NA24.no

Han ga bort 15 milliarder kroner

Torbjørn Johannson liker ikke oppmerksomhet og holder seg vanligvis langt unna media. - Vi er bevisste på å holde en lav profil. Når du stikker hodet frem, må du jo gjøre det i både god og vonde tider.
Torbjørn Johannson liker ikke oppmerksomhet og holder seg vanligvis langt unna media. - Vi er bevisste på å holde en lav profil. Når du stikker hodet frem, må du jo gjøre det i både god og vonde tider. Foto: Foto: Magnus Blaker (Nettavisen)
Sist oppdatert:
- Det er litt Janteloven i dette landet.

Kiwi, Ultra, Centra, Meny, Spar, Mix og Joker, har mange sikkert hørt om. Torbjørn Johannson eide en gang veldig mye av dette.

Men for rundt 15 år siden besluttet han å overlate hele aksjeposten sin i Joh. Johannson AS til sin nevø, Johan Johannson. Den aller viktigste eiendelen i selskapet var selskapets 69,24 prosents eierandel i NorgesGruppen, som kontrollerer nesten 40 prosent av detaljhandelen i Norge.

Det var snakk om milliardverdier allerede da, og i dag har verdien vokst til svimlende 15 milliarder kroner.

Nevøen god for 30 milliarder
NorgesGruppen omsatte i 2013 for 67,4 milliarder kroner og hadde 2,64 milliarder kroner i driftsresultat. At konsernet kontrollerer nesten 40 prosent av dagligvaremarkedet i Norge gir dem ekstremt mye makt. De bestemmer mye av det du og jeg kan spise og drikke hver dag.

Nevøen til Torbjørn Johannson, Johan, er han som skal føre arven videre, nå i femte generasjon. Ser man på for eksempel på et av verdens største detaljhandels-konsern, Wall Mart, prises det til en PE på 18. Det samme vil prise Johan Johannsons eierandel i NorgesGruppen til 30 milliarder kroner.

Den ellers mediesky kjøpmannen Torbjørn Johannson, møter Nettavisens økonomiredaktør Ole Eikeland, til «Det store intervjuet».

Nettavisens økonomiredaktør Ole Eikeland møter mannen som ga bort 15 milliarder kroner, Torbjørn Johannson.

- Det er voksent gjort å ha gitt bort nærmere 15 milliarder kroner!

- Ha, ha. Nå tenker ikke vi i de banene der. Vi har drevet i denne businessen i snart 150 år og har tenkt å drive i hvert fall 150 år til. Jeg skjønner selvfølgelig at det er mye verdt, men vi tenker ikke på pengene. Tro meg, sier Johannson til Nettavisen.

- Vi har en filosofi, at det er de som er aktive i bedriften, som også skal sitte på eierinteressene. Vi ser at mange familiebedrifter er blitt ødelagt av at eierskapet er plassert på ikke-aktive familiemedlemmer, som har ulike interesser enn de aktive. Så blir det uenighet og mye bråk, som ofte fører til splittelse, sier han videre.

- Vi var fire søsken. Jeg og min bror, som gikk inn i bedriften, mens mine to søstre valgte å gjøre andre ting. Da hjalp vår far dem på andre måter med finansiering til hus og lignende.

Ingen misunnelse
- Så ingen misunnelse?

- Nei. Det var opplest og vedtatt at slik skulle det være, helt siden vi var små. De som blir aktive, er de som blir eiere.

- Så gutta skulle inn?

- Nei, våre søstre kunne også ha valgt det, men de ønsket å drive med andre ting.

- Jeg hadde en mye eldre bror som gikk inn før meg, så jeg stod enda friere til å velge noe helt annet. Jeg kunne valgt å bli bonde jeg, he, he. Og da hadde jeg ikke sittet med eierinteresser. Men det var dette jeg ønsket.

Torbjørn Johannson tror det hadde vært verre å gi bort milliardene sine hvis han hadde hatt barn.

Johannson husker ikke helt når han skrev over milliardverdiene til sin nevø, men tror at det er rundt 2000.

- Det var jo allerede da snakk om milliardbeløp. Har du aldri angret?

- Det høres kanskje litt rart ut, men det var det jeg ønsket. Jeg angrer ikke. Jeg har jo litt da. Kapital sier vel en 300 til 400 millioner kroner, så da har jeg til salt på maten så lenge jeg lever.

- Jeg har det jeg trenger, men hadde jeg vært en person som likte å investere på børsen, så hadde jeg vel ønsket meg litt mer å rutte med. Men jeg er ikke det. Jeg vil heller ta en tur i Nordmarka. Jeg har en litt annen profil.

«Hadde jeg også hatt barn, hadde det nok vært vanskeligere. Da hadde kanskje løsningen blitt annerledes.»

Vanskeligere hvis barn
- Men det var ditt valg. Du kunne ha solgt til høystbydende?

- Vedtektene sier at vi skal sørge for at eierskapet skal gå videre til en aktiv eier i neste generasjon.

- Men hvis du ville, kunne du solgt?

- Det er forkjøpsretter som ligger der. Men de tankene var aldri der.

- Så du har ikke barn?

- Nei, men jeg har bonusbarn som er min kones. Det er veldig kjekt.

- Hadde jeg også hatt barn, hadde det nok vært vanskeligere. Da hadde kanskje løsningen blitt annerledes.

- Og din bror. Hvor mange barn har han?

- Han har tre barn. Det er Johan som er aktiv, mens de to andre har han hjulpet på andre måter.

- Ser vi på effektiviseringen i norsk landbruk, har den vært formidabel de siste årene. Ingen andre i norsk næringsliv kan vise til lignende, så de må jo være litt dyktige, sier Torbjørn Johannson til 6.000 bønder foran Stortinget.

Forsvarer bøndene
Torbjørn Johannson dukket for noen uker siden plutselig opp på talerstolen foran Stortinget og 6.000 bønder, hvor han forsvarte milliardoverføringene og importvernet.

- Hadde du noen gang trodd at du skulle ende opp foran Stortinget og 6.000 bønder, og snakke deres sak?

- Nei, det hadde jeg ikke. Det var overraskende da sjefen for Bondelaget ringte. Jeg måtte ta litt betenkningstid.

«Det er litt Janteloven i dette landet. Når noen er dyktige, enten det er Nettavisen, Reitan eller NorgesGruppen, så blir vi uglesett, i stedet for å bli dyrket frem, når det er noe landet trenger.»

- Mange bransjer er i forandring. Da gjelder det å tenke smart. Vi i mediebransjen har måttet gjøre det. Må ikke bøndene gjøre det samme?

- Det er litt Janteloven i dette landet. Når noen er dyktige, enten det er Nettavisen, Reitan eller NorgesGruppen, så blir vi uglesett, i stedet for å bli dyrket frem, når det er noe landet trenger.

- Jeg tror ikke bøndene er noe bedre eller verre enn norsk næringsliv generelt. Men ser vi på effektiviseringen i norsk landbruk, har den vært formidabel de siste årene. Ingen andre i norsk næringsliv kan vise til lignende, så de må jo være litt dyktige.

Knut Hartvig Johannson er broren til Torbjørn. Også han har overført sine milliardverdier til sønnen Johan.

Tryggere enn staten
Mange familiekonsern havner på børsen. Mange ærverdige shippingformuer har havnet der, blant annet Bergesen, Odfjell og Høegh. De fleste er imidlertid tatt av børs i etterkant.

Men ikke bare shippingfamiliene har vært representert på børs, også Johannson-familiens konkurrent, Reitan-familien, tok sin virksomhet på børs gjennom fusjonen med Narvesen for 13 år siden. Det passet imidlertid kjøpmanns-familien dårlig, og det gikk ikke mange årene før de tok alt av børs igjen.

Børs har imidlertid aldri vært et tema for Torbjørn Johannson og hans familie.

- Vi har aldri hatt behov for det. Det er ikke bare positivt. Man kan fort bli kortsiktige, når investorer etterspør resultater kvartalsvis. Vår langsiktige filosofi passer best utenfor børsen.

- Jeg ser dere har litt obligasjonslån som er notert på Oslo Børs?

- Ja.

- Renta er 1,97 prosent. Dere er jo tryggere enn norsk stat?

- He, he. Det er jo trygt da, sier han med et smil.

Stein Erik Hagen har kjørt en annen profil enn Johannson-brødrene. Her sammen med Wenche Foss og hennes barnebarn, Fabian Stang, på ballkongen til Grand Hotel.

Småprinsene av Holmenkollen
Odd Reitan eier Lade Gaard og er kongen av Trondheim, mens Rimi-Hagen eier et palass på toppen av Holmenkollen og er kongen der.

- Hvilket rike er dere kongen av?

- Vi er vel mer litt småprinser, vi da. Vi er jo veldige ulike som personer med dem du nevner. Vi er nok mer beskjedne og tilbaketrukne.

- For dere er veldig mediesky og gir nesten aldri intervjuer?

- Ja. Vi er bevisste på å holde en lav profil. Når du stikker hodet frem, må du jo gjøre det i både god og vonde tider.

- Så dere lever ikke i et Petter Stordalen-hus eller Stein Erik Hagen-palass?

- Nei, langt i fra Stein Erik Hagen. Men jeg bor i Holmenkollen, så strøket er riktig, ha, ha.

- Og din milliardærnevø, han har fortsatt den nøkterne linjen?

- Ja, og det er godt å se, humrer han.

Til helvete!
- Du er fjerdegenerasjon og din nevø femte. Vanligvis går jo familieformuer til helvete innen den tid?

- Ja, bank i bordet.

- Dere har gått stikk motsatt vei og skapt milliardverdier de siste 20 årene. Hva er hemmeligheten?

- Vi har bygget opp NorgesGruppen sammen med aktive kjøpmenn som har ryggsekken på, og som har egeninteresser som utfordrer oss hver dag. Den pusten i nakken gjør oss mer fremover-lente.

Johannson trekker frem det at de klarte å samle alle de uavhengige kjøpmennene inn under NorgesGruppen, som det mest avgjørende som har skjedd de siste 20 årene.

- Det var Hagen og Rimi, samt Reitan og Rema, som presset frem NorgesGruppen. De forhandlet som to store grupper med Orkla og de andre leverandørene, og oppnådde mye bedre priser.

- Vi som grossist, tok initiativet og fikk med alle de mindre kjøpmennene og skapte NorgesGruppen. Vi ble større enn både Hagen og Reitan, og fikk vel så gode betingelser, som dem. Hadde vi ikke gjort dette, hadde vi ikke eksistert og Reitan og Hagen hadde hatt enda mer av markedet.

- Det var vel ikke lett?

- Nei. Veldig mange kjøpmenn vil være selvstendig, men de så, at hvis de ikke gjorde dette, ville de ikke klare å konkurrere mot de lokale Rema- og Rimi-butikkene.

- Etter over 100 år i bransjen, hadde vi opparbeidet den nødvendige tilliten blant kjøpmennene. Et ord er et ord. Vi måtte stole på hverandre! Når vi først besluttet at dette gjør vi, ja, så gjorde vi det.

Hagen ødela Orkla
Senere har Rimi-Hagen blitt til Orkla-Hagen og beveget seg bort fra sluttbrukerleddet til produsentleddet. Det har vist seg ikke å være så smart. Fra å ha vært Norges rikeste mann for noen år siden, har Orkla-Hagen nå en formue på halvparten av sine tidligere så arge konkurrenter, Johannson og Reitan.

- Jeg vil skryte litt av Odd Reitan. Jeg husker at han kom til kontoret vårt på 1980-tallet, en litt original kar fra Trondheim. Han skulle kanskje bli kunde og bli landsdekkende. Vi trodde ikke helt på ham, sier Torbjørn Johannson.

På spørsmål om hva Hagen har gjort galt i Orkla, svarer Torbjørn Johannson raskt:

- Dette har jeg mange meninger om, men jeg ønsker ikke å si så mye. Det var en veldig god kultur i Orkla under Jens P. Heyerdahl.

- Det kan virke som at den er helt ødelagt nå?

- Det er mulig at det var nødvendig.

- Det tror du ikke på selv?

- Ha, ha. Det var en veldig sterk bedriftskultur med kjempedyktige folk. Det er risikosport det de nå har gjort, men mulig at det var nødvendig.

All respekt til Reitan
- Litt av suksessen til NorgesGruppen, og til Rema, er jo nettopp en sterk bedriftskultur.

- Ja. Helt riktig. Jeg vil skryte litt av Odd Reitan. Jeg husker at han kom til kontoret vårt på 1980-tallet, en litt original kar fra Trondheim. Han skulle kanskje bli kunde og bli landsdekkende. Vi trodde ikke helt på ham.

- Men det han har gjort når det gjelder kultur, er helt fantastisk. Han hadde nærmest en religiøs oppfatning av hva Rema skulle være, og det har han banket igjennom i alle år, mens andre har begynt å vingle. Rimi er jo skrekkeksempelet på det. De begynte å vingle og nå er nesten hele kjeden rasert.

- Det kan virke som at sønnene til Reitan har videreført det?

- Ja. All respekt til dem for det.

Selv om respekten til Reitan-klanen er stor, så kjemper NorgesGruppen i disse dager en kamp om å få lempet ICA inn i deres respektive innkjøpsordninger.

NorgesGruppen har en avtale med ICA, som Konkurransetilsynet i første omgang mener er i strid med konkurranselovens forbud mot konkurransebegrensede avtaler.

Det var ikke bare Konkurransetilsynet som misliker avtalen. Også Reitangruppen og Coop har allierte seg og hevet seg inn i kampen om ICA. Nå avventer partene Konkurransetilsynets endelige vedtak.

- Du kan hilse ham å si, at det var et smart trekk i ICA-saken, å gå sammen med Coop. Jeg ville gjort det samme jeg, sier Torbjørn Johannson om Reitan-klanens trekk i ICA-saken. Her fra venstre sønnene Ole Robert Reitan og Kjell Magnus Reitan samt pappa Odd Reitan.

- Forstår du ikke Reitan og Coop?

- Jo. Vi hadde vel gjort det samme. Det var et smart trekk. Men blir det ikke noe av ICA og NorgesGruppen, blir det heller ikke noe av det ekteskapet heller.

- ICA blir den største taperen. Hvis ikke ICA får til et samarbeid med NorgesGruppen, er jeg redd for hva som vil skje med dem, kanskje vi mister ICA, og da blir det en aktør mindre. Jeg er ikke sikker på hvor gunstig det er for konkurransen. I hvert fall ikke for deg.

«Du kan hilse ham å si, at det var et smart trekk i ICA-saken, å gå sammen med Coop. Jeg ville gjort det samme jeg.»

- Det er et dilemma. Konkurransemyndigheten er veldig nøye og det er imponerende hvor mye informasjon de har hentet inn.

Smart trekk
- Men forstår du ikke konkurransemyndigheten?

- Jeg skjønner at de har et dilemma, men jeg er uenig i en konklusjon som gjør at vi ikke får til det samarbeidet. ICA trenger det samarbeidet for å overleve.

- Men dere får mye makt?

- ICA blir en del av vår innkjøps-del som selvfølgelig blir styrket. Det er betenkelig. Men det er kanskje enda mer betenkelig hvis Ica forsvinner.

- Har du en beskjed til Ole Robert Reitan?

- Du kan hilse ham å si, at det var et smart trekk i ICA-saken, å gå sammen med Coop. Jeg ville gjort det samme jeg.

LES FLERE «DET STORE INTERVJUET» HER:

Spetalen: - Jens Stoltenberg har en skjult formue på 45 millioner

Fredly: - Nå må ikke Høyre og Frp ende som tamme kopier av Jens & co

Kolberg: - Bare stikk, John Fredriksen

Hågensen: - Valla har psykopatiske trekk





Rapporter om feil i artikkelen

Mest sett siste uken

Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere