Gullgruve for konsulenter

Foto: Scanpix

Omstillingen i NAV gjør etaten til en gullgruve for konsulentselskapene. NAV bruker milliarder.

25.11.08 08:11

- Det er ingen tvil om at vi er den desidert største offentlige forbrukeren av konsulenttjenester for tiden, sier arbeids- og velferdsdirektør Tor Saglie til NA24.

NA24 – din næringslivsavis

På forespørsel fra NA24 har NAV skaffet en oversikt over hvor mye Arbeids- og Velferdsetaten bruker på konsulenter. Og det er slett ikke små tall det handler om.

1,255 milliarder konsulentkroner
I 2007 brukte NAV 1,08 milliarder kroner på konsulentbruk. Tallet øker enda mer i år. For 2008 vil innleide konsulenter forsyne seg av til sammen 1.255 milliarder kroner. Omstillingen av arbeids- og velferdsetaten er med andre ord en skikkelig gullgruve for konsulentbransjen i Norge.

Ifølge Aftenposten brukte departementene 324 millioner kroner på eksterne konsulenter i 2007. Dette var en økning på 52 prosent siden 2002, men blir likevel vekslepenger i forhold til det NAV svir av på det store omstillingsarbeidet.

Mindre neste år
Saglie kan ikke si hvor mye som vil bli brukt neste år på konsulenter, men forteller at nivået vil bli lavere enn toppåret 2008.

Årsaken til den enorme pengestrømmen er de massive omleggingene i NAV. Blant annet skal det utvirkes et helt nytt datasystem for pensjoner, og Saglie karakteriserer dette som et av de mest komplekse datasystemene i Norge noen sinne. NAV-reformen gjør også at IT-systemer fra kommune og stat og ulike statlige etater må samkjøres. Ekstern drift av IT-systemer inngår for eksempel også i tallene, sammen med konsulentbistand i ulike prosjekter.

- Bare på utviklingen av det nye pensjonssystemet var vi oppe i 200 konsulenter på det meste, forklarer Saglie.

- Må ha konsulenter
Arbeids- og velferdsdirektøren forklarer at det ikke ville vært mulig eller lønnsomt å oppbemanne med tilstrekkelig antall ansatte for å få igjennom pensjonsreformen og NAV-reformen.

- Man kan fort bli for konsulentavhengig. Men vi hadde behov for å dekke opp spisskompetanse og kapasitet. Hvis vi ikke leide inn konsulenter ville det gått ut over vår evne til å håndtere saker. Og i stede for å bygge ut en stab med tilstrekkelig kompetanse, er dette mer kostnadseffektivt. Det er de to store reformene, pensjon og NAV-reformen, som driver kostnadene her, sier Saglie, som vedgår at dagens lange saksbehandling hos NAV ikke er god nok.

- Kan ikke leve med dette
- Saksbehandlingstiden hos oss har gått opp, og det er en situasjon vi ikke kan leve med. Vi skal holde oss innenfor normtiden, og det legger også begrensninger på hvor mange personer vi kan avgi til omstillingsprosjektene. Her må vi leie inn konsulenter, forteller Saglie.

Ifølge Saglie er den totale kostnaden på å omstille NAV og pensjonssystemet på i overkant av seks milliarder kroner over en treårsperiode fra 2007 til 2009. Til sammenligning har NAV et driftsbudsjett på 8,5 milliarder kroner i året.

Men en konsulentbruk på 1,25 milliarder i 2008 skremmer ikke Saglie.

Er på budsjett
- Vi kjører etter budsjett. Begge hovedprosjektene, både pensjonsreformen og NAV-reformen er på milepæl og er innenfor budsjett, sier Saglie fornøyd. Han er også svært glad for at Riksrevisjonen ikke hadde noe å utsette på NAVs anbudsprosess.

- Her har vi faktisk veldig god samvittighet. Vi har jevnt over fått gode skussmål for får innkjøpspolitikk. I denne prosessen har vi blitt proffe innkjøpere, og det skulle da også bare mangle, humrer Saglie.

Likevel har ikke alt gått på skinner. NAV har hatt problemer med å holde på ansatte spesielt for it-drift i det svært gode arbeidsmarkedet, og her har NAV vært nødt til å leie inn ekstra konsulenter. Men arbeidsdirektøren sier dette problemet ikke har vært stort i omfang.

Utsatt ett år
Omleggingen av pensjonssystemet var planlagt gjennomført 1.1 2010. Det har nå blitt utsatt ett år.

- Årsaken til dette, er at AFP-reglene ikke blir avklart før til våren. Da får vi ikke lagt inn reglene i dataprogrammet før det, og så må programmet gjennom omfattende testing, og feilsøking. Dette tar tid, og arbeidet går på kalendertid der faste datoer, og ikke antall personer avgjør om man kommer i mål, forteller Saglie.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.