*Nettavisen* Økonomi.

Hellas og eurolandene leter etter hastelån

Hellas trenger rundt 12 milliarder euro i raske lån for å kunne dekke inn utgifter og avdrag de kommende ukene. Foto: Jean-paul Pelissier (Reuters)

Hellas trenger 12 milliarder euro i akuttlån for å overleve sommeren. Å avgjøre hvor pengene skal hentes fra, er en komplisert affære.

14.07.15 12:48

Allerede mandag trenger Hellas de første 7 av i alt 12 milliarder euro, ifølge avisen Financial Times.

Da forfaller blant annet et avdrag på 3,5 milliarder euro – drøyt 31 milliarder kroner – til Den europeiske sentralbanken ESB, en regning grekerne er nødt til å betale for å holde seg flytende.

LES OGSÅ: Eurogruppen uenig om akuttlån til Hellas

De 19 eurolandene er enige om en plan for hvordan Hellas kan få nye lån på inntil 86 milliarder euro de neste årene. Men strenge vilkår betyr at pakken trolig ikke er på plass på en god stund.

Grekerne trenger derfor en umiddelbar låneutbetaling for å dekke utgifter og avdrag de kommende ukene, kalt ei økonomisk «bru».

LES OGSÅ: Fransk-tysk samarbeid avgjørende for Hellas-avtale

Uenighet

Ett av alternativene er å ta i bruk EUs gamle krisefond EFSM. Der står det fortsatt rundt 11 milliarder euro, og både Frankrike og EU-kommisjonen ønsker denne løsningen.

Men britene vil ikke bruke et EU-fond til å redde euroen. De viser til at det har vært enighet om ikke å bruke fondet igjen etter at både Irland og Portugal fikk bistand herfra.

LES OGSÅ: Storbritannia vil ikke bidra til Hellas-pakke

– La meg være helt klar. Storbritannia er ikke i euroen, så tanken om at britiske skattebetalere skal risikere noe for denne avtalen, er uaktuelt. Eurogruppen må ta regningen selv, sa finansminister George Osborne før et møte med EU-kolleger i Brussel tirsdag.

Utfordringer

Britene trenger imidlertid støtte fra andre EU-land om de skal kunne stoppe ny bruk av fondet. De ser ut til å få det fra blant andre Sverige, mens Danmark holder seg avventende.

LES OGSÅ: Varoufakis: – Avtalen er en ny Versailles-traktat

Eksperter og embetsverk jobber på spreng for å finne en løsning, og eurogruppen holder telefonkonferanse igjen tirsdag eller onsdag for å prøve å få til en ordning.

– Vi ser på alle fondene vi eventuelt kan bruke, men alle ser ut til å ha vanskeligheter eller juridiske utfordringer, sier eurosjef Jeroen Dijsselbloem.

Andre løsninger kan ifølge FT være bilaterale lån til Hellas fra euroland eller bruk av overskudd fra greske obligasjoner i ESB.

Det kan også bli aktuelt å ta av EUs utviklingsmidler, penger som egentlig er ment å gå til offentlige byggeprosjekter.

Økonomer tror ikke Hellas har nok å privatisere

To av tre økonomer mener det kan bli vanskelig for Hellas å oppfylle kravet om selge offentlige eiendeler for 50 milliarder euro.

I avtalen som Hellas har inngått med kreditorene, står det at landet skal opprette et uavhengig privatiseringsfond. Privatisering skal skaffe til veie 50 milliarder euro, nesten 450 milliarder norske kroner, til den bunnskrapte greske statskassa.

Men i en meningsmåling som Reuters har gjennomført, svarer 35 av 53 økonomer at de ikke tror det vil være mulig å få inn et slikt beløp.

50 milliarder euro utgjør en femdel av den greske økonomien. Tidligere forsøk på å selge halvparten så mye har ikke fungert.

– Det er svært optimistisk, sier økonom Nick Stamenkovic, ifølge Reuters.

– Hva skal de selge? Kreta? spør en annen.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.