NA24.no

Han kan koste deg 10.000 kroner

Foto: Bendiksby, Terje (Scanpix.)
Sist oppdatert:
Får Morten det som han vil, får du denne ekstraregningen.

Mandag ettermiddag mottok Finansdepartementet et forsinket brev fra Finanstilsynet. I brevet, som du kan lese her, kommer det frem at tilsynet ønsker å skjerpe inn reglene for norske banker. De må blant annet øke interne risikovekter, noe som eksperter tror kan gi økte boliglånsrenter på mellom 0,10 og 0,50 prosentpoeng.

I tabellen nederst i artikkelen ser du hva rentekostnaden for ditt boliglån vil øke med månedlig dersom renten øker med 0,10, 0,20, 0,30, 0,40, 0,50 og 0,60 prosentpoeng.

Et vanlig lån kan bli 10.000 kroner dyrere
Som tallene viser vil den årlige rentekostnaden for et vanlig boliglån på to millioner kroner øke med cirka 6.000 kroner årlig (500 kroner månedlig) dersom Finanstilsynets krav gir en renteøkning på 0,3 prosentpoeng (beløpet avhenger av type lån (annuitets- eller serielån) og av nedbetalingstid. Tallene tar hensyn til fordelen av skattemessig rentefradrag (staten betaler 28 prosent av dine totale rentekostnader i form av rentefradrag).

Skulle renteøkningen vise seg å bli hele 0,5 prosentpoeng vil den årlige rentekostnaden øke med 10.000 kroner eller 833 kroner per måned.

I februar bekreftet landets desidert største bank, DNB, at nye krav vil gi høyere utlånsrenter.

- DnB bruker det meste av overskuddet til å bygge opp mer kapital, slik myndighetene legger opp til. De siste fem årene har vi bygget opp 50 milliarder kroner ekstra, men med de nye reguleringene myndighetene signaliserer er ikke dette nok. Derfor må eierne våre få mindre utbytte, DnB må kutte kostnader og kundene må belage seg på dyrere lån, sa konserndirektør kommunikasjon Thomas Midteide til Nettavisen NA24.

Nedtoner spådommer om renteøkninger
Finanstilsynet innrømmer at utlånsrentene kan øke, meni mindre grad enn det mange eksperter spår.

- Økte risikovekter kan på kort sikt føre til økte utlånsrenter, men langt mindre enn det som ofte blir fremsatt. Konkurransen om boliglån i det norske bankmarkedet er sterk, og utenlandske banker bidrar til dette, så hvor mye som veltes over på kundene, er usikkert. Et viktig prinsipp i reguleringen, er at tiltak rettet mot utviklingen i det norske markedet, også omfatter utenlandske aktører - såkalt resiprositet. Dette er et mål for norske myndigheter, uttalte Emil R. Steffensen, direktør for finans- og forsikringstilsyn, til Nettavisen NA24.

Spår mye høyere renter
Økte krav til egenkapital, strengere soliditetskrav fra Finanstilsynet og en normalisering av styringsrenten til Norges Bank vil om få år gi en boliglånsrente på cirka syv til åtte prosent. Det uttalte sentralbanksjef Øystein Olsen i februar.

Finans Norge har ikke rukket å regne på konsekvensene av Finanstilsyents forslag, men er likevel negative til endringen tilsynet foreslår:

- Vår umiddelbare reaksjon er at forslagene synes for strenge sett i forhold til den risiko som erfaringsmessig ligger i boliglånsporteføljene. Finans Norge har tidligere tatt til orde for at norske myndigheters behov for å redusere risikobildet i boligmarkedet primært bør løses ved andre økonomisk-politiske virkemidler enn indirekte ved å stramme inn kredittilførselen fra ordinære banker. Dersom regulering via bankene er nødvendig, ville det vært mer treffende å innført et bufferkrav på toppen av det ordinære kapitalkravet, fremfor å gå inn i bankenes modellverk og overstyre de omfattende risikovurderinger og analyser som bankene gjennomfører, sier seksjonsdirektør Erik Johansen i seksjon bank- og samfunnsøkonomi i Finans Norge til Nettavisen NA24.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere