Håndplukket fra verdens mest korrupte selskap

Foto: Paul Weaver (Mediehuset Nettavisen)

«Giskes mann» kommer fra et gjennomkorrupt konsern hvor hans divisjon var ansvarlig for 130 millioner korrupsjonskroner.

30.08.12 08:20

Den internasjonale gjødselgiganten Yara er kjernen i tidligere Norsk Hydro.

Næringsdepartementet er den dominerende aksjonæren med 36 prosent av aksjene.

Nå er den statskontrollerte gjødselgiganten under etterforskning av Økokrim, for mulig korrupsjon i forbindelse med selskapets virksomhet i Libya.

Siden 1. oktober 2008, har Yara blitt ledet av tidligere Siemens-direktør Jørgen-Ole Haslestad.

FØLG NETTAVISEN NA24 PÅ FACEBOOK

Haslestad hadde mer enn 20-års fartstid fra det tyske industrikonglomeratet Siemens, tidenes mest korrupte vestlige selskap. Som straff for den systematiske korrupsjonsvirksomheten måtte Siemens betale historiens største erstatning til den amerikanske stat.

Den ulovlige virksomheten skjedde i den perioden som den nåværende Yara-sjefen var i Siemens ledelse.

- Dette systemet av bestikkelser

Haslestad var sjef for divisjonen Industrial & Services Solutions (I&S), som hadde rundt 35.000 ansatte og omsatte for rundt 70 milliarder kroner.

Foto: Paul Weaver (Side2)

I en rapport fra US Securities and Exchange Commission (SEC), da forliket med Siemens ble offentliggjort i desember 2008, står det at I&S-divisjonen utbetalte nærmere 130 millioner kroner i bestikkelser, ved 89 anledninger, i perioden 12. mars 2001 til 30. september 2007.

«Korrupsjonen involverte ansatte på alle nivåer»
I desember 2008, kun noen måneder etter at Haslestad forsvant, ble Siemens dømt til å betale tyske og amerikanske myndigheter svimlende 10 milliarder kroner i bøter for sin utstrakte korrupsjonsvirksomhet.

- Dette systemet av bestikkelser som Siemens hadde etablert, hadde ingen grenser, verken i omfang eller geografisk område, sa Linda Chatman Thomson, direktør i SEC.

SEC skriver:

«Korrupsjonen involverte ansatte på alle nivåer, inkludert tidligere toppledelse, og det avslørte en forretningskultur i Siemens som var på kollisjonskurs med amerikanske lov (The Foreign Corrupt Practices Act, FCPA).»

- De som har vært i business noen år vet at disse reglene har forandret seg voldsomt fra midten av 90-tallet. Det man aksepterte som grei «business practice» da, er på ingen måte akseptabelt i dag, sier Jørgen-Ole Haslestad til Nettavisen NA24.

Foto: Paul Weaver (Mediehuset Nettavisen)

«Nützliche Aufwendungen»

- «Nützliche Aufwendungen» - «nyttige utgifter». Sier det deg noe?

- Ja, altså. Opp gjennom tiden har reglene for hvordan man kan benytte konsulenter og selskaper til å fremme sin egen posisjon i forskjellige kontraktssammenhenger, forandret seg voldsomt.

- I en sånn sammenheng så kunne man da ha «Nützliche Aufwendungen», hvor man da brukte disse tingene i en viss periode, som da etter hvert ble stilt krav til at man ikke skulle gjøre det.

- Det var mye av dette jeg da fokuserte på i den delen av organisasjonen jeg ledet.

SEC definerer «Nützliche Aufwendungen» på følgende måte:

«Begrepet «Nützliche Aufwendungen» eller «nyttige utgifter», var en ofte brukt skattebetegnelse og ble ofte benyttet på Siemens kostnadsestimater, for å betegne betalinger til tredjeparter, inkludert ulovlige betalinger til utenlandske tjenestemenn. Selv om Siemens hadd en regel som krevde to underskrifter på alle betydelige dokumenter i samsvar med en internkontroll kjent som «fire øyne»-prinsippet, ble det gjort mange unntak fra regelen, for å sikre rask tilgang til kontanter som skulle brukes til lovstridige betalinger.»

- Det er jo rett og slett korrupsjonspenger?

- Det behøver ikke nødvendigvis være det. Det er litt avhengig av i hvilken sammenheng du ser det, men det er jo da at man hadde, brukte penger, for å posisjonere seg. Som jeg sier, reglene rundt dette forandret seg fra 1990-tallet opp til 2000, og forandret seg da i en positiv retning, som går på dette her, å redusere korrupsjonsmuligheten, for å redusere korrupsjon, sier Haslestad.

- Ja, det var i 1999 at Tyskland tok i bruk antikorrupsjonsloven.

- Før dette var det akseptert. Den gangen ble det ikke definert, som det gjøres i dag, som korrupsjon. Her i Norge hadde man også skattefradrag for utgifter som gikk i retning av det å tilegne seg informasjon, som i dag vil bil sett på som korrupsjon, sier Haslestad.

Foto: Paul Weaver (Mediehuset Nettavisen)

Tjente syv milliarder

Siemens skal ha tjent nærmere syv milliarder kroner på sin verdensomspennende korrupsjon.

Siemens la seg langflate da skandalen var et faktum. Forliket med de amerikanske myndighetene gikk ut på at den tyske industrigiganten betalte 2,1 milliarder kroner til SEC og 2,7 milliarder kroner til det amerikanske Justisdepartementet.

«Siemens betalte utrolige summer for å omgå lovene for å skaffe seg forretninger. Nå må de betale for det, med historiens største forlik siden «The Foreign Corrupt Practice Act» ble en lov i 1977.»

Dette var ord fra SECs styreformann, Christopher Cox.

Tyske myndigheter var heller ikke nådige. Etter å ha måtte punge ut 1,7 milliarder kroner i 2007, måtte Siemens legge ytterligere 3,4 milliarder kroner på bordet, før statsadvokaten i München var fornøyd.

Midt oppe i det hele befinner det seg altså en nordmann, Jørgen-Ole Haslestad.

130 millioner i bestikkelser

Helt fram til han overtok sjefsstolen i Yara 1. oktober 2008, innehadde han ulike lederroller i Siemens, på mange kontinenter.

Første utenlandsstopp ble Kuala Lumpur og sjefsjobben i «Siemens Power Generation Asia Pacific». Til slutt endte han opp i Tyskland som konserndirektør for Siemens Industrial Solutions and Services fra oktober 2001.

Ifølge SEC, betalte I&S-divisjonen, under ledelse av Haslestad, ut nærmere 130 millioner kroner i bestikkelser, ved 89 anledninger.

Foto: Paul Weaver (Mediehuset Nettavisen)

Haslestad har problemer med å forklare om dette var noe han kjente til, eller burde kjent til. Han mener det kun er påstander, og at det ikke skjedde noen korrupsjon under hans ledelse.

- 89 bribes to foreign officials, business group, Industrial Services, 89 stykker, til sammen 22,5 millioner dollar?

- Sånn som det er beskrevet i den rapporten, ja.

Ifølge Haslestad så han det som viktig å sette en tone fra toppen: - Som leder er det viktig at man er klar på hva man ønsker at organisasjonen skal fokusere på, og hvordan du ønsker at organisasjonen skal operere, sier Jørgen-Ole Haslestad til Nettavisen NA24.

- En av de første tingene jeg sa fra starten av, var at vi skulle «Sail a Clean Ship». Vi skulle fokusere på de etiske reglene som vi hadde å forholde oss til.

- Siemens har akseptert boten

Haslestad hevder at han personlig ikke er navngitt i Siemens-saken, og han går heller ikke god for innholdet i SEC-rapporten.

Hva som er feil, ønsker han ikke å kommentere:

- Det kan jeg ikke gå inn på, for her blir det å rippe opp i historien i Siemens-sammenheng, det vil ikke jeg gjøre som tidligere ansatt i det selskapet.

- Det ble gått gjennom og listet opp hvem som hadde vært med på og ansvaret for hva, som du da sikker kjenner til, og mitt navn i den sammenheng står ikke noen steder.

I SEC-rapporten blir det påtekt at avdelingen Haslestad ledet har ansvar for 22,5 millioner dollar i bestikkelser.

- Jeg kjenner til det, at Siemens aksepterte at deler av disse kostnadene, ble fordelt på vår organisasjon, sier Haslestad.

- Men det er 89 i din avdeling?

- Ja. Vi var gjennom disse sakene med denne interne undersøkelseskommisjonen, og de fant ingen feil ved måten jeg hadde håndtert disse aktivitetene i min organisasjon på.

- Du har 22,5 millioner dollar i din aktivitet?

- Som det er fremstilt i den rapporten, ja.

LES HELE DEN KNUSENDE RAPPORTEN HER:

Foto: Kallestad, Gorm (NTB Scanpix)

Bestikkelser i Moskva

Ifølge rapporten fra det amerikanske kredittilsynet betalte Haslestads divisjon nær fire millioner kroner (741.419 dollar) til offentlige ansatte i forbindelse med «Moscow Third Ring Project», et kontrollsystem for trafikk i Moskva.

- Korrupsjonspenger, smøring, kall det hva du vil. Hvilken konkret rolle spilte du her?

- Nå husker ikke jeg konkret tidspunktet for den utbetalingen, som eventuelt skulle ha skjedd i den sammenhengen. Men vi hadde jo gjennomgang av disse aktivitetene i Russland, og vi påpekte de tingene som var gjort feil.

- Jeg kan ikke gå inn på hvordan dette ble håndtert i Siemens-systemet i detalj, for det er en avsluttet aktivitet, hvor vi alle hadde vår rolle. Jeg føler ikke, og jeg kan heller ikke, si noe om det som kom fram og måten det ble utarbeidet i Siemens-sammenheng. Siemens aksepterte å ta en bot for aktiviteter som ble bedrevet.

- Men av alle de aktivitetene som lå inn under meg, kjente jeg ikke til at det ble utbetalt noe.

- Jeg var også klar over, satte reglene for, hvordan de prosjektene som vi kjørt i de forskjellige områdene ble håndtert. Alt det ble gjennomgått, og interne diskusjoner, var det ingen feil ved måten jeg hadde håndtert disse aktivitetene på.

- Det eneste er at det står 89 tilfeller av korrupsjon i denne her, og det er tydelig at du mener at denne er feil. Amerikanske myndigheter mener at det har vært 89 saker hvor det har vært bestikkelser under din avdeling?

- Det har Siemens akseptert en straff på.

Foto: Paul Weaver

Skatteparadiset Dubai
I et sjeldent intervju med Frontlineworld forklarer tidligere Siemens-ansatt Reinhard Siekaczek hvordan korrupsjonen foregikk.

Her kommer det frem at Siemens opprettet konti i Sveits og Liechtenstein, hvor det var lettere å skjule sporene. Pengene gikk så videre til skatteparadis som de Britiske Jomfruøyer og Dubai.

- Frem til 1999 var det lov med «nyttige utgifter», «Nützliche Aufwendungen», så kom antikorrupsjonslovene og i 2001 ble dere børsnotert i New York. Det fortsatte jo på alle plan, korrupsjonen, man prøvde ikke å gjøre noe med det, man opprettet avdelinger i Sveits og Liechtenstein, for å prøve å kamuflere utgiftene?

- Det er helt feil.

- Er det feil?

- Ja, det er helt feil, hos meg. Gå inn og se i rapportene til I&S. I 2001 innført jeg helt klart «tone from the top», som beskriver at vi ikke skulle ha noen aktiviteter utenfor reglene for ethics, og det ble overholdt. Helt klart.

- Hvis du skal gå inn å se på min rolle i det, må du gå inn i detalj, og snakke med menneskene som håndterte denne saken i Siemens.

- Men det er klart, de vil ikke uttale seg om det.

- Det du kan si, er at hos meg ble det en helt klar forandring på hvordan vi håndterte ting og de fant ingenting hos meg som var klanderverdig for hvordan jeg håndterte saken, sier Jørgen-Ole Haslestad til Nettavisen NA24.

Dagen etter møtet med Nettavisen NA24,følte Jørgen-Ole Haslestad behov for en presisering, som ble videreformidlet via Yaras informasjonsdirektør, Esben Tuman:

«Det ble ikke avdekket korrupsjon i organisasjonen I&S, som var den forretningsenheten jeg ledet, og jeg ble heller ikke kalt inn til avhør av politiet. Siemens var bygget opp som et konsern med en matrisestruktur, der landenheter var organisert på tvers av forretningsenhetene. Da korrupsjon som ble avdekket i landenhetene ble registrert, ble funnene tilordnet de ulike forretningsenhetene selv om aktivitetene ble styrt fra det enkelte landet. Poenget er at det ble ikke funnet korrupsjon i min organisasjon. Det er viktig å understreke at da Siemens senere gjennomførte en omfattende opprydningsprosess etter korrupsjonssakene, var jeg en av svært få som fortsatte da den nye konsernledelsen ble etablert.»

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.