Har lobbyister ingen moral?

Foto: Junge, Heiko (SCANPIX)

Kommunikasjonsrådgiver Arent Kragh om hva arbeid med myndighetskontakt innebærer.

(NA24-Leserinnlegg): Etter at Bjarne Håkon Hanssen i fjor høst meldte overgang fra politikk til pr-bransjen og kommunikasjonsrådgivning har åpenbart en del representanter og aktører i hans parti hatt store problemer med at han på denne måten har sviktet «saken», og i flere runder har det herjet en hissig debatt om arbeidsmetoder, etikk, moral og åpenhet i pr-bransjen og blant lobbyister.

Siste runde var i NRK P2s Dagsnytt Atten, onsdag 27. januar, hvor den kanskje mest skuffede og sårede av dem alle, Dagsavisens Arne Strand, går fullstendig amok (debatten kan høres i opptak her).

Derfor, et lite forsøk på å si noe om hva arbeid med myndighetskontakt innebærer.

Det norske demokratiet har gjennom lang, lang tid hatt kontakt og dialog mellom myndigheter og interessegrupper som en del av sin helt grunnleggende virkemåte. Noen dagsaktuelle eksempler på dette er forhandlingene om en ny IA-avtale, det såkalte treparts-samarbeidet mellom arbeidslivets parter og myndighetene, brukergruppers formelle og uformelle påvirkning og styring av sosiale ordninger og velferdsgoder. Kort sagt, hele vårt representative demokrati bygger på at den som har sterke, tydelige og legitime (sær-)interesser i en en sak skal ha anledning til å komme til orde, i en dialog med folkevalgte styresmakter før en endelig beslutning fattes.

De aller tyngste og best organiserte interessene har engasjert mange kompetente mennesker til å følge opp denne aktiviteten daglig, men mange helt legitime interesser har ikke så store ressurser, og vil i utgangspunktet kunne ha problemer med å komme til ordet. Derfor søker de også rådgivning og assistanse, for eksempel fra pr-byråer og lobbyister.

Mer mystisk er det ikke.

Hjelpen består som oftest i råd om timing av fremstøt mot politiske myndigheter, tilrettelegging av budskap og formidling av kontakt mellom partene. De som vil ha realisert sin boligdrøm, utvikle et eiendomsprosjekt eller er avhengige av en offentlige løyve eller tillatelse er som oftest eksperter på sitt fag, og kan sin virksomhet, og har ikke ekspertise om politiske, byråkratiske prosesser. Det er her en god lobbyist kan være til god hjelp.

Det er verken mystisk eller umoralsk.

Når man hører på de mest rabiate utsagnene som har vært i debatten får man inntrykk av at lobbyisme handler om underhånds metoder, nærmest utpressing og bruk av pengemakt for å få igjennom beslutninger. Slik fungerer heldigvis ikke norsk politikk. En lobbyist kan hjelpe sin oppdragsgiver til å komme i kontakt med de som skal ta en beslutning, på det rette tidspunktet for når beslutningen i realiteten blir tatt, men det vil til syvende og sist, alltid være argumentenes tyngde som er avgjørende, ikke andre forhold.

Et stadig påstått problem i debatten er at lobbyister fører til hemmelighold om hvem som påvirker hvem. Dette problemet virker søkt og konstruert. Når en lobbyist opptrer og har direkte kontakt med beslutningstakere på vegne av en oppdragsgiver vil det være helt merkelig og kontraproduktivt om ikke vedkommende er fullstendig åpen og tydelig omkring hvem man jobber for. Det er i alle fall min erfaring, og min praksis. Jeg har ingen problemer med å ønske velkommen et lobbyregister. Enhver som jobber seriøst med myndighetskontakt vet selvsagt at alt man foretar seg i denne kontakten må man kunne stå ved i full offentlighet - så ja takk til registrering, det er intet problem.

Så kan selvsagt enkelte ønske seg et råd i fortrolighet, og selv stå for all kontakt og dialog med myndighetene. Det må det være lov til å gjøre uten at forholdet til rådgiveren skal «outes».

Kort sagt - hele denne debatten virker bare merkelig.

Den tar utgangspunkt i en virkelighetsoppfatning som nesten virker paranoid, og som er milevidt unna den virkelighet de som jobber profesjonelt med myndighetskontakt befinner seg i. Lobbyister har vel akkurat like mye eller lite moral som folk flest. Vendingen og formen på den del innlegg i denne debatten kan vanskelig forklares med annet enn at fortsatt er det mange med tilknytning til Ap som er fryktelig skuffet over at Bjarne Håkon Hansen valgte pr-bransjen, i stedet for å bli fylkesmann.

Arent Kragh
Kommunikasjonsrådgiver i Nor PR

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Mest lest på Økonomi

Annonsebilag