kravet er basert på Keesings standard vilkår, som er akseptert av UDI. Vilkårene er formulert på en måte for å unngå misbruk av softwaren. Kravet står, og vil stå inntil det blir avgjort i retten, eller man finner en minnelig løsning utenfor rettslokalene, sier Suess.

Keesings norske representant, RIG, mener det UDI har gjort, er det groveste overtrampet av lisensrettigheter det noen gang har sett.

- Om vi alle kjøpte enbrukerlisenser til software og delte denne med alle våre nærmeste, ville en hel industri med softwareselskaper kunne legge ned, sier RIGs administrerende direktør, Kjell-Ola Kleiven, til Nettavisen NA24.

- Keesing forventer bare at UDI skal gjøre opp for seg. Verken mer eller mindre, fortsetter han.

Her kan du se Keesing sin presentasjon av programmet:

- De har frafalt sine krav

UDI på sin side mener imidlertid at Keesing har frafalt det meste av kravet.

- Det er ikke snakk om et søksmål, men et krav fra Keesing for lisensbruk. Vi har hatt møte med dem og de har stort sett frafalt hele kravet etter en gjennomgang av avtalen. Saken er åpen, sier kommunikasjonsdirektør Ingeborg Grimsmo i UDI til Nettavisen NA24.

- Keesing hevder at de har forsøkt å nå dere ved en rekke anledninger og at de har ønsket å inngå en dialog med dere. Er dette noe som medfører riktighet, og i så fall hvorfor har ikke dere ønsket å møte dem?

- Den skriftlige kontakten vi har hatt med Keesing er registrert i offentlig journal. V har ikke hatt noen spørsmål om dialog fra dem som vi ikke har etterkommet, sier Grimsmo.

- Er det vanlig praksis hos dere å legge ut lisenser på Intranettet? Hvorfor ble dette gjort?

- Det er ikke uvanlig å legge ut lisenser på intranett så lenge det er tillatt i avtalen. I avtalen om denne lisensen gikk det klart fram at den kunne legges ut på intranett. Utfordringen her var at det var en 6-brukerlisens, men uten at det var lagt inn sperre når flere enn dette antallet var inne samtidig. Vanligvis ligger det slik sperre på lisenser som ligger tilgjengelig for flere, sier Grimsmo.

LES BREVKORRESPONDANSEN HER:

KEESINGS FØRSTE BREV

UDIs SVAR

KEESINGS SISTE BREV

- Vi har ikke frafalt våre krav

Keesings advokat, Tord Eide, sier imidlertid at Grimsmos påstander er feil.

- Det er korrekt at dette på det nåværende tidspunkt ikke er et søksmål. Det er ikke korrekt at Keesing stort sett har frafalt hele kravet. Keesing kom med et meget gunstig forlikstilbud til UDI, men dette ble blankt avvist av UDI. Kravet fra Keesing er således helt åpent og på ingen måte frafalt, sier Eide.

Også når det gjelder Keesings forsøk på kontakt, farer Grimsmo med feilopplysninger, ifølge Eide.

- Dette er ikke korrekt. Keesings Nordiske distributør og DLA Piper har ved to forskjellige anledninger telefonisk bedt om møter med UDI for om mulig å bli enig om en fornuftig løsning over bordet. Dette skjedde før den offentlige brevvekslingen startet. Begge gangene ble Keesings ønske om at partene skulle møtes avvist av UDI, sier Eide.

Eide mener at det er UDI som burde lagt inn en sperre for flere brukere enn seks, da de la DocumentChecker ut på intranettet sitt.

- Lisensen ga Landinfoavdelingen i UDI rett til inntil seks brukere. Utover dette hadde ingen, etter kontrakten, rett til å bruke programvaren. Normalt legger brukerne inn sperrer i sine egne intranett for å imøtekomme lisensbegrensninger. Dette er meget enkelt, men ble ikke gjort hos UDI, sier Eide.

Keesing eier autentisitetsløsningen DocumentChecker, som er verdens største database for identitetspapirer. Databasen inneholder mer enn 2600 forskjellige identifikasjonspapirer fra mer enn 200 land, og gjør det enklere for brukere å inspisere og godkjenne internasjonale ID-kort, førerkort og pass.

Over 6.000 organisasjoner fra mer enn 120 land bruker Keesings tjenester.

Keesing ble etablert i 1923 i Nederland, har kontorer i Amsterdam og Paris og er verdensledende innen sitt felt.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere