NA24.no

Han kan sparke bena under Europa

(Afp)
Sist oppdatert:
Krise for nødhjelpen som skal redde eurosonen. Regjering trekker seg.

Da det ble klart at de perifære eurosonelandene Hellas, Portugal og Irland befant seg i en så miserabel situasjon at noe måtte gjøres vedtok eurosonelandene å skaffe til veie krisemilliarder via et fond med navnet European Financial Stability Facility (EFSF).

Så ble det klart at dette fondet var for lite til å kunne få bukt med problemene i Hellas, noe som gjorde at størrelsen ble vedtatt økt til 440 milliarder euro i juli.

En slik økning må imidlertid bli vedtatt av de folkevalgte i hvert enkelt land, noe landene til nå har gjort i tur og orden.

Etter at Malta enstemmig godkjente pakken på mandag var Slovakia sistemann av de 17 medlemslandene i eruosonen til å stemme.

Men i motsetning til alle sine kolleger i resten av eurosonen stemte slovakene sent tirsdag kveld nei til en økning.

- Dermed forsinkes i beste fall prosessen med utvidelsen av EFSF fra dagens 250 milliarder euro til 440 milliarder euro, kommenterer Handelsbanken Capital Markets.

Kan gi ringvirkninger
Selv om det var ventet at dette kunne bli utfallet kan avgjørelsen få dramatiske utslag på verdens finansmarkeder.

Aktørene her har i lang tid blitt stadig mer nervøse over av at politikerne i eurosonen konsekvent agerer etter at katastrofene inntreffer, og ikke klarer å samle seg om store felles løsninger som kan begrense skadeomfanget knyttet til gjeldskrisen.

Slovakenes nei gjør dermed vondt verre.

I valutamarkedet svekker euroen seg etter avgjørelsen.

Her kan du følge utviklingen på børsene

Veltet regjeringen
I forkant av avgjørelsen hadde statsminister Iveta Radicova gjort det klart at et nei til EFSF er det samme som en mistillitserklæring mot hennes koallisjonsregjering.

Problemet til Radicova er at kun tre av de fire partiene som utgjør regjeringen ønsker å vedta en økning i krisefondet. Partiet SaS som ledes av Richard Sulik mener at det er urettferdig at de, som ett av Europas fattigste land, skal måtte betale for det de mener er sløseriet til rikere land som Hellas og Italia.

Dette medfører at Radicovas regjering hadde for få stemmer til å få banket gjennom vedtaket og dermed var avhengig av å få opposisjonen med seg på avgjørelsen.

Men det største opposisjonspartiet Smer øyner muligheten til å komme i posisjon, noe som gjorde at de på forhånd signaliserte at de kun vil stemme for vedtaket dersom det enten skjer et regjeringsbytte eller at det blir vedtatt en fremskyndelse av neste valg.

Som en følge av avgjørelsen betyr det at regjeringen trekker seg, melder Reuters.

Dermed har gjeldskrisen nå også begynt å føre til store politiske endringer i andre eurosoneland enn gjeldsbergene som hittil har vært i søkelyset.

- Vil vedta pakken
Til tross for at forslaget ble nedstemt i denne omgang er det ventet at slovakene allikevel vil være med på å øke eurosonens spleiselag.

Smer har nemlig sagt ved en rekke anledninger tidligere at de ønsker å ratifisere kriseplanen, men at de nødvendigvis ikke ville gjøre det tirsdag.

Slovakias finansminister Ivan Miklos tror fortsatt at pakken vil bli vedtatt i løpet av uken, men han mener også at landets image allerede har fått flere riper i lakken.

- Dette er uansett enda et eksempel på hvor vanskelig det er for 17 stater å bli enige om én ting og understreker hvor dysfunksjonelt eurosamarbeidet er i vanskelige tider, kommenterer Handelsbanken Capital Markets.

Siden det ble vedtatt at EFSF måtte økes i størrelse har det blitt klart at denne pakken også er altfor liten. Flere mener at den på ny bør blåses opp for å kunne sikre situasjonen til land som Italia og Spania.

Størrelsene det nå er snakk om er rundt 2.000 milliarder euro - altså fem ganger så mye som det slovakene nå sa nei til.

Så selv om Slovakia stemmer igjennom pakken i løpet av uken er signalene fra dagens avgjørelse langt fra betryggende med tanke på neste korsvei.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere