*Nettavisen* Økonomi.

Gustav Magnar Witzøes sjømateventyr: Tjente 1,4 millioner i timen

Han røyker, er tatovert og er bare 25 år gammel. Gustav Magnar Witzøe  er blitt 12,4 milliarder rikere det seneste året og tar innersvingen på langt mer meritterte John Fredriksen når det kommer til investeringer i sjømatsektoren. 

SalMar-arving Gustav Magnar Witzøe (25) ble 12,4 milliarder rikere i 2018.

16.02.19 22:48

Gustav Magnar Witzøe eier 52,2 prosent i SalMar, et norsk sjømatselskap etablert på Frøya i 1991 av faren Gustav Witzøe.

Vi snakker om en ung mann som allerede som 20-åring var Norges yngste milliardær, med en årsinntekt på 61 millioner kroner. Witzøe jr. har toppet listen over de rikeste unge i Norge.

Ukelønn: 1 milliard

Nettavisen skrev i begynnelsen av mars i fjor at SalMar-arvingen økte formuen sin med fem milliarder kroner på fem uker, tilsvarende 1 milliard i uken.

Regnskapstallene for SalMar for 2018 viser at arvingen kunne ta ut hele 1,4 milliarder i utbytte for fjoråret. Hans eierpost i SalMar i dag er verdt svimlende 26,3 milliarder kroner.

Med det er Witzøe jr. inne på topp 10-listen over Norges rikeste personer. Verdiøkningen av SalMar-aksjene fra februar 2018 er på 11 milliarder.


12,4 mrd.

Og ikke nok med det, med et utbytte for fjoråret på 1,4 milliarder kroner, snakker vi om 12,4 milliarder totalt. Dette skal nyanseres med at verdien av aksjene teoretisk skal falle med utbyttet den dagens utbyttet betales. Ingen blir rikere av å ta ut penger fra verken selskap eller bankkonto. Men 25-åringen det seneste året i gjennomsnitt blitt:

- 34 millioner kroner rikere per dag
- 1,4 millioner kroner rikere per time
- 23 600 kroner rikere per minutt
- 393 kroner rikere i sekundet

Til sammenlikning har John Fredriksen «bare» en verdiøkning i sjømatsektoren de seneste tolv månedene på 3,43 milliarder. Med 715 millioner kroner i utbytte fra hans eierandel på ca. 29 prosent i Mowi (tidl. Marine Harvest) snakker vi om drøyt 4,1 milliarder til sammen.

Men Fredriksen hadde i fjor høst en totalformue på hele 113 milliarder kroner, ifølge bladet Kapital, og Mowi er verdt 102 milliarder.


Eventyrlig suksess

Sjømatsektoren har hatt en fantastisk utvikling på Oslo Børs de seneste årene. Den erfarne sjømatanalytikeren Kolbjørn Giskeødegård i Nordea Markets var i fjor høst ute med en stor rapport om sjømatsektoren. Da argumenterte han for at sjømataksjene var for lavt priset.

Nøkkelen er hva som kan regnes som normale salgspriser per kilo for produsentene. Denne kiloprisen har steget fra 42-43 kroner i 2015 til å stabilisere seg på over 60 kroner.

Klikk på bildet for å forstørre.

Sjømatanalytiker Kolbjørn Giskødegård i Nordea sier aksjemarkedet verdsetter de høyere lakseprisene. Det forklarer mye av den eventyrlige kursoppgangen. Foto: Nordea

- Går vi tilbake to til tre år, var oppfatningen at en laksepris over 60 kroner var et blaff og noe eksepsjonelt. Det var en svak krone, og produsentene hadde store utfordringer med algeoppblomstring. De fleste investorene anså at priser over 60 kroner var midlertidig situasjon, sier Giskeødegård til Nettavisen Økonomi.

Markedet er nå villig til å prise aksjene til langt høyere nivåer. Det kan nå se ut som 60 kroner per kilo er en normalisert pris for lakseprodusentene. For fire år siden lå denne prisen på i underkant av 40 kroner kiloen.

60-62 kroner

- Nå har vi hatt tre år på rad med priser over 60 kroner. Ser vi hva markedet venter fremover, er det kilopriser på mellom 60 og 62 kroner. Da får vi fem år på rad med priser over 60 kroner og en stabilitet over tid vi aldri har sett før, og det gjelder også prisnivåene.

- Samtidig har kostnadene flatet ut, så vi har en historisk høy inntjening, sier Nordea-analytikeren.

Og for å sette utviklingen inn i en noe lengre perspektiv: I 2012 ble det slaktet 2 million tonn oppdrettslaks til en snittpris av 26,50 kroner per kilo. Seks år senere slaktes det 2,5 millioner tonn.

Tilbudet har økt med 20 prosent i perioden, mens lakseprisen er mer enn doblet og ligger altså stabilt rundt 60 kroner. Kostnadene ved å produsere en kilo laks har i perioden bare steget fra 28 til 38 kroner.

Verdsetter stabilitet

En annet sentralt poeng er at aksjemarkedet betaler for forutsigbarhet og stabilitet. Sjømatsektoren var tidligere svært syklisk, det vil si det var store svingninger i prisene og inntjeningen til selskapet. Aksjemarkedet priset derfor disse selskapene lavere. Nå er investorene villige til å betale en høyere pris ut fra stabiliteten.

- I tillegg er det veldig attraktive utbyttenivåer. Men man kan jo tenke seg hva skjer hvis produktprisene skulle falle, som da oljeprisen falt. I motsetning til oljesektoren har imidlertid sjømatselskapene nesten ikke gjeld i forhold til den løpende inntjeningen. Selskapene har en god gjeldsbetjeningsvene også med et lavere inntjeningsnivå, fremhever analytikeren.

- Ser du ingen faretegn?
- Risikoen er en stor vekst i tilbudet, men det kommer neppe volumer av betydning de neste tre til fem årene, svarer Giskeødegård. Han har for øvrig Mowi som favoritt i sektoren og basert på rapporten som Nordea publiserte denne uken etter kvartalspresentasjonen tror de at aksjen kan stige ytterligere 10 prosent.


Moderat vekst

Analytiker Tore Tønseth i Sparebank 1 Markets tror sjømatselskapene får en jevn inntjeningsvekst de kommende årene, men ikke på det nivået vi har sett.

- Nei, det blir krevende, og vi tror på en moderat volumvekst. Dessuten er kronens utvikling kjempeviktig. 95 prosent av norsk oppdrettslaks går ut av Norge, hvorav 80-85 prosent til EU-landene. I praksis får produsentene oppgjør i euro, mens om lag halvparten av kostnadene er i norske kroner, sier han.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.