NA24.no

Foto: Bien Sparebank

Hans Kjell skaffet seg superlån

Sist oppdatert:
Hva sier du til et lån som er «gratis» så lenge du lever? En voksende gruppe nordmenn takker ja.

Svært mange norske pensjonister kan se frem til en behagelig alderdom takket være pensjon både fra folketrygden og ordninger gjennom arbeidsgiver. I tillegg åpner pensjonsreformen for å jobbe uten at pensjonen reduserers.

Det finnes imidlertid enda en mulighet for norske pensjonister å spe på inntekten. Det er noe Hans Kjell Larsen kan skrive under på.

Den pensjonerte arkitekten har skaffet seg en ekstrapensjon gjennom å bruke sin nedbetalte bolig som sikkerhet for et lån som er rente- og avdragsfritt så lenge han lever. Lånet inneholder også en boliggaranti som gjør at han kan bo i boligen resten av livet selv om eiendomsmarkedet skulle sprekke og renta gå til himmels.

- Vi har tatt et seniorlån gjennom Bien Sparebank som utgjør en tredjedel av taksten på vår nedbetalte bolig. Lånet, som er rente- og avdragsfritt, gir oss muligheten til å gi forskudd på arv i tillegg til en vesentlig påplusning på våre månedlige inntekter, sier Larsen til NA24.

Tryggere enn rammelån
Larsen kunne alternativt tatt et fleksilån eller rammelån.

- Med seniorlånet er jeg og min hustru i praksis sikret en livslang bogaranti og en garanti om at vi aldri behøver å betale noe på lånet, hverken renter eller avdrag. Rammelån inneholder ingen av disse garantiene, sier Larsen.

Sikret rentefrihet
Det er selskapet Littextra AS som har utviklet låneproduktet til Bien Sparebank og en rekke andre banker som tilbyr varianter av lånet.

- Nedbetalte boliger gir eldre mulighet til å bedre pensjonistøkonomien. Men mange er skeptisk til å etablere ny gjeld etter at de har brukt flere tiår på å nedbetale boliglånet. Med et rammelån vil man måtte betjene renter den dagen trekkramme er fullt utnyttet. Man risikerer da å måtte betjene renter på et lån som fort kan utgjøre tre til fire millioner kroner. Det vil for mange oppleves som dramatisk og ubehagelig og i mange tilfeller vil man måtte finne seg et annet og vesentlig rimeligere sted å bo, sier daglig leder i Littextra Thor Sandvik.

Et enkelt regnestykke viser at en gjeldfri bolig med verdi 2,5 millioner kroner gir et engangsbeløp på 250.000 kroner samt 3.000 ekstra per måned frem til pensjonisten fyller 95 år.

Han forklarer at med Littextra-lånet legges rentene til lånet.

- Banken ber aldri kunden betjene renter selv om dentaper på lånet. Banken tar en kalkulert risiko og taper om kunden blir veldig gammel, om boligprisene faller eller rentenivået blir veldig høyt. Dersom lånesaldo skulle overstige boligens verdi dekker banken tapet. For å ta denne risikoen tar banken betalt i form av en rente som ligger 0,5-1,0 prosent over ordinære boliglånsvilkår, forteller Sandvik.

Mulighet for pensjonister med lav pensjonsinntekt
Larsen selv ser ingen bakdeler.

- Slik jeg opplever avtalen, fremstår den som entydig gunstig i forhold til ethvert annet alternativ jeg har studert, sier Larsen.

- Vil du anbefale ordningen til andre?

- Absolutt, kanskje spesielt for pensjonister som sitter med en verdifull eiendom, men med lave pensjonsinntekter, sier Larsen.

- Burde nesten vært obligatorisk
Sjeføkonom og uavhengig ekspert Harald Magnus Andreassen i First Securities deler Larsens begeistring.

- Skal du låne opp på boligen når du blir eldre må du i alle fall sikre deg mot at boligprisene faller. Gjør du ikke det risikerer du å måtte flytte ut av huset fordi banken eier det. Garantier som gis av Littextra om at du kan bo i huset så lenge du lever burde nesten vært obligatorisk for «fleksilån» for eldre, sier Andreassen.

Mindre til arvinger
En åpenbar konsekvens med denne type pensjonistlån er at eventuell arv blir mindre.

- Når du låner på huset og bruker pengene blir selvsagt arven tilsvarende lavere. Kom ikke å si at det var banken som tok arven, det var det foreldrene som gjorde, humrer Andreassen.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere